Trendene du bør å vite om
Den gamle mayakulturen er kjent for en sofistikert kultur, komplekse ritualer og intrikate forhold til den naturlige verden. Blant de mest gåtefulle ritualene var ofring av mennesker, ofte utført for å blidgjøre gudene, samt sikre gode avlinger og opprettholde kosmisk balanse. I flere tiår har forskere gjort antagelser om ofrene, og trodd at de ble valgt av spesifikke grunner. Men etter at arkeologer oppdaget menneskelige levninger som deretter ble brukt til DNA-analyse, har disse synspunktene blitt utfordret.
Denne analysen avdekket ikke bare en helt ny forståelse om offerritualene til Mayane, men reiste også nye spørsmål om ofrenes liv og den varige arven fra denne eldgamle sivilisasjonen. Nysgjerrig? Klikk deg gjennom dette galleriet for å se hvordan denne eldgamle kulturen valgte menneskene som skulle ofres til gudene.
Menneskeofring hadde dyp religiøs betydning i mayakulturen, siden det var en hellig ofring til gudene. Mayaene trodde at blodet og livskraften til ofrene ga næring til gudene, og sørget for kosmisk balanse og fortsettelsen av de naturlige syklusene.
Menneskeofring hadde også politiske faktorer, da herskere brukte det til å demonstrere makt og guddommelig gunst. Ved å tilby fanger eller fiender til gudene, forsterket mayalederne sin autoritet og helligheten til deres styre i det hierarkiske samfunnet.
Ofringer var nært knyttet til astronomiske hendelser og sykluser i jordbruket, og tilpasset ritualer med jevndøgn, solhverv og plante- eller høstingstider. Disse ritualene ble antatt å sikre kosmisk harmoni og for å blidgjøre guder som Kukulkan eller Chaac.
Menneskeofring har blitt avbildet i mange mayakunstverk, og har også blitt nevnt i tekster fra den klassiske epoken (200–900 evt.) og den postklassiske epoken (900–1524 evt.).
I dag er det bare tre mayabøker som har overlevd og kan dateres til før slaget ved Tenochtitlán i 1521, som ble nederlaget til det aztekiske imperiet mot det spanske imperiet og slutten av den sene postklassiske perioden i Mesoamerika. En av disse bøkene er Madrid kodeks.
Madrid-kodeksen inneholder hovedsakelig almanakker og horoskoper som ville blitt brukt av Maya-prester i deres seremonier og ritualer. Disse inkluderte menneskeofringer og hvordan de kunne brukes til å påkalle nedbør.
Mange av bevisene arkeologene har fra offertitualene til Mayaene, er hentet fra kodeksene, som Madrid-kodeksen. Av og til brukes genetisk materiale når det er tilgjengelig. Nylige DNA-funn har imidlertid reist nye spørsmål om hvordan Mayaene valgte sine ofre.
I 1967 oppdaget arkeologer levninger i en underjordisk sisterne nær Chichén Itzá, en av de mektigste byene i mayasivilisasjonen. Disse restene, som strekker seg over 800 år, ga et ekstraordinært innblikk i offerritualene til denne eldgamle kulturen.
Arkeologer trodde lenge at Mayaene ofret hovedsakelig kvinner. Nylig DNA-analyse av alle 64 sett med menneskelige levninger, avslørte imidlertid at sisternen inneholdt levninger bare av gutter i alderen tre til seks år.
DNA-analyse avslørte at mange av guttene var nært beslektet, og at minst en fjerdedel av ofrene var brødre eller søskenbarn. Dette reiser spørsmål om familiære bånd spilte en bevisst rolle i utvelgelsen av ofrene.
Blant levningene fant forskerne to sett med eneggede tvillinger, en svært uvanlig forekomst. Sjeldenheten til slike tvillinger, kombinert med inkluderingen, antyder en symbolsk eller åndelig betydning knyttet til mayamytologi og religiøs tro.
Arkeologer har hevdet at begravelser som de som ble funnet i sisternen, oftest var forbundet med fruktbarhetofringer i den mesoamerikanske sivilisasjonen. Disse inneholdt typisk kvinnelige ofre, der hjertene ble lagret i krukker som den som er avbildet.
Sisternen ble brukt til mer enn 100 begravelser av ofre i over 800 år, først og fremst mellom 500 evt. og 1300-tallet. Eksperter mener at stedet hadde en varig åndelig og rituell betydning for den gamle mayasivilisasjonen.
Arkeologene er usikre på hvor utbredt menneskeofring virkelig var i mayasivilisasjonen, selv om spanske nedtegnelser fra tidlig på 1500-tallet beskrev utbredelsen etter at conquistadorene ankom mayaterritoriet.
Det antas nå at Mayaene hovedsakelig praktiserte menneskeofringer bare i de senere stadier av sivilisasjonen. Dette ble gjort for å søke gudenes gunst for regn, for fruktbare avlinger, eller til og med for å vinne i krig.
Mesoamerikansk mytologi har ofte tvillinger som et sentralt tema i Popol Vuh, en hellig tekst som beskriver historien og mytologien til K'iche'-folket fra de tidligste periodene av mayasivilisasjonen. Teksten ble opprinnelig bevart gjennom muntlig tradisjon, men ble siden nedtegnet av europeiske oppdagere.
Popol Vuh inkluderer en historie om tvillinger som het Hun-Hunahpú og Vucub-Hanahpú, som steg ned i underverdenen for å spille et ballspill med gudene. De ble til slutt ofret etter å ha blitt beseiret.
Til tross for at han var død, klarte hodet til Hun-Hunahpús å gjøre en jomfru gravid, noe som resulterte i fødselen av «Heltvillingene», Hunahpú og Xbalanqué. Tvillingene hevnet senere faren ved å vinne et ballspill mot gudene, men dette ble først gjort etter at de tapte gjentatte ganger, ble ofret og gjenoppsto i prosessen.
Mayaene så på huler og underjordiske grotter som inngangsporter til underverdenen. Plasseringen av levninger etter gutter på slike steder, kan ha vært knyttet til ritualer som søker guddommelig gunst eller gjenspeiler mytiske reiser som heltetvillingene.
Mayaene utførte menneskeofringer for å sikre gode avlinger, nedbør og guddommelige velsignelser. Begravelsen av unge gutter kunne ha symbolisert deres tilknytning til maisavlingen og syklusen i jordbruket, som var sentral for overlevelse og kosmologi.
Eksperter har også en teori om at slektninger ble valgt som offerpartnere, fordi tvillinger ikke alltid var lett tilgjengelige. Tross alt forekommer eneggede tvillinger bare i omtrent 0,4 % av fødslene, så det var vanskelig å finne tvillinger.
Oppdagelsen av familiære relasjoner blant ofrene reiser også spørsmål om hvorvidt enkelte familier var ansvarlige for å gi offergaver. Ytterligere DNA-analyse er nødvendig, men denne praksisen kan reflektere nedarvede forpliktelser eller utmerkelser knyttet til spesifikke slektsforhold i mayasamfunnet.
Moderne mayaer på Yucatán-halvøya i Mexico viser genetisk kontinuitet med de som ble ofret. Dette beviser at guttene ble valgt fra lokalsamfunn i stedet for fjerne utposter av mayaimperiet.
DNA-analysen fremhevet også forskjeller mellom eldgamle og moderne mayagenetikk, og viste tilpasninger i moderne populasjoner til sykdommer i kolonitiden som salmonella enterica.
Salmonella enterica ble introdusert for mayapopulasjoner under den spanske kolonitiden, sannsynligvis i løpet av 1500-tallet. Disse funnene beviser at europeisk kontakt i Amerika skapte dyptgripende biologiske endringer blant urbefolkningen.
Ved å analysere DNA, har vi i dag utvidet forståelsen av Mayaenes dype tilknytning til deres mytologi og åndelige tro. Disse oppdagelsene fortsetter å forme synet på en av historiens mest fascinerende og komplekse sivilisasjoner.
Kilder: (National Geographic) (CNN) (Science News) (Britannica)
Hvordan valgte mayaene ut menneskene som skulle ofres?
Undersøkelsen av levninger har utfordret en langvarig overbevisning om mayasivilisasjonen
LIVSSTIL Historie
Den gamle mayakulturen er kjent for en sofistikert kultur, komplekse ritualer og intrikate forhold til den naturlige verden. Blant de mest gåtefulle ritualene var ofring av mennesker, ofte utført for å blidgjøre gudene, samt sikre gode avlinger og opprettholde kosmisk balanse. I flere tiår har forskere gjort antagelser om ofrene, og trodd at de ble valgt av spesifikke grunner. Men etter at arkeologer oppdaget menneskelige levninger som deretter ble brukt til DNA-analyse, har disse synspunktene blitt utfordret.
Denne analysen avdekket ikke bare en helt ny forståelse om offerritualene til Mayane, men reiste også nye spørsmål om ofrenes liv og den varige arven fra denne eldgamle sivilisasjonen. Nysgjerrig? Klikk deg gjennom dette galleriet for å se hvordan denne eldgamle kulturen valgte menneskene som skulle ofres til gudene.