▲

Meta-sjef Mark Zuckerberg kunngjorde 7. januar at selskapet dropper uavhengig faktasjekk av innlegg og innfører det samme systemet som X har hatt en stund. Zuckerberg pekte på det nylige amerikanske presidentvalget som en påvirkning på selskapets beslutning. Han beskriver valget som et "kulturelt vendepunkt" som understreker viktigheten av å prioritere ytringsfrihet.

Denne avgjørelsen representerer en vesentlig endring i hvordan selskapet sjekker innhold på alle sine plattformer, som Facebook og Instagram, og har skapt en intens diskusjon om risikoen for økt spredning av feilinformasjon og hatefulle ytringer på nettet.

Internett er en integrert del av nesten alle aspekter av dagens samfunn. Vi har tilgang til informasjon og underholdning som aldri før, men vi befinner oss også i en tid hvor feilinformasjon og desinformasjon lett kan spres over hele kloden. Hvordan kan man vite om noe er sant? Klikk videre i galleriet for å lære mer.

▲Falske nyheter som spres på internett, kan få alvorlige konsekvenser og er et økende problem. The Telegraph skriver at falske nyheter er en reell trussel mot demokratiet.

▲

Falske nyheter kan oppstå på mange forskjellige måter. The Guardian skriver at den viktigste motivasjonen er å generere klikk og inntekter for nettstedet som publiserer en slik artikkel.

▲The Guardian har funnet en rekke høyprofilerte eksempler på falske nyheter som ble delt på sosiale medier.

▲CNBC har diskutert den falske nyheten om at pave Frans støttet Donald Trump i det amerikanske presidentvalget. Denne saken ble mye delt på nettet.

▲

Pave Frans har fordømt falske nyheter og har sammenlignet dem med bibelhistorien om slangen i Edens hage, ifølge The Guardian.

▲En annen falsk nyhet handlet om Hillary Clinton under presidentkampanjen hennes, ifølge CNBC.

▲Den falske nyhetsartikkelen hevdet at presidentkandidaten var innblandet i våpensalg til ISIS.

▲En undersøkelse i Washington Post hevdet at falske nyheter kan ha påvirket utfallet av Donald Trumps seier i det amerikanske presidentvalget.

▲Frontmannen i det irske rockebandet U2 har også vært utsatt for falske nyheter. En villedende artikkel rapporterte at han hadde fått ebola, ifølge The Independent.

▲Falske nyheter kan være drevet av et ønske om politisk innflytelse, makt og penger. Men hvor vises disse artiklene?

▲Når du søker etter informasjon om et bestemt tema via søkemotorer på nettet, kan det resultere i at du klikker på upålitelige nettsteder. Vær forsiktig!

▲Sosiale medier lar oss dele bilder, videoer og nyhetsartikler. Selv artikler som ser ut til å være assosiert med anerkjente selskaper, kan være falske.

▲The Sun melder at falske nyheter også spres gjennom WhatsApp.

▲Falske nyheter har blitt et så stort problem at nyhetskanaler som BBC har laget program som viser unge seere hvordan de kan identifisere falske nyhetsartikler.

▲Hvordan kan vi egentlig identifisere falske nyheter og stoppe usann informasjon fra å spre seg blant venner og familiemedlemmer? Det er ikke alltid lett, men BBC har delt noen tips som kan hjelpe deg.

▲Det første tipset er det mest grunnleggende av alle, men ikke alltid det enkleste. Sjekk informasjonskilden og vær forsiktig hvis det er en organisasjon eller gruppe du aldri har hørt om.

▲Vær oppmerksom på nettstedsadressen (URL-linjen) som publiserer nyhetene. Noen ganger brukes logoene og formatene til kjente nyhetsselskaper for å få falske nyheter til å virke mer troverdige.

▲Hvis en artikkel virker absurd eller mistenkelig, kan du sjekke om andre anerkjente nyhetsbyråer rapporterer om det samme.

▲Noen ganger spres falske nyheter på grunn av en oppsiktsvekkende overskrift. En nyhetsartikkel kan virke sann basert på overskriften, men det er viktig at du leser hele saken før du deler den med andre.

▲Noen mennesker tror på falske nyheter fordi de tror at tradisjonelle medier unngår å skrive om visse temaer.

▲Troverdige nyhetskilder kan være mer forsiktige og mindre sensasjonelle i dekningen av en sak, men hvis den er viktig, vil de sannsynligvis skrive om den.

▲Falske nyheter bruker ofte statistikk for å fremstå som troverdig. Før du går god for noe du leser og deler det med andre, er det viktig at du sjekker om du finner selskapet som publiserte tallene.

▲Sjekk også undersøkelsens utvalg når du tolker statistisk materiale. Hvis bare en liten gruppe blir undersøkt, kan resultatene være misvisende.

▲

Harvard University har også publisert tips for å avsløre falske nyheter:

Vær oppmerksom på stavefeil, grammatiske feil og syntaktiske problemer. Artikler med mange utropstegn eller ord som er skrevet med store bokstaver, kan være tegn på en upålitelig kilde.

▲Er denne oppsiktsvekkende nyheten dagsaktuell? Det kan være det gjelder et rykte i sosiale medier som bli skrevet om og publisert på nytt, for å få klikk og visninger.

▲Harvard anbefaler å bruke faktasjekk-nettsteder som Fact Check eller Snopes for å finne ut om noe er usant. I Norge har vi faktasjekkorganisasjonen Faktisk.no, som er eid av VG, Dagbladet, NRK, TV 2, Polaris Media og Amedia.

▲

Ikke tro på alt du leser på nettet. Før du bruker tid på en sak og kanskje kommenterer og deler den med andre, bør du sjekke om den er sann!