Landene som står i fare for å forsvinne
Fiendskapet mellom USA og Iran er dypt forankret i en rekke politiske og økonomiske hendelser som har funnet sted de siste førti årene. Spenningen har økt og det ser ikke ut til å være noen ende i sikte, da begge landene utkjemper stedfortrederkriger i Gaza, Jemen og andre konfliktområder.
Fra CIA-kuppet til gisselkrisen i 1979 og dagens konflikter – klikk gjennom galleriet for å se hva som foregår mellom disse to landene.
USA gjennomførte et kupp i Iran i 1953 for å styrte den demokratisk valgte statsministeren Mohammad Mossadegh. Denne handlingen ga opphav til en forakt og misnøye mot USA i Iran. De følte at USA blandet seg inn i deres interne anliggender.
Etter kuppet støttet USA sjahen av Iran, Mohammad Reza Pahlavi. Regimet hans var kjent for sin undertrykkende taktikk og menneskerettighetsbrudd. Mange iranere oppfattet dette som at USA oppfordret til tyranni og utnyttelse. Fiendskapen forverret seg.
Revolusjonen i 1979, som resulterte i at sjahen ble styrtet, ble delvis drevet av folkets motvilje mot USA. Den religiøse lederen og politikeren Ayatollah Khomeini kom til makten i sterk opposisjon til vestlig innflytelse.
Irans teokratiske regjering er fundamentalt imot de sekulære og demokratiske verdiene som USA står for. Det er denne ideologiske konflikten som i stor grad ligger til grunn for fiendtligheten mellom nasjonene, og Iran ser på USA som en korrumperende innflytelse på islamske verdier.
USAs standhaftige støtte til Israel, Irans erkefiende i regionen, har vært et betydelig stridspunkt. Siden revolusjonen i 1979 har Irans regjering oppfordret til å utslette Israel, mens USA anser Israel som en viktig alliert i Midtøsten.
Iran har lenge eksportert sin revolusjonære ideologi, noe som har bekymret den amerikanske regjeringen. Iran støtter sjiamuslimske militante grupper i hele Midtøsten (f.eks. Hizbollah, bildet), som USA ser på som destabiliserende og en trussel mot sine interesser og allierte i regionen.
I november 1979 stormet iranske militser den amerikanske ambassaden i Teheran og holdt 52 amerikanere som gisler i 444 dager. Denne gisselkrisen var en av de lengste i verdenshistorien og forverret forholdet betydelig. USA innførte økonomiske sanksjoner og kuttet diplomatiske forbindelser.
Under Iran–Irak-krigen (1980–1988) støttet USA Irak under Saddam Hussein (bildet), og ga både våpen og etterretningsinformasjon. Iran så på denne støtten som fiendtlig.
I 1988 skjøt den amerikanske marinen ved et uhell ned Iran Air Flight 655. Alle de 290 ombord mistet livet. Denne tragedien var svært opprørende for iranske innbyggere, som mente at det var en bevisst handling fra USAs side.
USA har tidligere innført omfattende økonomiske sanksjoner mot Iran, og disse har rammet landets økonomi hardt. Iran har fordømt sanksjonene, og hevdet at de er en form for økonomisk krigføring som tar sikte på å lamme landet og oppfordre til et regimeskifte som kan være fordelaktig for USA.
Irans atomenergiprogram har vært en betydelig kilde til konflikt. USA mistenker at Iran har til hensikt å utvikle atomvåpen, noe Iran benekter. Forsøk på å dempe Irans atomambisjoner har ført til ytterligere sanksjoner og brudd i diplomatiske forbindelser.
Iran ser på den omfattende amerikanske militære tilstedeværelsen i Persiabukta som en konstant trussel, og en form for skremselstaktikk. USA rettferdiggjør sitt nærvær som nødvendig for å beskytte skipsruter og allierte land, men Iran ser det som imperialistisk.
I 2020 døde den øverste iranske generalen Qassem Soleimani i et amerikansk droneangrep. Iran betraktet attentatet som en krigshandling. Dette ble fulgt av økte spenninger og gjengjeldelsestiltak mot amerikanske interesser.
USA og Iran støtter motsatte sider i ulike regionale konflikter, for eksempel i Syria og Jemen (bildet). Disse stedfortrederkrigene øker spenningen, og landene anklager hverandre for å destabilisere regionen gjennom sine intervensjoner.
I amerikanske medier blir Iran ofte fremstilt som en tilbakestående, fiendtlig nasjon, mens iranske medier fremstiller USA som en korrupt, imperialistisk makt. Disse skildringene former den offentlige oppfatningen og holder fiendskapen ved like på begge sider.
Begge landene driver datakrigføring mot hverandre. I 2010 slapp amerikanerne ut et datavirus kalt Stuxnet, som rammet Irans atomanlegg og forårsaket betydelig skade.
USA kritiserer ofte Iran for mangel på menneskerettigheter i landet, for eksempel behandlingen deres av politiske dissidenter og minoriteter. Iran anklager på sin side USA for hykleri, og peker på landets egne menneskerettighetsproblemer og militære intervensjoner i utlandet.
USA ser på allianser med land som Saudi-Arabia og Israel som avgjørende for sin Midtøsten-strategi. Iran ser på disse alliansene som trusler mot sin sikkerhet og sin innflytelse i regionen.
Kontroll av oljen i Midtøsten har alltid vært et viktig spørsmål for USA. Iran er en stor oljeprodusent og oppfatter USAs politikk i regionen som et forsøk på å ta kontroll over energiressurser og undergrave Irans økonomi.
USA stempler Iran som en statssponsor av terrorisme, da de støtter grupper som Hizbollah og Hamas. Iran har ofte avvist disse betegnelsene og hevdet at de støtter legitime motstandsbevegelser mot israelsk og vestlig aggresjon.
Europa fungerer ofte som en mekler mellom USA og Iran, men amerikanske sanksjoner og politikk kan legge press på og muligens ødelegge forholdet mellom Europa og Iran.
Irans allianser med Russland og Kina har gjort det vanskeligere for USA å isolere Iran. Disse relasjonene gir Iran økonomisk og militær støtte, motvirker amerikansk innflytelse og holder fiendtlighetene gående.
Som svar på fortidige hendelser appellerer iranske ledere ofte til innbyggernes antipati mot USA, for å få innenlandsk støtte og legitimere deres styre.
I 2018 trakk USA seg fra atomavtalen med Iran (Joint Comprehensive Plan of Action). Denne avtalen skal begrense det iranske atomprogrammet i bytte mot å oppheve internasjonale sanksjoner. Iran så på tilbaketrekningen som et svik og en undergraving av tillit, og forverret spenningen mellom landene.
Periodiske militære opptrappinger mellom nasjonene, som å skyte ned droner og angrep på oljetankere, opprettholder fiendtligheten. Begge sider ser på disse hendelsene som en form for aggresjon og forsvar. Det gjør en forsoning vanskelig.
Sanksjoner og konflikter rammer innbyggerne og forverrer ofte humanitære problemer. Disse humanitære konsekvensene skaper mer harme mot USA blant iranere, da de lider under de økonomiske og sosiale konsekvensene av denne politikken.
Det er gjort mange diplomatiske forsøk på å bygge bro mellom de to nasjonene. FN har også forsøkt å gripe inn. Tilliten er lav og enhver fremgang er ofte skjør, og krever kontinuerlig innsats og innrømmelser fra begge sider.
En kulturell og sosial utveksling mellom vanlige amerikanere og iranere har funnet sted, til tross for fiendtlighetene mellom styresmaktene. Disse handlingene kan skape gjensidig forståelse og motvirke negative stereotypier.
Kilder: (Business Insider) (Al Jazeera) (DW) (The New Yorker) (The Daily Star)
Hvorfor er USA og Iran fiender?
Vil disse landene noen gang slutte fred?
LIVSSTIL Konflikt
Fiendskapet mellom USA og Iran er dypt forankret i en rekke politiske og økonomiske hendelser som har funnet sted de siste førti årene. Spenningen har økt og det ser ikke ut til å være noen ende i sikte, da begge landene utkjemper stedfortrederkriger i Gaza, Jemen og andre konfliktområder.
Fra CIA-kuppet til gisselkrisen i 1979 og dagens konflikter – klikk gjennom galleriet for å se hva som foregår mellom disse to landene.