Prøver du å gå ned i vekt? Da kan blått være fargen for deg!
Apostelen Peter, er en av kristendommens mest fremtredende skikkelser. Derfor har mysteriet rundt hans død og siste hvilested, fengslet troende og historikere i århundrer. Peterskirken i Vatikanstaten, et arkitektonisk vidunder og åndelig episenter, antas å være stedet der Peter er begravet, under den enorme kuppelen. Likevel, bakenfor dette storslåtte narrativet, ligger det en labyrint av tvil, arkeologiske undersøkelser og teologiske intriger.
Gjennom århundrene, er det mange som har lurt på om skjelettet til apostelen faktisk ligger begravet her. Den katolske kirken har jobbet med å finne sannheten i saken. fascinert? Klikk deg gjennom dette galleriet for et dypere innblikk i hva forskerne har gjort for å finne levningene til apostelen Peters.
Apostlene Peter og Paulus kom til Roma da Nero var keiser (ca. 54–68 evt.), og fant et lite, men aktivt kristent fellesskap. I helgene forkynte de to i synagoger og hjemme hos folk, og styrket det tidlige kristne grunnlaget i byen.
Peter og Paulus var to av Jesus sine 12 disipler. Peter var en fisker før han møtte Jesus, mens Paulus var en fariseer som ble misjonær. Fariseere var de som forfulgte kristne.
Den store brannen i Roma i 64 evt. ga Nero en grunn til å forfølge de kristne ved å gi dem skylden for katastrofen. Det ble organisert brutale offentlige henrettelser, og Peter og Paulus omkom sannsynligvis i denne perioden.
Tradisjonen sier at Peter ble korsfestet opp ned etter eget valg, siden han ikke mente seg verdig til å dø på samme måte som Jesus. Peters død står som en sterk historie i kristendommen, men hendelsene rundt begravelsen er langt mindre klare og forblir et mysterium for historikere og forskere den dag i dag.
Peters gjerninger (en tidlig apokryfisk tekst skrevet rundt 400 evt.) hevder at Peter ble gravlagt i Vatikanområdet. Mystiske skikkelser skal ha hjulpet til med å begrave ham i hemmelighet nær et terebintre (terpentintre) i den gamle nekropolisen.
Peters første grav var enkel og lite prangende, men det kristne samfunnet som stadig vokste seg større, opphøyde gravstedet til et pilegrimsmål. For å bevare graven, ble det lagt til flere steiner, og senere ble det konstruert et minnemonument.
Gaius, en tidlig kirkefigur, skrev rundt år 200 evt. om «trofeene» til Peter og Paulus (ordet «trofé» ble brukt om graver laget for kristne martyrer). Gaius indikerte to plasseringer av trofeer: Peters grav på Vatikanhøyden og Paulus på Via Ostiense.
Etter hvert som kirken i Roma vokste seg større og ble rangert høyere enn andre kirker, vokste også interessen for Peters grav. på 100-tallet ble det utviklet en teori som sa at Peters autoritet ble gitt ham av Jesus Kristus selv, siden han ble gitt nøklene til himmelriket.
På 100-tallet ble et monument (senere kjent som Gaius-trofeet) bygget over Peters antatte grav, men Peters opprinnelige gravsted og Gaius-trofeet ble ytterligere tilslørt i de kommende århundrene.
Keiser Konstantin I (306–337 evt.) valgte stedet til Peters gravsted for en ny basilika for å styrke prestisjen til kristendommen. Den enorme konstruksjonen var ment å være et symbol på tro og makt, den ble bygget på en plattform over nekropolisen.
Gravene og mausoleene i området var beskyttet av hellig lov. Under byggingen ble gravene fylt ut med jord istedenfor å fjernes helt slik at de kunne bevares. Basilikaen ble bygget på toppen.
Under byggingen av basilikaen ble Memoria Petri bygget over Gaius-trofeet. Den eneste kjente visuelle avbildningen av monumentet vises på en kiste fra 500-tallet kalt Samagher-skrinet.
På 1500-tallet ble Peterskirken gjenoppbygd i sin nåværende renessansestil. Denne nye versjonen innebar å inkludere enda en plattform og lage hvelv som skilte de gamle og nye konstruksjonene som dannet Vatikangrottene. Mange paver ble senere gravlagt her.
Gjenoppbyggingen av basilikaen innebar også konstruksjonen av pavens alter, som ble bygget over Memoria Petri. Søylene på alteret fikk samme utforming som de på det originale minnesmerket.
I 1939 startet pave Pius XII et prosjekt for å åpne Vatikanets grotter for publikum til arkeologiske utgravninger som avdekket romerske graver. Funnene vakte betydelig kirkelig og akademisk interesse, ettersom mange forsøkte å bekrefte om Peters grav virkelig lå under alteret.
Utgravningen var utrolig sensitiv for kirken. Siden 1500-tallet har protestanter utfordret ideen om Peters tilstedeværelse i Roma, og til og med den tyske presten Martin Luther tvilte åpenlyst på påstanden. Den katolske kirken ble presset for å bekrefte denne hovedtradisjonen, mens både kritikere og troende fulgte nøye med.
Etter hvert som arkeologer gikk dypere, fant de en konstruksjon under alteret som passet til beskrivelser av Gaius-trofeet. Pave Pius XII erklærte med tillit at Peters grav ble funnet, men forskerne forble usikre.
Utgravningene tok mer enn ti år å fullføre, hvor 22 graver som tilhørte den gamle romerske nekropolis ble identifisert og restaurert. Gravene var utrolig godt bevart.
Mens de gravde ut under Gaius-trofeet, kom arkeologer over et underjordisk hulrom som de antok var Peters grav. Imidlertid fant de bare mynter etterlatt av pilegrimer, og noen få skjelettrester utenfor selve graven. Knoklene ble flyttet andre steder.
Til tross for Vatikanets entusiasme, erkjente pave Pius XII i 1950, at det var umulig å bevise at knoklene tilhørte Peter. Likevel la han vekt på den historiske betydningen av selve graven og utformet funnene som åndelig definitive snarere enn vitenskapelig.
Ved siden av beinrestene og myntene ble det også avdekket en vegg av kristne symboler og graffiti. De ble datert tilbake til tiden for keiser Konstantins konstruksjon, men de var vanskelige å lese og tolke. Graffitien har siden blitt kalt Vegg G.
Forskere studerte graffiti-veggen i håp om å knytte den til Peter, og de avdekket skjulte meldinger fra forfulgte kristne troende. Etter nøye analyse dekodet forskerne over 20 kristne symboler og setninger, som de hevdet var skrevet til ære for apostelen Peter.
Forskningen avslørte også skjelettrestene som ble funnet tidligere og som var blitt oversett. Levningene ble undersøkt på nytt og det ble oppdaget at de tilhørte en eldre mann. Den prestisjefylte innpakningen av lilla ull antydet at levningene ble behandlet med stor ærbødighet.
Analyse av ullstoffet, sammenvevd med gull, antydet at levningene var gravlagt her av spesielle årsaker. Forskerne mente dette indikerte Peters ærede status, og kunngjorde funnene med stor selvtillit. Men kritikere stilte spørsmål ved om funnene virkelig beviste noe.
I 1968 erklærte pave Paul VI at knoklene tilhørte Peter. Forskningen ga troverdighet, men tvilen vedvarte fortsatt. Til tross for pavens uttalelse, var det flere som ikke var overbevist og hevdet at det var for mange hull i bevisene til å anse det som et definitivt bevis på Peters identitet.
Under utgravningene fant de et fragment av graffitien (som inneholdt greske bokstaver). Teksten var ufullstendig, men arkeologer gjenopprettet den som PETROS ENI ("Her er Peter"). Noen forskere var imidlertid uenige, og hevdet at den motsatte betydningen også kan komme fra den ufullstendige inskripsjonen: PETROS ENDEI ("Peter er ikke her").
Selv om det virker logisk at Peters gravsted ble et æret minnesmerke, er det fortsatt usikkerhet om hvorvidt de oppdagede levningene tilhører ham. Inngangen til St. Peters grav markerer et område gjennomsyret av kristen ærbødighet, men det ultimate beviset på hans tilstedeværelse forblir usikkert.
Vatikanet opprettholder en delikat balanse mellom religiøs tro og empiriske bevis. Til tross for intense anstrengelser for å bekrefte Peters begravelse, har forskerne fremdeles ikke funnet definitive bevis. Debatten er fortsatt levende blant forskere, troende og skeptikere.
I århundrer var Vatikanets nekropolis et aktet sted, men moderne arkeologi har både støttet og stilt spørsmål ved mange av kirkens eldgamle påstander. Åndelig tradisjon og vitenskapelig gransking vil fortsette å kjempe gjennom tiårene mens de prøver å forstå hva som skjedde med kroppen til apostelen Peter.
Kilder: (National Geographic) (Britannica) (Basilica di San Pietro)
Er apostelen Peter faktisk gravlagt under Vatikanet?
Noen forskere er ikke sikre på hva de skal tro
LIVSSTIL Peter
Apostelen Peter, er en av kristendommens mest fremtredende skikkelser. Derfor har mysteriet rundt hans død og siste hvilested, fengslet troende og historikere i århundrer. Peterskirken i Vatikanstaten, et arkitektonisk vidunder og åndelig episenter, antas å være stedet der Peter er begravet, under den enorme kuppelen. Likevel, bakenfor dette storslåtte narrativet, ligger det en labyrint av tvil, arkeologiske undersøkelser og teologiske intriger.
Gjennom århundrene, er det mange som har lurt på om skjelettet til apostelen faktisk ligger begravet her. Den katolske kirken har jobbet med å finne sannheten i saken. fascinert? Klikk deg gjennom dette galleriet for et dypere innblikk i hva forskerne har gjort for å finne levningene til apostelen Peters.