Landene som står i fare for å forsvinne
Opium er et veldig avhengighetsskapende, naturlig narkotika som utvinnes fra opiumsvalmuen.
Siden 1700-tallet hadde utenlandske handelsmenn (først og fremst britiske), eksportert opium ulovlig, hovedsakelig fra India til Kina. På bildet ligger opiumsskip til ankeres utenfor øya Nei Lingding Dao som ligger i elvedeltaet til Perlefloden.
På begynnelsen av 1800-tallet, hadde avhengigheten av narkotika blant den kinesiske befolkningen økt dramatisk, noe som forårsaket alvorlige sosiale og økonomiske problemer.
1830-tallet bevitnet en rask økning i opiumshandelen. På bildet er undersøkelseshallen i en opiumfabrikk i Patna i India. Hundrevis av opiumsbeholdere klargjøres for eksport til Kina.
Tidlig i 1839, konfiskerte og ødela kinesiske myndigheter mer enn 20 000 kister med opium, ca. 1400 tonn, som var lagret i Guangzhou av britiske kjøpmenn. Myndighetene var fast bestemt på å få bukt med den ulovlige virksomheten.
Senere samme år utnevnte kinesiske myndigheter akademikeren Lin Zexu til stillingen som spesiell keiserlig kommissær med oppgaven å utrydde opiumshandelen. En formidabel byråkrat kjent for sin kompetanse og høye moralske standarder, ble Lin sendt til Guangdong av keiseren for å stoppe britenes ulovlige import av opium. Han ankom i mars 1839 og gjorde en enorm innvirkning på opiumshandelen i løpet av få måneder. Han arresterte mer enn 1700 kinesiske opiumsforhandlere og konfiskerte over 70 000 opiumspiper.
Lin Zexu forsøkte først å få utenlandske selskaper til å gi fra seg opiumlagrene i bytte mot te, men dette mislyktes til slutt. I stedet tyr han til å bruke makt i den vestlige handelsenklaven. Fra 3. juni arbeidet 500 arbeidere i 23 dager for å ødelegge alt, blandet opiumet med kalk og salt og kastet det i havet (bildet).
Ødeleggelse av opiumslagrene ble fulgt av en kinesisk blokade av Perlefloden (Zhu Jiang) i Hong Kong. Det brøt ut kamper med britiske marinefartøyer som angrep og ødela flere kinesiske krigsdjunker. Denne handlingen utløste den første opiumskrigen, som brøt ut 4. september 1839.
Det første betydelige slaget skjedde 3. november 1839, det første slaget ved Chuenpi. Kampen ble utkjempet mellom britiske og kinesiske skip i innløpet til til havnebyen Humenzhen, og slaget startet med at de engelske korvettene HMS Volage og HMS Hyacinth åpnet ild mot kinesiske djunker de mente var fiendtlige.
Året etter, i et nytt forsøk på å tvinge kinesiske myndigheter til å betale erstatning og la handelen fortsette, sendte britene en marineflåte til regionen og okkuperte Hong Kong. Flåten fortsatte deretter oppover elvemunningen til Perlefloden.
Den første britiske erobringen av Zhoushan, skjedde 5.-6. juli 1840. Zhoushan ble senere evakuert av seierherrene fremfor Hong Kong (kontreadmiral George Elliot hadde fått Hong Kong overført til Storbritannia etter undertegningen av en foreløpig avtale med den kinesiske keiserlige kommissæren Qishan noen dager tidligere).
I det andre slaget ved Chuenpi den 7. januar 1841, barket britiske og kinesiske marinefartøyer sammen på Perlefloden. Krigsskipet Nemesis, med et skrog av jern, ødela dusinvis av kinesiske fartøyer, kinesiske sjømenn kalte skipet «djevelskipet».
Slaget mellom britene og kineserne i Amoy (dagens Xiamen) den 26. august 1841, resulterte i ødeleggelsen av citadellets kruttmagasin og erobringen av 26 kinesiske djunker og 128 kanoner.
Etter å ha tatt Amoy, invaderte britene nok en gang Zhoushan. Denne gangen møtte de imidlertid stor motstand. Byen falt til slutt, til langt mer overlegne britiske styrker 1. oktober 1841.
Den 29. august 1842, etter det kinesiske nederlaget ved Zhenjiang, ville Daoguang-keiseren ha fred, og gikk med på å undertegne Nanking-traktaten som førte til slutt på stridighetene. Traktaten var den første av det kineserne kalte de ensidige traktatene, som ga store innrømmelser til Storbritannia, med blant annet åpning av fem traktathavner og den offisielle avgivelsen av Hong Kong. Krigen markerte imidlertid slutten på Kinas isolasjon, og, blant mange historikere, var dette begynnelsen på moderne kinesisk historie. Men freden var kortvarig.
I begynnelsen av oktober 1856, gikk kinesiske soldater om bord det britisk-registrerte skipet Arrow mens det lå til kai i Kanton, de arresterte flere kinesiske besetningsmedlemmer og senket angivelig det britiske flagget. Britiske myndigheter i Guangzhou forlangte at sjømennene skulle løslates i henhold til Nanking-traktaten (de ble senere løslatt) og hevdet at kineserne hadde krenket det britiske flagget.
Noen dager senere, den 8. oktober, seilte et britisk krigsskip opp elvemunningen til Perlefloden og begynte å bombardere Kanton. Den andre opiumskrigen hadde begynt.
Den britiske høykommissæren, Lord Elgin, var ivrig etter å ta byen Kanton som en maktdemonstrasjon og ta til fange den kinesiske politikeren Ye Mingchen, som var i mot det britiske forsøket på å implementere Nanking-traktaten av 1842. Dette gjorde britene 5. november 1856. På bildet er planen for angrepet og bombardementet av byen.
Den andre opiumskrigen var forskjellig fra den første ved at Frankrike hadde blitt med på britenes side. Motivet var drapet i februar på en fransk misjonær. Faktisk håpet Frankrike å tvinge frem innrømmelser fra kineserne i sin egen handelskrig med Beijing. På bildet er landingen av allierte tropper i Kina tidlig i konflikten.
USA var også kort involvert i den andre opiumskrigen, det samme var Russland. Mens Russland bestemte seg for ikke å sende militær hjelp, deltok den amerikanske marinen i slaget ved Barrier. I november 1856 satte amerikanske styrker i gang et amfibieangrep mot fire fort kjent som Barrier Forts nær byen Kanton. På bildet er USS Portsmouth, et av flere fartøyer som deltok i raidet.
I mellomtiden startet allierte britiske og franske styrker, kommandert av admiral Rigault de Genouilly, med sine fellesoperasjoner mot slutten av 1857 med erobringen av Kanton.
Tientsin-traktaten avsluttet den første fasen av den andre opiumskrigen. Disse traktatene ble undertegnet i juni 1858 av britene, franskmennene, russerne og amerikanerne, og åpnet flere kinesiske havner for utlendinger, tillot utenlandske legasjoner i den kinesiske hovedstaden Beijing, tillot kristen misjonsvirksomhet og – viktigst av alt – legaliserte importen av opium.
Men selv mens blekket fortsatt tørket, brøt det ut stridigheter igjen i det som ble kjent som de tre slagene ved Taku-fortene. Disse voldelige og blodige slagene ble utkjempet mellom 1858 til 1860.
I 1860 var det to betydelige slag i løpet av få påfølgende dager. Den 18. september påførte en kombinert anglo-fransk styrke kommandert av Charles Cousin-Montauban, massive tap for den kinesiske Qing-hæren ved Zhangjiawan.
Tre dager senere, den 21. september, sto det avgjørende slaget ved Palikao (Baliqiao). Den anglo-franske seieren åpnet en vei til Beijing for vestlige styrker og førte raskt til Qing-imperiets nederlag.
I et siste fremstøt gikk allierte tropper inn i Beijing i oktober. Selv om byen ble spart for ødeleggelse, ble keiserens sommerpalass brent ned til grunnen.
Kina undertegnet Pekingkonvensjonen 24. oktober, for å avslutte den andre opiumskrigen. Ved signering aksepterte også kineserne vilkårene i Tientsin-traktaten, som de hadde nektet å ratifisere, og avstod den sørlige delen av Kowloon-halvøya til britene.
Overleveringen av Hong Kong fra Storbritannia til Folkerepublikken Kina fant sted ved midnatt 1. juli 1997. I dag fungerer ruinene av sommerpalasset som en fascinerende scene for musikalske og kulturelle begivenheter.
For alle som er interessert i å lære mer om historien til opiumskrigene, er krigsmuseet i Humenzhen i Guangdong, en engasjerende utstilling som forteller om tidslinjen i konflikten.
Kilder: (Britannica) (Asia Pacific Curriculum) (The National Archives)
Det siste store slaget i den første opiumskrigen fant sted 21. juli 1842 ved Zhenjiang. Den britiske erobringen av denne festningen gjorde at de kunne fortsette mot Nanjing.
Opiumskrigene på midten av 1800-tallet ble utkjempet mellom Storbritannia og Qing-dynastiet, som styrte Kina fra 1644 til 1912. Det var to kriger, begge handlet i hovedsak om ulovlig handel med opium og utvidelsen av territoriet britene hadde gjort krav på i regionen. I den andre krigen deltok Frankrike på britenes side. Mange historikere mener at disse konfliktene markerte slutten på Kinas isolasjon og begynnelsen på moderne kinesisk historie. Prisen som ble betalt ble voldsom høy.
Så, hva var egentlig opiumskrigene? Klikk deg gjennom galleriet for en nærmere forklaring og tidslinje for konflikten.
Hva var opiumskrigene?
Konfliktene som markerte begynnelsen på moderne kinesisk historie
LIVSSTIL Opium
Opiumskrigene på midten av 1800-tallet ble utkjempet mellom Storbritannia og Qing-dynastiet, som styrte Kina fra 1644 til 1912. Det var to kriger, begge handlet i hovedsak om ulovlig handel med opium og utvidelsen av territoriet britene hadde gjort krav på i regionen. I den andre krigen deltok Frankrike på britenes side. Mange historikere mener at disse konfliktene markerte slutten på Kinas isolasjon og begynnelsen på moderne kinesisk historie. Prisen som ble betalt ble voldsom høy.
Så, hva var egentlig opiumskrigene? Klikk deg gjennom galleriet for en nærmere forklaring og tidslinje for konflikten.