En ærverdig profet med et guddommelig oppdrag og en uferdig historie
- januar 2015 stormet to bevæpnede menn kontoret til satireavisen Charlie Hebdo i Paris og drepte 11 mennesker. En 12. person ble drept utenfor lokalet like etterpå. Drapene skulle markere de tre første dagene med terrorangrep i den franske hovedstaden. Dagen etter døde ytterligere fem uskyldige ofre i en relatert hendelse.
Drapene på de ansatte hos Charlie Hebdo sjokkerte hele Frankrike og store deler av verden. Angrepet førte til landesorg, uttrykt i en bølge av «Je Suis Charlie» ("Jeg er Charlie"), i solidaritet med ofrene.
Charlie Hebdo gis ut fortsatt den dag i dag, nå med en spesiell minneutgave som for tiden er i salg for å markere det dystre jubileet. Det har gått 10 år, og det er vel verdt å minne oss selv på hva som førte til disse fryktelige angrepene, og hvordan verden reagerte.
Klikk deg gjennom og gjenopplev igjen 7. januar 2015, en dag som for alltid har brent seg fast i den kollektive bevisstheten i Frankrike.
Det er publisert en spesialutgave av den franske satireavisen Charlie Hebdo, for å markere at det er 10 år siden terrorangrepet. Minneutgaven av Charlie Hebdo, nummer 1694, er et dobbeltopplag på 32 sider. 300 000 eksemplarer er trykket og ble solgt 7. januar 2025 i to uker til 5 euro.
Minneutgaven i forbindelse med 10-årsdagen, handler om Charlie Hebdos hovedtema, nemlig ytringsfrihet.
Sjefredaktøren hos Charlie Hebdo, Gérard Biard, sa i et nylig intervju at «de drepte ikke Charlie Hebdo», og la til at «vi vil at tidsskriftet skal vare i tusen år.»
De tragiske hendelsene for 10 år siden utspant seg 7. januar 2015, da brødrene Chérif og Saïd Kouachi stormet kontorene til Charlie Hebdo i Paris.
De gikk inn i lokalene i Rue Nicolas-Appert og drepte 11 mennesker som gjengjeldelse for de satiriske tegneseriene av profeten Muhammed.
De døde var blant Frankrikes mest berømte journalister og tegneserieskapere og inkluderte visesjefredaktør Bernard Maris, Georges Wolinski, Jean Cabut (Cabu), Stéphane Jean-Abel Michel Charbonnier (Charb), Bernard Jean-Charles Verlhac (Tignous) og Philippe Honoré ( Honoré). Ikke avbildet ble spaltist Elsa Cayat, kopiredaktør Mustapha Ourrad, Charbs livvakt Franck Brinsolaro og reiseskribent Michel Renaud også drept i bygningen, i likhet med Frédéric Boisseau, en vedlikeholdsarbeider drept i lobbyen.
En annen person, politibetjent Ahmed Merabet, ble drept da han lå såret på fortauet utenfor. Mange andre ble såret i massakren.
Drapspersonene stakk fra åstedet i en fluktbil. Kort tid etter startet en enorm jakt etter de mistenkte.
Politiet identifiserte raskt de to mistenkte som franske statsborgere født i Paris av algeriske immigranter. Begge var tilknyttet al Qaida.
Politienheter gjennomsøkte leiligheter i Île-de-France-regionen, i Strasbourg og i Reims. De søkte deretter på Corcy 8. januar etter at en av fluktbilene ble oppdaget.
Jakten konsentrerte seg senere om Picardie, spesielt området rundt Villers-Cotterêts og landsbyen Longpont, etter at de mistenkte ranet en bensinstasjon i nærheten.
Den 9. januar møttes enheter fra spesialstyrkene og væpnet politi sammen på et industriområde i Dammartin-en-Goële, der de mistenkte fra Charlie Hebdo-massakren holdt et gissel.
Kouachi-brødrene hadde holdt seg inne på et lager, og det ble en lengre operasjon. Beleiringen varte i åtte til ni timer, og endte først da begge de mistenkte døde i en skuddveksling med politiet. Gisselet ble løslatt uskadd.
Under konflikten i Dammartin-en-Goële, hadde en annen jihadist som het Amedy Coulibaly skutt en politielev før han tok gisler i en jødisk kosher-butikk i området Porte de Vincennes i Paris.
Inne i butikken drepte Coulibaly fire jødiske ofre, tre kunder og én ansatt, og forlangte at gjerningspersonene fra Charlie Hebdo, Kouachi-brødrene, ikke ble skadet.
Til slutt satte spesialstyrker i gang et angrep på matbutikken. Coulibaly ble drept og alle de 15 gislene ble reddet.
I kjølvannet av angrepene kom anslagsvis én million mennesker sammen i Paris sentrum til en «solidaritetsmarsj», i empati med de 17 ofrene i terrorangrepene.
Slagordet «Je Suis Charlie» («Jeg er Charlie») ble adoptert av tilhengere av ytringsfrihet og pressefrihet etter skytingen. Frankrikes muslimske ledelse fordømte skarpt skytingen mot det satiriske ukebladet i Paris og matbutikken som også ble angrepet.
Triumfbuen fungerte som en monumental plakat der slagordet ble projisert.
Raskt ble «Je Suis Charlie» et samlingsrop utenfor franske grenser. I Spania samlet folk seg med plakater seg foran Frankrikes ambassade i Madrid.
I USA ble Empire State Building opplyst i fargene til det franske flagget, som en hyllest til de som mistet livet. Lyset på det ikoniske byggverket ble dempet i fem minutter.
Muslimske grupper samlet seg ved Brandenburger Tor for å minnes ofrene for terrorangrepene i Paris, og var enstemmige i sin fordømmelse av terroraksjonene i Paris gjennomført av islamske ekstremister.
I London fylte folkemengdene Trafalgar Square for et solidaritets- og minnemøte som svar på grusomhetene.
En blomsterhyllest ble vist på rekkverk etter ett minutts stillhet foran det franske konsulatet i Istanbul, Tyrkia.
En måned etter skytingen i januar, var Charlie Hebdo igjen til salgs i aviskiosken, og februarutgaven i 2015 proklamerte: «C'est Reparti!» (Når er vi i gang igjen!)
16. desember 2020 dømte en fransk domstol 14 medskyldige i forbindelse med angrepene i 2015. En mistenkt, Hayat Boumeddiene (bildet), den tidligere partneren til Coulibaly, var en av de tre mistenkte som ble stilt for retten i fravær. Hun antas å ha rømt til Syria og sluttet seg til ISIS.
I september 2020 angrep Zaher Hassan Mahmood, en pakistanskfødt terrorist, to personer med en kjøttøks utenfor de tidligere kontorene til Charlie Hebdo, uvitende om at avisen hadde forlatt lokalene etter angrepet i 2015. Denne skissen fra rettsaken tegnet 6. januar 2025 viser tiltalte, nest til høyre, under rettssaken for drapsforsøk ved Juvenile Assize Court i Paris.
I dag pryder et veggmaleri av kunstneren Christian Guemy. Det er dedikert til de ansatte i avisen Charlie Hebdo som ble drept i 2015, en vegg nær de tidligere kontorene i Rue Nicolas-Rupert.
Over hele Paris fungerer, er det en minneplakett med navnene til ofrene på fasaden til det jødiske supermarkedet Hyper Cacher, som nok en påminnelse om angrepene.
Kilder: (Frankrike 24) (The Guardian) (Time) (BBC)
7. januar 2015 stormet to bevæpnede menn kontoret til satireavisen Charlie Hebdo i Paris og drepte 11 mennesker. En 12. person ble drept utenfor lokalet like etterpå. Drapene skulle markere de tre første dagene med terrorangrep i den franske hovedstaden. Dagen etter døde ytterligere fem uskyldige ofre i en relatert hendelse.
Drapene på de ansatte hos Charlie Hebdo sjokkerte hele Frankrike og store deler av verden. Angrepet førte til landesorg, uttrykt i en bølge av «Je Suis Charlie» ("Jeg er Charlie"), i solidaritet med ofrene.
Charlie Hebdo gis ut fortsatt den dag i dag, nå med en spesiell minneutgave som for tiden er i salg for å markere det dystre jubileet. Det har gått 10 år, og det er vel verdt å minne oss selv på hva som førte til disse fryktelige angrepene, og hvordan verden reagerte.
Klikk deg gjennom og gjenopplev igjen 7. januar 2015, en dag som for alltid har brent seg fast i den kollektive bevisstheten i Frankrike.
Til minne om angrepene på Charlie Hebdo for 10 år siden
Frankrike er fremdeles «Je Suis Charlie»
LIVSSTIL Charlie hebdo
7. januar 2015 stormet to bevæpnede menn kontoret til satireavisen Charlie Hebdo i Paris og drepte 11 mennesker. En 12. person ble drept utenfor lokalet like etterpå. Drapene skulle markere de tre første dagene med terrorangrep i den franske hovedstaden. Dagen etter døde ytterligere fem uskyldige ofre i en relatert hendelse.
Drapene på de ansatte hos Charlie Hebdo sjokkerte hele Frankrike og store deler av verden. Angrepet førte til landesorg, uttrykt i en bølge av «Je Suis Charlie» ("Jeg er Charlie"), i solidaritet med ofrene.
Charlie Hebdo gis ut fortsatt den dag i dag, nå med en spesiell minneutgave som for tiden er i salg for å markere det dystre jubileet. Det har gått 10 år, og det er vel verdt å minne oss selv på hva som førte til disse fryktelige angrepene, og hvordan verden reagerte.
Klikk deg gjennom og gjenopplev igjen 7. januar 2015, en dag som for alltid har brent seg fast i den kollektive bevisstheten i Frankrike.