Landene som står i fare for å forsvinne
Når det kommer til hjernen vår, er det fortsatt mye vi ikke vet. Prosessene som skjer inne i hjernen er vanvittig komplekse, og forskere har bare så vidt bare skrapt i overflaten når det gjelder forståelsen av hjernen. Konseptet rundt hukommelse og hvordan vi husker ting, er intet unntak. Det er imidlertid fremlagt visse analyser som bidrag til å forstå det grunnleggende om hvordan hjernen fungerer.
Nysgjerrig? Sjekk ut dette galleriet for flere svar.
Det er nesten umulig å overdrive viktigheten av hukommelse. Uten å vite hva vi har gjort tidligere, kan vi ikke vite hva vi skal gjøre i fremtiden.
De psykologiske prosessene involvert i hukommelse er komplekse, og det finnes ulike modeller som ekspertene bruker for å analysere disse prosessene.
Noen forskere deler opp hukommelsen i en prosess som involverer fem hovedstadier: kode, lagre, gjenkalle eller huske, gjenfinne og glemme.
Hver av disse stadiene kan påvirkes av en rekke ytre faktorer, og hver av dem har en innvirkning på hvor godt informasjon blir husket.
Femtrinnsmodellen, er ikke den eneste måten å vurdere hukommelse, men den er et nyttig rammeverk for å forstå prosessen som ligger til grunn for hvordan vi lærer.
Den første fasen av hukommelse, koding, handler om å konvertere informasjon til et format som kan lagres i hjernen.
Koding er det som skjer når du legger merke til informasjon, for eksempel listen over varer på en handleliste og prøver å huske den.
Dette er et viktig trinn i hukommelsesprosessen, siden det gjør at vi kan hente frem informasjon på et senere tidspunkt.
Informasjon kan kodes på tre hovedmåter: visuelt, akustisk og semantisk. Hvis du koder visuelt, husker du ting ved å se dem for deg.
Hvis du derimot koder akustisk, husker du ting ved å gjenta dem for deg selv.
Forskning viser at det viktigste kodingssystemet for korttidshukommelse er akustisk, mens det for langtidshukommelse er semantisk (mening).
Uavhengig av teknikken, blir prosessen med koding alltid påvirket av ytre faktorer, som stress eller tretthet. Hvis du prøver å huske en handleliste når du er sliten, er den mye vanskeligere å huske enn om du er uthvilt og opplagt.
Den neste fasen i hukommelsesprosessen er lagring. Dette refererer til handlingen med å beholde informasjon i hukommelsen, slik at vi kan få tilgang til informasjonen senere.
Når vi lagrer informasjon, lager vi i egentlig en mental representasjon av den informasjonen i hukommelsen. Den kan være enten visuell, auditiv eller sensorisk.
Det finnes to forskjellige typer lagring: korttidshukommelse og langtidshukommelse. Begge har litt forskjellige funksjon.
Korttidshukommelse brukes til informasjon som vi bare trenger i en kort periode, kanskje noen timer, mens langtidshukommelse er for informasjon vi trenger å huske etter noen uker eller måneder.
Mens kapasiteten til korttidshukommelse er begrenset, er kapasiteten til langtidshukommelse praktisk talt ubegrenset. Informasjon kan overføres fra korttidshukommelse til langtidshukommelse, men prosessen er ikke perfekt.
Neste punkt er å huske eller gjenkalling, som er den ufrivillige prosessen med å hente frem informasjon fra hukommelsen. For at dette skal skje, må informasjonen allerede være kodet og lagret.
Det finnes to forskjellige typer gjenkalling, som i hovedsak er prosessen der vi «gjenopplever» hendelsen som opprinnelig ble lagret i hukommelsessystemet.
På den ene siden har vi fri gjenkalling, som skjer når vi henter frem informasjon uten noen ytre hint eller ledetråder.
På den andre siden har vi gjenkalling ved hjelp av ledetråder, som skjer når vi henter frem informasjon ved hjelp av eksterne ledetråder og/eller hint.
Igjen kan gjenkallingsstadiet av hukommelsen påvirkes av ulike eksterne faktorer, inkludert humør og følelsesmessig tilstand.
Neste steg er gjenfinning, som også innebærer å få tilgang til informasjonen som er lagret i hukommelsen. Forskjellen med dette stadiet i prosessen er at det er bevisst.
For eksempel, hvis du prøver å huske navnet på noen du møtte på en fest, må du hente den informasjonen fra der den ble kodet og lagret i hukommelsen.
Vi bruker ofte hentehint for å hjelpe oss med å finne informasjonen vi leter etter. For eksempel, hvis vi prøver å huske et navn, kan vi referere til noe som er unikt ved utseendet.
Gjenfinning er et avgjørende steg i dannelsen av langtidsminner, men evnen til å gjøre dette, er sterkt påvirket av faktorer som stress og tretthet.
Til slutt har vi glemsel, som er manglende evne til å hente informasjon fra hukommelsen. Det er en helt normal del av prosessen og er vanligvis ikke grunn til bekymring.
Igjen, det finnes to forskjellige typer glemsel. Retroaktiv interferens er det som skjer når ny informasjon forstyrrer vår evne til å huske gammel informasjon.
Proaktiv interferens er det som skjer når gammel informasjon forstyrrer evnen vår til å huske ny informasjon.
Det er mange grunner til at vi kan glemme informasjon, som for eksempel at vi ikke koder den riktig i utgangspunktet, eller følelsesmessige utfordringer med gjenfinning.
Kilder: (Verywell Mind) (Psychology Today)
Hva er de fem stadiene av hukommelse?
Et dypdykk i måten vi husker ting på
LIVSSTIL Psykologi
Når det kommer til hjernen vår, er det fortsatt mye vi ikke vet. Prosessene som skjer inne i hjernen er vanvittig komplekse, og forskere har bare så vidt bare skrapt i overflaten når det gjelder forståelsen av hjernen. Konseptet rundt hukommelse og hvordan vi husker ting, er intet unntak. Det er imidlertid fremlagt visse analyser som bidrag til å forstå det grunnleggende om hvordan hjernen fungerer.
Nysgjerrig? Sjekk ut dette galleriet for flere svar.