Og fantes det en 13. stamme?
Sednaya-fengselet ligger tre mil nord for den syriske hovedstaden Damaskus, og er et av de mest beryktede fengslene i landet. Det ble kjent som "slaktehuset", hvor over 13 000 mennesker er blitt henrettet siden starten på revolusjonen i 2011. Da Assad-regimet ble styrtet 8. desember, ble tusenvis av politiske fanger frigjort av syriske opprørsgrupper som nå kommer med sine beretninger om brutaliteten i fengselet. Pårørende har strømmet til fengselet i håp om å finne sine kjære i live.
Klikk videre for å finne ut mer om Sednaya.
Etter 13 år med borgerkrig erobret syriske opprørsstyrker hovedstaden Damaskus og styrtet det sittende regimet. President Bashar al-Assad valgte å flykte med familien til Russland.
Et av de første stedene opprørerne oppsøkte var Sednaya, et av Syrias mest beryktede fengsler. Det kalles "slaktehuset" ettersom det rapporteres at minst 30 000 mennesker har blitt henrettet der siden starten av revolusjonen i 2011. Dette tallet er sannsynligvis mye høyere, med mange flere fengslede og torturerte.
Det ble sluppet opptak av en kvinnelig fange med et lite barn som var fengslet sammen med henne. De skalv av frykt, mens en opprører prøvde å roe kvinnen ved å si: "Assad har falt. Ikke vær redd". Hun er en av mange tusen frigjorte fanger.
Mange av Sednaya-fengselets nylig frigjorte fanger hadde allerede tilbrakt lange perioder i fengsler andre steder før de ble overført til "slakteriet".
Bildet viser Moaz Merheb, en løslatt fange som tilbrakte 18 år i Sednaya.
I flere tiår har politiske fanger vært utsatt for rettssaker i hemmelige militærdomstoler. Mange visste hverken hvilke anklager som ble reist mot dem, eller hvor lenge de måtte sitte i fengsel.
Fangene fikk ikke advokat, og de fleste hadde ikke møtt en dommer. De ble tvunget til å gi falske tilståelser under ekstrem vold. De fengslede ble ofte holdt i små celler uten sollys.
I fengselet ble mange fanger utsatt for ekstrem tortur, inkludert seksuell vold, elektrisk sjokk og barbarisk juling. Mange fanger omkom av brutaliteten de ble utsatt for. Massehenrettelser av de innsatte var også vanlig.
Rapporter viser også at fanger manglet mat og utviklet akutte psykiske lidelser. Vaktene krevde "absolutt stillhet" i fengselet, ifølge Amnesty International.
Mange av de pårørende ble fortalt at deres fengslede familiemedlemmer hadde dødd, men det som egentlig skjedde, var at de ble torturert og holdt fengslet i Sednaya.
Det var et gledelig øyeblikk da tusenvis av fanger ble frigjort etter over et tiår med ekstrem vold, men ikke alle i Sednaya er blitt frigjort.
Tusenvis av mennesker strømmet til fengselet umiddelbart etter at opprørerne erobret Damaskus. De kom for å finne informasjon om internerte familiemedlemmer.
Bilder sirkulerer av engstelige slektninger som desperat sjekker fengselsdokumenter. Det er mange som prøver å finne ut av skjebnen til familiemedlemmer som ennå ikke har kommet hjem.
Myndighetene anslår at over 100 000 fanger holdes i underjordiske bunkere kalt "rød avdeling". Ingen vet hvor disse underjordiske cellene er.
Humanitære organisasjoner, f.eks. De hvite hjelmene, har ankommet området for å finne ut hvor de underjordiske cellene er og for å redde fanger.
Dørene i de underjordiske gangene er låst med elektroniske koder, noe som gjør redningsarbeidet vanskelig. CCTV-monitorer viser desperate fanger som lider av mangel på ventilasjon, siden oksygenet til "rød avdeling" hadde blitt avskåret.
Myndighetene i Damaskus har oppfordret tidligere soldater og vakter til å gi informasjon om de elektroniske kodene til dørene i fengselet, mens redningsgruppene prøver å grave seg gjennom fra toppen. Alle som kommer med informasjon, blir lovet en belønning på USD 3000.
"Dødsleiren" består av underjordiske bunkere samt annen infrastruktur hvor det har blitt utført tortur og henrettelser i det skjulte. Det finnes for eksempel saltkamre, som ble brukt til å lagre lik.
En rapport fra Association of Detainees and the Missing in Sednaya Prison (ADMSP), som er organisasjon for fengselets få overlevende og avhoppede vakter, beskriver hvordan "kjøttbiler" ble brukt til å frakte lik til massegraver.
Det finnes minst 66 massegraver på militært land i Syria. Likene til titusenvis av fanger har blitt begravet i hemmelighet på disse stedene over flere tiår.
Etter et tips fra en tidligere fengselsansatt, oppsøkte opprørerne Harasta militærsykehus utenfor Damaskus, hvor over 40 døde fanger ble funnet – alle bar preg av å kunne ha blitt utsatt for tortur.
Syria har over 100 offisielle interneringsanlegg og sannsynligvis flere tusen som er hemmelige. Arbeidet med å finne hemmelige anlegg kan ta mange år.
I 2014 flyktet en avhopper fra Syria. Han hadde med seg 53 276 bilder som dokumenterte massetortur og henrettelser som han sendte til internasjonale rettighetsgrupper.
Rapporter dokumenterer at de innsatte døde av tortur og massehenginger, men også fordi de ble nektet mat, vann, livsviktige medisiner og legebehandling.
Barbariet til Bashar al-Assad-regimet ble arvet fra hans far, den tidligere presidenten Hafez al-Assad. Det var han som dannet den politiske og fysiske infrastrukturen som tillot det siste regimet å utføre disse grusomhetene.
Syrerne pleide å bruke ordtaket "veggene har ører", som viste til frykten og trusselen de følte under det brutale regimet. På bildet: en tidligere fange tegner en skisse av fengselets plan.
Syrere har levd i et samfunn hvor de stod overfor trusler som vilkårlige arrestasjoner, interneringer, tortur, forsvinninger og død i over 50 år under Assad-familiens regime.
Sednaya er bare en av mange institusjoner som gjenspeiler ideologien fra de siste 50 årene under Assad-familiens jerngrep. Enhver form for motstand ble møtt med ekstrem vold.
Det er en lettelse av så mange fanger er frigjort, men mange tusen vil aldri bli funnet. Familier er desperate etter å finne sine kjære. De vil vite om de vil dukke opp. Om de lever, eller er døde. Hvilken skjebne har de lidd? Det er en tung byrd å bære for de som ikke finner sine kjære.
Ifølge International Commission on Missing Persons (ICMP) har minst 150 000 syrere blitt tvangsforsvunnet i Syria.
Abu Mohammed al-Jolani, lederen for den primære opprørsgruppen Hayat Tahrir al-Sham (HTS), har sagt at høytstående embetsmenn som har vært involvert i tortur av det syriske folket, vil bli holdt ansvarlige. Det tilbys belønninger for å finne dem.
Kilder: (CNN) (Amnesty International) (BBC) (Association of Detainees and the Missing in Saydnaya Prison)
Det syriske skrekkfengselet Sednaya
Inne i det syriske "slaktehuset"
LIVSSTIL Syria
Sednaya-fengselet ligger tre mil nord for den syriske hovedstaden Damaskus, og er et av de mest beryktede fengslene i landet. Det ble kjent som "slaktehuset", hvor over 13 000 mennesker er blitt henrettet siden starten på revolusjonen i 2011. Da Assad-regimet ble styrtet 8. desember, ble tusenvis av politiske fanger frigjort av syriske opprørsgrupper som nå kommer med sine beretninger om brutaliteten i fengselet. Pårørende har strømmet til fengselet i håp om å finne sine kjære i live.
Klikk videre for å finne ut mer om Sednaya.