En usynlig krise som begynner å bli umulig å ignorere
I 1582 introduserte pave Gregor XIII den gregorianske kalenderen, som er kalenderen katolikker og protestanter bruker for å feire jul 25. desember.
Bakgrunnen for den gregorianske reformen var å sikre at påsken, Kirkens viktigste høytid, alltid falt rundt vårjevndøgn. Man ville korrigere den gradvise tidsforskyvningen som skjedde i den julianske kalenderen.
Disse følger fortsatt den julianske kalenderen: ortodokse kristne, med unntak av den gresk-ortodokse kirke, som tok i bruk den gregorianske kalenderen i 1923, og Ukraina.
Den julianske kalenderen er en solkalender som ble innført i 46 f.Kr. av Julius Cæsar. Den ligger hele 13 dager etter enn den gregorianske kalenderen.
Den nesten to uker lange pausen var forårsaket av en mindre feilberegning da den julianske kalenderen først ble innført.
Denne feilregningen fører faktisk til en gradvis utvidelse etter hvert som århundrene går.
Som et resultat vil den ortodokse julen til slutt falle på 8. januar 2100.
Fra og med 6. januar faster ortodokse kristne, både i Øst-Europa og Etiopia, tradisjonelt til den første stjernen kommer frem på nattehimmelen. Den symboliserer Jesu fødsel.
Det er tradisjon å hilse på venner og familie ved å si "Kristus er født!" og svare med "ære være Ham!" eller "Han er virkelig født!".
Feiringen 6. januar må ikke forveksles med Helligtrekongersdag, eller trettendedagen, som feires av kristne i henhold til den gregorianske kalenderen for å minnes Jesu dåp og fødsel.
Det var også 6. januar at de tre vise menn ankom Betlehem etter Jesu fødsel. Dette feires fremfor alt i Spania som El día de Los Reyes Magos.
Det ortodokse julemåltidet er tradisjonelt kjøtt- og alkoholfritt. Det består vanligvis av tolv retter som representerer de tolv apostlene.
I noen deler av den ortodokse verden spises kutia, som er en kald grøtlignende rett laget av havregryn, valmuefrø, rosiner, valnøtter og honning.
Juledagen 7. januar starter med et besøk i kirken. Noen ortodokse kristne foretrekker å gå til midnattsmesse på julaften.
Våkenattgudstjenesten består blant annet av matutin, en katolsk morgenlovsang, som fra gammelt av synges ved midnatt.
I motsetning til vestlige julefeiringer er det ikke vanlig å gi julegaver i den ortodokse tradisjonen.
Ortodokse kristne gir vanligvis gaver 19. desember, Sankt Nikolas-dagen, eller på nyttårsaften 31. desember.
I ortodokse kristne land i Europa kommer skikken med å gi gaver på nyttårsaften fra kommunisttiden. Den gang mente myndighetene at en mer sekulær høytid burde gå foran en religiøs.
Ortodokse kristne land i Europa følger den gregorianske kalenderen, men de troende benytter den julianske kalenderen når det gjelder de religiøse festlighetene.
Ifølge den julianske kalenderen faller nyttår mellom 13. og 14. januar, og Helligtrekongersdag finner sted 19. januar.
I land som tok i bruk den gregorianske kalenderen, som Bulgaria og Hellas, kaster prester ofte krusifikser i elver og innsjøer på epifani, eller trettendedagen.
Mennene dykker deretter ned i det kalde vannet for å hente korset. Seremonien er ment å symbolisere Jesu dåp.
I Etiopia feires julen 7. januar. Kvinnene bærer et tynt hvitt bomullsplagg kalt netela. På julaften deltar etiopiske kristne i en nattgudstjeneste, som vanligvis begynner ca. kl. 18.00 og slutter kl. 03.00.
I Etiopia samles folk rundt kirken og begynner en lang, svingete prosesjon rundt bygningen. Under festivalen reiser pilegrimer til de elleve kirkene i Lalibela.
Ortodoks kristendom er den vanligste formen for kristendom i Midtøsten, og et flertall av de troende bor i Egypt og Levanten. Kvelden før juledag 6. januar er det gudstjeneste frem til midnatt. Etter gudstjenesten deles en spesiell type brød kalt qurban. Brødet er merket med tolv prikker som symboliserer de tolv apostlene.
På Vest-Balkan, hovedsakelig blant serbere, feirer ortodokse kristne julaftens morgen ved å gå inn i skogen og hogge ned en del av et eiketre, vanligvis kalt badnjak.
Denne badnjak blir så tatt med hjem og det meste av den blir satt i brann. En gren med blader brukes til dekorasjon.
I Ukraina arrangeres vertep mellom 6. og 19. januar. Det er et dukketeater om Jesu fødsel, som blir fremført i gatene.
Vertep blir akkompagnert av sang og dans og har røtter i hedenske, førkristne tradisjoner.
Kilder: (Euronews) (CNN) (Time)
Det meste av den vestlige verden feirer jul 25. desember, ifølge den gregorianske kalenderen. Ortodokse kristne følger imidlertid den julianske kalenderen og feirer derfor jul 7. januar i stedet. Nesten to uker etter at deres vestlige motparter allerede har festet og ringt inn det nye året, markerer den julianske kalenderen Jesu Kristi fødsel på en helt annen dag.
For flere land i Europa, inkludert Ukraina, Serbia, Montenegro, Russland, Hviterussland, deler av Bosnia-Hercegovina og afrikanske land som Egypt og Etiopia, faller julaften på 6. januar.
Nysgjerrig? Sjekk ut følgende galleri for å lese mer om ortodoks jul.
Hvorfor feirer noen jul i januar?
Millioner av ortodokse kristne feirer i januar
LIVSSTIL Høytider
Det meste av den vestlige verden feirer jul 25. desember, ifølge den gregorianske kalenderen. Ortodokse kristne følger imidlertid den julianske kalenderen og feirer derfor jul 7. januar i stedet. Nesten to uker etter at deres vestlige motparter allerede har festet og ringt inn det nye året, markerer den julianske kalenderen Jesu Kristi fødsel på en helt annen dag.
For flere land i Europa, inkludert Ukraina, Serbia, Montenegro, Russland, Hviterussland, deler av Bosnia-Hercegovina og afrikanske land som Egypt og Etiopia, faller julaften på 6. januar.
Nysgjerrig? Sjekk ut følgende galleri for å lese mer om ortodoks jul.