Alt du trenger å vite om dette interessante fenomenet
Den årlige termostatdebatten på kontoret er et kjent fenomen. Menn trives i et litt kjøligere miljø, mens mange kvinner gjerne tar på seg en genser. Denne gjentakende konflikten strekker seg selvfølgelig utover arbeidsplassen, og viser seg ofte i opphetede diskusjoner om termostater hjemme og behovet for ekstra pledd. Men finnes det en biologisk forklaring på denne forskjellige følsomhet for temperatur?
I dette galleriet skal vi utforske vitenskapen bak denne vanlige opplevelsen for å avdekke sannheten bak hvorfor kvinner kanskje er mer utsatt for kulde. Klikk deg videre for mer.
Med vinterkulden som setter inn, blir det gjerne uunngåelige hete diskusjoner om termostaten på kontoret og oppvarmingen hjemme.
Samtaler om likestilling har med rette stått i fokus, men ett interessant spørsmål gjenstår. Fryser kvinner egentlig mer enn menn? Dette er en vanlig oppfatning, i hvert fall anekdotisk, men hva sier vitenskapen om dette?
Det er mye som kan påvirke kroppstemperaturen, inkludert hva vi spiser og drikker, medisiner, tidspunkt på dagen og til og med stress. I tillegg er det registrert naturlige variasjoner mellom ulike aldersgrupper og kjønn.
Forskning utført av økonomen Thomas Chang ved University of Southern California, viser at kvinner ofte foretrekker varmere arbeidsmiljøer enn menn. Dette er ikke bare et fenomen på jobben, studier viser konsekvent at kvinner opplever kulde mer intenst, både innendørs og utendørs.
Mange dyrearter viser også temperaturpreferanser. Studier har vist at hannfugler og pattedyr ofte samles i kjøligere områder, som skygge, mens hunner og deres avkom vanligvis holder seg på varmere, solrike steder.
En teori foreslår at hunner blant pattedyrene utviklet en preferanse for varmere omgivelser for å ta bedre vare på avkommet. Når avkommet ikke klarer å regulere egen kroppstemperatur, gjør varmere klima det mulig for mødrene å hvile og gi varme mer effektivt, noe som gir dem en betydelig fordel for evolusjonen.
Når det gjelder mennesker, advarer Boris Kingma, en forsker innen menneskelig termisk ytelse ved det nederlandske instituttet for anvendt teknologi, mot forenklinger. Han understreker at temperaturpreferanser kan være delvis kjønnsbaserte, men det er ikke så enkelt som å si at «kvinner foretrekker varmere temperaturer.»
Kingma understreker at det faktisk er mye overlapping i det ideelle temperaturområdet for menn og kvinner. Han påpeker at eventuelle forskjeller er ganske subtile.
Han påpeker også at foretrukket temperatur varierer mye basert på aktivitetsnivå og bekledning. Kingma understreker at disse faktorene har en større innvirkning på temperaturpreferansene enn eventuelle metabolske forskjeller mellom kjønnene.
Selv om biologiske faktorer spiller en rolle, handler det ikke bare om kjønn. Forskning fra National Institutes of Health, har funnet ut at den ideelle temperaturen hovedsakelig påvirkes av et komplekst samspill av faktorer, inkludert metabolsk rate, kroppsoverflate og fettprosent.
Metabolsk rate beskriver hvor raskt kroppen forbrenner energi. Når den metabolske raten er høy, forbrenner vi mat raskere, genererer mer varme og har en høyere kroppstemperatur.
Kvinner har i gjennomsnitt en litt lavere metabolsk rate enn menn. Dette betyr at kvinnekroppen naturlig produserer mindre varme, noe som kan gjøre dem mer utsatt for å fryse. Studier har vist at metabolsk rate hos menn, vanligvis er rundt 23 % høyere enn hos kvinner, noe som bidrar til denne forskjellen.
Mennesker med mer muskelmasse forbrenner naturlig flere kalorier ved hvile og genererer mer kroppsvarme. En studie fra 2018 ved University of Cambridge, viste at muskelvev er mer effektivt til å holde på varme sammenlignet med kroppsfett.
Med tanke på at kvinner generelt har mindre muskelmasse enn menn, er det ikke overraskende at de kan oppleve kulde mer intenst.
Når vi blir eldre, mister vi naturlig muskelmasse, vanligvis rundt 10 % per tiår etter fylte 50 år. Dette muskeltapet bidrar til redusert varmeproduksjon, noe som gjør eldre mer utsatt for å fryse. Dr. Margarita Brida, kardiolog ved Royal Brompton Hospital, forklarer at også stoffskiftet blir tregere med alderen, noe som ytterligere reduserer varmeproduksjonen.
Kvinner har vanligvis et tykkere fettlag under huden, som kan skape en lett isolerende barriere og gjøre at huden føles kjøligere. Selv om fett gir isolasjon, kan det også fungere som en barriere som hindrer varmen fra kroppens kjerne i å nå ekstremiteter som hender og føtter.
Studier har vist at kvinner har en litt høyere kjernetemperatur enn menn, mens ekstremitetene kan være kaldere. Denne interessante observasjonen bidrar sannsynligvis til det gamle uttrykket «kalde hender, varmt hjerte».
Dr. Brida foreslår at kvinnekropper kan prioritere blodstrøm til vitale organer, som reproduktive organer, fremfor ekstremitetene. Denne omdirigeringen av blod bort fra hender og føtter kan bidra til at kvinner opplever kaldere ekstremiteter.
På grunn av høyere kjernetemperaturer er kvinnekropper vant til å være varme, noe som kan gjøre at de føler kulde mer intenst. Studier har vist at menn ofte synes komfortable temperaturer ligger rundt 22,2°C, mens kvinner vanligvis foretrekker temperaturer nærmere 25°C.
Hormonelle forskjeller mellom menn og kvinner spiller en betydelig rolle i hvordan de opplever temperatur. Østrogen kan spesielt utvide blodårene i ekstremitetene, noe som øker varmetapet. Progesteron kan trekke sammen blodårene i huden, og dermed redusere blodstrømmen til visse områder.
Hormonelle svingninger gjennom menstruasjonssyklusen kan påvirke en kvinnes temperaturregulering betydelig. Disse hormonelle endringene kan føre til kaldere ekstremiteter, der kvinners hender, føtter og ører ofte er rundt 3°C kaldere enn hos menn.
Kvinner kan oppleve økt følsomhet for kulde rundt uken etter eggløsning, når progesteronnivåene er på sitt høyeste. Dette skyldes at progesteron kan heve kjernetemperaturen litt.
Selv om forskning tyder på at kvinner kan oppleve kulde annerledes, gjenstår en sentral utfordring, det å finne den optimale temperaturen i fellesområder som kontorer, der alles produktivitet kan påvirkes.
En studie fra 2015 avdekket at mange kontortermostater er basert på utdaterte modeller for termisk komfort utviklet på 1960-tallet, som primært tok hensyn til den metabolske raten hos menn. Dette «kan forklare rapporter om at kvinner ofte føler seg kaldere på arbeidsplassen, eller setter hjemmets termostater høyere for å føle seg komfortable», sier Dr. Brida.
Studien fant også at disse utdaterte modellene kan overvurdere kvinners metabolske hastigheter med opptil 35 %, noe som potensielt kan bidra til at de føler ubehag.
Bedrifter kan investere i personlige komfortsystemer for å tilpasse seg individuelle temperaturpreferanser på arbeidsplassen.
Med apparater som skrivebordsvifter, oppvarmede stoler, pledd eller fotvarmere, kan de ansatte forbedre individuell komfort uten å påvirke andre. De er også ofte mer energieffektive enn sentrale klimaanlegg og kan forbedre tilfredsheten hos de ansatte.
For par med forskjellige temperaturpreferanser gir «den skandinaviske sovemetoden» (altså å sove med separate dyner) en praktisk og komfortabel løsning for individuell komfort.
Kilder: (National Geographic) (Australian Broadcasting Corporation) (Guy's and St Thomas' Specialist Care)
Er kvinner mer følsomme for kulde enn menn? Vitenskapen forklarer
Er det sannhet i stereotypen?
HELSE Biologi
Den årlige termostatdebatten på kontoret er et kjent fenomen. Menn trives i et litt kjøligere miljø, mens mange kvinner gjerne tar på seg en genser. Denne gjentakende konflikten strekker seg selvfølgelig utover arbeidsplassen, og viser seg ofte i opphetede diskusjoner om termostater hjemme og behovet for ekstra pledd. Men finnes det en biologisk forklaring på denne forskjellige følsomhet for temperatur?
I dette galleriet skal vi utforske vitenskapen bak denne vanlige opplevelsen for å avdekke sannheten bak hvorfor kvinner kanskje er mer utsatt for kulde. Klikk deg videre for mer.