Gjenopplev noen av de verste kidnappingene i nyere tid
Verden ville vært et veldig utrygt sted uten radar. Radar ble først unnfanget på slutten av 1800-tallet, og utviklet seg gjennom hele 1900-tallet som et viktig utstyr som ble brukt til deteksjon og navigasjon. Fra militære bruksområder, viste radar seg uvurderlig på en rekke andre felt, inkludert sivil luftfart, skipsfart og meteorologi. Men hvordan ble radaren oppfunnet, og hvem var pionerene som tok denne ekstraordinære deteksjonsteknologien videre?
Klikk deg gjennom galleriet og følg den fascinerende utviklingen av radar.
Det var forskningen til den tyske fysikeren Heinrich Rudolf Hertz på 1880-tallet, som viste at radiobølger ble reflektert av gjenstander av metall.
De banebrytende eksperimentene på elektromagnetisk stråling, beviste en tidligere teori fremsatt av den skotske fysikeren James Clerk Maxwell (1831–1879), om at både lys og radiobølger er eksempler på elektromagnetiske bølger.
Den tyske ingeniøren Christian Hülsmeyer, er faktisk mannen som er kreditert med oppfinnelsen av radar, selv om hans patent fra 1904 for apparatet han kalte et Telemobiloskop, ikke direkte kunne måle avstanden til et mål. Det var imidlertid det første apparatet som brukte radiobølger for å oppdage tilstedeværelsen av fjerne objekter som skip.
Første verdenskrig skapte et insentiv for utvikling av radarteknologi. En rekke europeiske nasjoner eksperimenterte med lydspeil for å oppdage lyden fra flymotorer på lengre avstander, men denne metoden viste seg stort sett upålitelig.
Ekte radarteknologi utviklet seg i løpet av de neste to tiårene. På 1930-tallet var britiske forskere Robert Watson-Watt og Arnold Wilkins banebrytende for bruken av radiosignaler for å lokalisere fly på lange avstander.
Det var Wilkins som foreslo at reflekterte radiobølger kan brukes til å oppdage fly.
For å bevise teorien, arrangerte Wilkins en demonstrasjon der signaler fra en BBC-kortbølgesender ble reflektert av et fly av typen Handley Page Heyford. demonstrasjonen ble en suksess.
Watson-Watt ledet utviklingen av en praktisk versjon av apparatet. Dette systemet, med kodenavnet Chain Home, omfattet en ring av varslingsradarer langs kysten, bygget av Royal Air Force (RAF).
Chain Home var det første varslingsradarnettverket i verden, og det første militære radarsystemet som fikk operativ status. Systemet ga viktig forhåndsinformasjonen som hjalp RAF i slaget om Storbritannia (Battle of Britain).
I 1940 ble fly identifisert av radaroperatører ved å bruke et system kjent som en Plan Position Indicator (PPI). Dette systemet indikerte ikke bare avstanden til et fly, men også kurs og fart kunne beregnes.
Samme år, 1940, utviklet den amerikanske marinen akronymet vi bruker i dag – RADAR (Radio Detection and Ranging).
Det var også under andre verdenskrig at radar på skip først ble brukt, installert i USS Semmes i 1941. I 1942 dukket de opp på mange amerikanske og britiske skip.
Etter andre verdenskrig stoppet radarutviklingen i Tyskland og Japan i flere år. Men for andre land, spesielt USA, Storbritannia og Sovjetunionen, hadde den kalde krigen ført med seg en ny presserende nødvendighet for å videreutvikle radarteknologi.
Nye og bedre radarsystemer dukket opp på slutten av 1940-tallet og utover 1950-tallet. Bemerkelsesverdig blant disse var Pulse-Doppler-radaren. Dette systemet, som fortsatt er i bruk i dag, bestemmer avstanden til et mål ved å beregne hastigheten på radarpulser, og bruker dopplereffekten til det returnerte signalet for å bestemme hastigheten på radarmålet. Dopplereffekten er oppkalt etter fysikeren Christian Doppler, som beskrev fenomenet i 1842.
En annen viktig utvikling var monopulsradaren, som brukte ekstra koding av radiosignaler for å gi nøyaktig retningsangivelse og radar følging.
Phased array-radaren brukte et arrangement av antenner for å lage en stråle av radiobølger for å følge flere mål samtidig. Først introdusert under andre verdenskrig, er disse radarsystemene fortsatt i bruk i dag.
En viktig utvikling innen radarteknologi på 1960-tallet var introduksjonen av MTI-radar (moving-target indication). Luftbåren MTI-radar til flydeteksjon ble utviklet for den amerikanske marinens Grumman E-2 «Hawkeye» varslingsfly (AEW) i løpet av denne epoken.
Det samme tiåret kom OHF (over-horizon)-radar, et missilradarsystem som kunne oppdage mål på svært lange avstander, typisk hundrevis til tusenvis av kilometer utenfor bak radarhorisonten. De første radarene designet for å oppdage ballistiske missiler og satellitter dukket også opp.
1970-tallet innledet den digitale radarens tidsalder. Denne nye teknologien gjorde signal- og databehandlingen i moderne radarer mer brukervennlige.
Radar rundet enda en ny milepæl på 1970-tallet, da teknologien ble tatt i brukt på romfartøy for fjernmåling av miljøet.
Foruten de åpenbare militære bruksområdene, revolusjonerte radaren sivile lufttrafikkkontrollsystemer (ATC). Eksperimenter i 1946 førte i 1952 til den første rutinemessige bruken for innflyging og avganger fra kommersielle flyplasser.
For sivil luftfart markerte radaren et stort skritt fremover, både teknisk i luften men ikke minst for sikkerhet. Men radar viste seg å være uvurderlig på en rekke andre felt, inkludert meteorologi, medisin og navigasjon til havs.
I meteorologi kan værmønstre identifiseres og spores ved hjelp av værovervåkingsradar (WSR) og Doppler værradar.
I forlengelsen er radar også brukt i satellitter for å produsere datagenererte kart over topografien til havområdene. Bildet her ble laget fra data samlet inn av satellitten Ocean Topography Experiment (TOPEX). Satellitten bruker en radarhøydemåler for å måle høydevariasjoner på havoverflaten som avslører detaljer om strømmer, virvler, havbunnens geologiske strukturer, vind og bølger.
Siden oppstarten på begynnelsen av 1940-tallet har maritime radarer blitt brukt til å lokalisere andre skip og land i et angitt område.
Som et viktig navigasjonshjelpemiddel for sjøfolk og de med fritidsbåter, bidrar radaren også til å oppdage hindringer og værsystemer, selv om sikten er null.
Et medisinsk radarsystem kan brukes til overvåking av vitale tegn og klinisk evaluering. For eksempel kan de eksternt måle periodiske bevegelser av brystveggen indusert av pust og hjerteslag.
Radarpistolen er en av de mest brukte radarenhetene i dag. Den ble oppfunnet på slutten av 1940-tallet for å måle hastigheten til objekter i bevegelse. Radarpistolen brukes ofte av politiet under trafikkontroller for å kontrollere hastigheten på kjøretøy i bevegelse.
Radarpistoler brukes også innen profesjonell idrett, for å måle hastigheten på ballen, enten i tennis, baseball eller cricket, og også andre idretter.
I dag er det elektromagnetiske spekteret et stadig mer omstridt krigsdomene. Avansert radarteknologi handler om å designe og teste etterretnings-, overvåkings- og rekognoseringssystemer for bruk på slagmarken.
Kilder: (Britannica) (SkyRadar) (ScienceDirect)
Den vidtrekkende historien til radar
Vi følger utviklingen av en av de viktigste oppfinnelsene i moderne historie
LIVSSTIL Radar
Verden ville vært et veldig utrygt sted uten radar. Radar ble først unnfanget på slutten av 1800-tallet, og utviklet seg gjennom hele 1900-tallet som et viktig utstyr som ble brukt til deteksjon og navigasjon. Fra militære bruksområder, viste radar seg uvurderlig på en rekke andre felt, inkludert sivil luftfart, skipsfart og meteorologi. Men hvordan ble radaren oppfunnet, og hvem var pionerene som tok denne ekstraordinære deteksjonsteknologien videre?
Klikk deg gjennom galleriet og følg den fascinerende utviklingen av radar.