▲Dyrene lever gjerne lengre ville enn de gjør i fangenskap.

▲Elefanter og spekkhoggere lever bare en brøkdel av hva de vanligvis gjør i det fri. Elefanter for eksempel lever i gjennomsnitt 30-50 år mindre i fangenskap. Spekkhoggere kan leve til de blir 100 ute i havet, men i fangenskap overlever de gjennomsnittlig bare i 14 år.

▲Hvis det er lov til å klappe dyrene i dyrehagen, da må du være forsiktig! Dyr som oppbevares på denne måten kan overføre salmonella, e-coli og andre sykdommer.

▲For å kunne holde pandaer i fangenskap, må utenlandske dyrehager leie dyret fra kinesiske myndigheter i ti år. Årlig leie er nærmest en million dollar, og hvis pandaen dør på grunn av menneskelige feil får du en heftig bot på 400 000 dollar, i følge Mental Floss.

▲Mange dyr i dyrehagen lider av zoochosis, definert som atypisk adferd blant dyr som holdes i langvarig fangenskap.

▲Lidelsen merkes ved flere typer symptomer inkludert: adferdsgjentakelse, overdrevent pelsstell, stressreflekser og til og med selvskading.

▲Dyrene blir medisinert for å bekjempe noen av adferdsproblemene tilknyttet zoochosis.

▲Når dyrehager med begrenset kapasitet har et overskudd av dyr, så gir de enten dyrene prevensjonsmidler for å hindre flere fødsler, eller så blir de steriliserte.

▲I flere dyrehageprogram tillates dyrene å parre seg. Når avkommet har blitt tilstrekkelig gamle, blir de sterilisert, solgt eller gitt som fôr til andre dyr i dyrehagen.

▲Andre kan selges til jakt-rancher, dyrebutikker, sirkus eller forskningslaboratorier.

▲Mange av dyrene forsøker å bryte seg ut av stengslene, der primater ofte lager de mest oppfinnsomme fluktmetodene, noen har bygget stiger av trestokker, mens andre har blitt kjente for å demontere videokameraer.

▲Organisasjoner som kaller seg selv dyrereservat eller rehabiliteringssentre kan skryte på seg noe de ikke er. Alle virksomheter kan kalle seg et reservat, ettersom det ikke finnes reguleringer i bruk av det ordet.

▲Ansatte ved dyrehagen informerer hverandre om besøkende via samband. De som hele tiden bryter reglene, slik som å kaste ting inn i innhegningene eller slå på glasset, kan risikere å bli kastet ut av sikkerhetsvakter.

▲Innavl er et stort problem i mange dyrehager. Denne praksisen kan forårsake mentale og fysiske plager, dødfødsler og misdannelser. For eksempel, den hvite tigeren er resultatet av innavl og mange tigerunger fødes med misdannelser.

▲Det å overføre dyr mellom forskjellige dyrehager krever mye papirarbeid. Mange dyrehager omgår reglene ved å fange ville dyr.

▲Mange dyrehager insisterer på at dyrene skal være minst 30 til 60 dager i karantene for å overvåkes for parasitter og sykdommer.

▲Dyrene fôres ofte med et kosthold av bearbeidet mat. Som et resultat får visse dyr, tigere for eksempel, tannproblemer og angst fordi de ikke kan jakte sin egen mat.

▲Mange av de store dyrene krever flere hundre kilo mat om dagen, en stor utgiftspost for dyrehagene. Den daglige kostnaden med å fôre en elefant for eksempel, ligger rundt 15 000 dollar. Speisialdietter, slik som bambus til pandaer, kan også øke utgiftene ettersom, voksne individer kan spise mellom 10 og 20 kilo om dagen.

▲De fleste dyrene i dyrehagen er overvektige ettersom de fôres jevnlig, og ikke får tilstrekkelig med aktivitet for å holde kroppsvekten under kontroll.

▲I følge informasjon postet på freedomforanimals.org, fant en BBC-undersøkelse ut at 35 % av dyrene var døende ved SEA LIFE -sentre i Storbritannia (verdens største akvariekjede). I tillegg viste freedomforanimals egne undersøkelser av bare 2,5 % av artene som holdes i fangenskap i SEA LIFE -akvarier er truet.

▲Det er oftere dyrere å ha dyr i fangenskap enn å bevare og beskytte de naturlige ville habitatene. Nettstedet safe.org poengterer at det er 50 ganger dyrere å holde en elefant i fangenskap, enn å beskytte dyrene som lever vilt.

▲De fleste dyrene blir aldri sluppet tilbake til naturen etter å ha vært i fangenskap. Mangel på ordentlig sosialisering og utvikling av ferdigheter (slik som å jakte eller å unngå rovdyr) betyr at dyrene ikke vil klare seg i naturen.

▲Mange dyr oppbevares uten at de vises frem til publikum. Disse dyrene inkluderer ungdyr, mindre dyr slik som reptiler, fugler og dyr som bor akvarium. En av årsakene til dette er at det gjennomføres private omvisninger uten at dyrene som vises frem for offentligheten må flyttes.

▲Nattdyrene får justert døgnrytmen. De bor i spesielle innhegninger der kraftig kunstig lys slås på om natten, mens innhegningene om dagen bare er svakt opplyst.

▲Pingviner har et rykte på seg for å være en av de minste dyrene i dyrehagen. Avføringen, kjent som guano, lukter stramt.

▲I et forsøk på å stimulere dyrene, implementerer dyrehagene såkalte aktivitetsprogrammer. Dyrepassere bytter ut leker i innhegningene, og dyrene får gjerne en ny hindring eller en eller annen gjenstand å utforske.

▲En undersøkelse om hvordan besøkende oppførte seg i dyrehagene i USA, viste at 86 % gikk til dyrehagene for å slappe av, mens 6 % gikk ditt av pedagogiske grunner.

▲

Dyrehagene har vært populære i mange år, og de blir besøkt av tusenvis av folk over hele verden hver dag.

I dette galleriet kan du lære mere om dyrene du møter, og hverdagslige gjøremål i dyrehagen.