Hvor godt kjenner du til historien til den danske kongefamilien? Som et av de eldste monarkiene i verden kan Danmark spore sine røtter tilbake til vikingkongene for over 1000 år siden. Imidlertid skilte styreformen seg ut på én viktig måte: det var et valgkongedømme. Det var ikke før i 1660 at det konstitusjonelle monarkiet med en nedarvet monark som statsoverhode ble tatt i bruk, og slektslinjen til dagens monarki ble etablert. Dagens kongefamilie er liten og ganske lavmælt sammenlignet med kollegene i nabolandene. De kan ofte ses på tur i København, til og med på sykkel rundt i byen. Men hvorfor ble Danmark etablert under et monarki, og hvem var de historiske figurene som skapte en arv for den nåværende moderne og liberale nasjonen?
Klikk videre for å finne ut mer om Danmarks kongelige tradisjon.
Det danske monarkiet er et av de eldste i verden. De kan spore slekten sin tilbake til de første vikingkongene i Danmark for over 1000 år siden.
Gorm den gamle, også kjent som "Gorm Hardeknutsson", var konge av Danmark. Han regjerte fra ca. 936 fvt. til hans død, ca. 958 evt.
Gorm den gamle styrte fra Jelling, hvor sønnen Harald Blåtann senere reiste to runesteiner og en kirke til ære for Danmarks overgang til kristendommen.
Harald erobret Norge og Danmark, noe som markerte slutten på den gamle gudetroen i Danmark. Han opprettet en stor runestein i Jelling for å markere anledningen og for å minnes foreldrene sine.
Runeinnskriften regnes som landets dåpsattest. Jesus-motivet i de danske passene er hentet fra de historiske steinene. I dag regnes de som de fineste monumentene fra vikingtiden.
Dagens danske kongelige er i slekt med disse tidligste vikingkongene, som senere regjerte over deler av Sør-Sverige, Norge, Grønland, Færøyene, Shetland, Orknøyene og deler av England.
Den danske prinsen Knut, eller Knut den mektige, vant tronen i England i 1016. Da han overtok den danske tronen i 1018, ble kongedømmene ført sammen frem til hans død i 1035. Hans regjeringstid ble ansett som vikingtidens storhetstid.
I 1397 sluttet det danske monarkiet seg til Kalmarunionen, som førte kongedømmene Norge, Sverige og Danmark sammen i en personalunion.
Denne skandinaviske unionen varte frem til et svensk opprør av Gustav I av Vasa i 1523. På samme tid ble Norge integrert i helstaten Danmark-Norge og styrt fra København.
Frederik I, den siste katolske kongen som regjerte over Danmark og Norge, startet en tradisjon som fortsatt gjelder i dag: danske konger vekslet mellom å bli kalt Fredrik og Christian.
I 1657 gikk kong Fredrik III til krig med Sverige, som førte til katastrofale konsekvenser for kongeriket. Storebælt (et sund mellom de danske øyene Fyn og Sjælland) frøs til i kulden, så den svenske kongen marsjerte hæren sin over isen. Frederik III måtte kapitulere og mistet deler av sitt eget territorium og to fylker i Norge.
Noen måneder senere førte svenskekongen Karl XII tropper mot København, men danskene kjempet og kort tid etterpå ble Københavnstraktaten underskrevet i 1709. Den skapte grenser som skiller Norge, Sverige og Danmark som fortsatt eksisterer på mange måter i dag.
I kjølvannet av de politiske urolighetene i Danmark ble det innført enevelde, eller det absolutte monarki, i Danmark-Norge i 1661. Det introduserte mannlig primogenitur, som betyr at monarkens eldste sønn arver tronen.
Eneveldet fortsatte i Danmark i to tiår, før kong Fredrik VII ble tronet. De nasjonale strømningene endret seg kraftig i løpet av hans regjeringstid.
Da Frederik VII kom til makten i 1848, gikk det bare ett år før han innførte Danmarks grunnlov, også kalt junigrunnloven. Eneveldet ble avløst og Danmark ble et konstitusjonelt monarki med maktdeling.
I 1863 ble Christian IX valgt til tronfølger, ettersom Fredrik VII ikke hadde noen sønner. Christian IX var den første danske monarken som kom fra huset Glücksburg, som skulle produsere mange kongelige etterkommere over hele kontinentet.
Dagens danske kongelige nedstammer fra fyrstehuset Glücksburg, også kalt Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg, som er en av flere grener i det tyske fyrstehuset Oldenburg. Det er en av de viktigste slektsgrenene til de danske og norske kongefamiliene. Dronning Margrethe II av Danmark, samt kong Harald V av Norge og kong Charles III av Storbritannia, tilhører fyrstehuset Glücksburg gjennom fedrenes slektslinjer.
Den dansk-islandske unionsloven av 1918 anerkjente Island som en suveren stat, men var forent med kongeriket Danmark i en personalunion. Dette gjorde kong Christian X til konge av det autonome kongeriket Island så vel som Danmark. Han ble værende i Danmark under den tyske okkupasjonen av landet fra 1940. I 1944 stemte Island for å grunnlegge en uavhengig republikk.
Det oppstod en konstitusjonell krise i Danmark i 1920. Kong Christian X brukte sin reservemakt til å oppløse regjeringen og utnevne en ny. Folk var rasende, og mange mente handlingen var lovstridig og at monarkiet burde avskaffes. Han trakk seg imidlertid tilbake og antok den symbolske rollen monarkiet i Danmark har i dag.
Dronning Margrethe II har vært regjerende monark i Danmark siden 1972. Hun er verdens eneste dronning.
Margarethe er det eldste barnet til kong Fredrik IX og dronning Ingrid. Da grunnloven ble endret for å tillate kvinnelig arvefølge i 1953, ble hun tronarving.
Margarethe giftet seg med den franske diplomaten Henri de Laborde de Monpezat i 1967 før hun besteg tronen. Han ble prins Henrik av Danmark ved ekteskap. Sammen fikk de sønnene Frederik og Joachim.
Dronningen av Danmark avslører ikke sine politiske meninger offentlig. Hun er ment å representere en samlende figur for hele det danske folk.
Kronprins Frederik er gift med prinsesse Mary, en australier han møtte mens han tilbrakte tid i Sydney under de olympiske leker i 2000. De giftet seg i 2004.
De har fire barn sammen: prins Christian, prinsesse Isabella og tvillingene prins Vincent og prinsesse Josephine.
I 2022 endret dronning Margrethe de kongelige titlene til noen av barnebarna sine: prins Joachim og prinsesse Marie. De gikk fra å være prins og prinsesse til greve og grevinne av Monpezat. Dette gjør at de kan leve et privatliv uten kongelige plikter, samtidig som de beholder sin plass i arvefølgen.
Den danske kongefamilien er godt likt i hjemlandet. Meningsmålinger viser at mellom 82 til 92 % av danskene støtter monarkiet. De ble naturligvis overrasket da dronning Margarethe abdiserte i en offentlig tale til nasjonen.
Dronningens kunngjøring 31. desember 2023 betyr at hennes eldste sønn, kronprins Frederik, vil overta tronen i 2024.
Det danske kongehuset kom med følgende uttalelse: "Søndag 14. januar 2024 overtar HKH Kronprinsen den danske tronen som HM Kong Frederik X. Samtidig vil HKH Kronprinsessen bli kjent som HM Dronning Mary. Kongeparet vil heretter bære tittelen Kongen og Dronningen av Danmark."
Kilder: (Scandinavia Standard) (People) (Britannica) (Denmark.dk) (Visit Denmark) (The Royal House - Kongehuset)
Er den danske kongefamilien nedstammet fra vikinger?
Den fascinerende historien til et av de eldste monarkiene i verden
LIVSSTIL Danmark
Hvor godt kjenner du til historien til den danske kongefamilien? Som et av de eldste monarkiene i verden kan Danmark spore sine røtter tilbake til vikingkongene for over 1000 år siden. Imidlertid skilte styreformen seg ut på én viktig måte: det var et valgkongedømme. Det var ikke før i 1660 at det konstitusjonelle monarkiet med en nedarvet monark som statsoverhode ble tatt i bruk, og slektslinjen til dagens monarki ble etablert. Dagens kongefamilie er liten og ganske lavmælt sammenlignet med kollegene i nabolandene. De kan ofte ses på tur i København, til og med på sykkel rundt i byen. Men hvorfor ble Danmark etablert under et monarki, og hvem var de historiske figurene som skapte en arv for den nåværende moderne og liberale nasjonen?
Klikk videre for å finne ut mer om Danmarks kongelige tradisjon.