Og fantes det en 13. stamme?
Polhavet er et stort og uberørt havområde som lenge har vært et kjennetegn ved planeten, men nå står Polhavet på randen av en monumental transformasjon. Nyere studier viser at regionen kan oppleve sin første isfrie sommerdag innen 2027, en begivenhet som ble antatt å kunne skje en gang i 2030 eller senere.
Denne oppsiktsvekkende akselerasjonen fremhever hvor presserende det er å ta tak i klimaendringene og den gjennomgripende innvirkningen den har på økosystemer, globale værmønstre og menneskelige aktiviteter. Tapet av arktisk is er ikke bare et lokalt spørsmål, det er et symbol på de dyptgripende og irreversible endringene som omformer klimaet her på jorden.
Så, hva betyr et isfritt Arktis for oss? Og hvilke andre irreversible skader vil dette øyeblikket forårsake? Klikk deg gjennom dette galleriet for å lese mer.
Polhavet kan få den første isfrie dagen allerede i 2027, tre år tidligere enn tidligere antatt. Nyere studier har beveget seg utover månedlige spådommer, og gir nå en innsikt dag-for-dag om når isen i Arktis smelter.
At isen i Polhavet forsvinner om sommeren, er uunngåelig og irreversibelt. Uavhengig av eventuelle anstrengelser for å redusere karbonutslipp, er dette kritiske vippepunktet låst på grunn av tidligere og pågående menneskelige aktiviteter som driver klimaendringene.
I årtusener har Arktis hatt en sesongmessig rytme som har definert økosystemet, med tilfrysing om vinteren og at deler av havisen smelter om sommeren. Polhavet dekker enorme 16 millioner kvadratkilometer, og den raske oppvarmingen av jordkloden truer nå den naturlige syklusen i dette enorme området.
Siden satellittobservasjoner startet i 1978, har den arktiske havisen krympet med mer enn 12 % per tiår. Dette tallet tilsvarer et årlig tap på 80 000 kvadratkilometer, et område som tilsvarer størrelsen på Østerrike.
Arktis regnes som «isfritt» når havis dekker mindre enn én million kvadratkilometer. Dette dramatiske skiftet kan gi katastrofale implikasjoner for arktisk liv og globale klimamønstre.
Et team av internasjonale forskere brukte 11 datamodeller for å kjøre over 360 simuleringer av hvordan klimaendringer ville påvirke planeten frem til år 2100. Mens noen simuleringer ga prognoser om at et isfritt Arktis ikke ville inntreffe før slutten av århundret, konkluderte de fleste modellene at den ville inntreffe innen 20 år.
Simuleringer har fastslått at i løpet av vinteren før den isfrie dagen, ville temperaturene i Arktis holde seg over -20°C i lange perioder, noe som ville redusere dannelsen og mengden av ny is.
Årstidsmønsteret i Arktis blir også påvirket, og våren kan komme opptil en måned tidligere enn vanlig. Hetebølger over 0°C blir vanlige og til slutt utløse en isfri dag i august eller september.
Hendelser med raske istap er vanligvis knyttet til strenge vintre og oppvarmingssykluser om våren. Hvis det inntreffer en uvanlig varm høst, vinter og vår, vil isen garantert smelte om sommeren. Hvis dette mønsteret fortsetter i tre år på rad, er en isfri dag uunngåelig.
En isfri dag blir heller ikke en engangshendelse. I stedet blir det strukket over uker og potensielt hele måneder, noe som ville ha farlige konsekvenser for mennesker og dyreliv.
Et isfritt Arktis truer arter som isbjørn og dyreplankton. Tapet av havis destabiliserer regionens delikate næringskjeder, og setter både store pattedyr og kritiske mikroskopiske organismer som opprettholder økosystemet i fare.
Den første isfrie arktiske dagen vil også være en dyp visuell markør for menneskehetens innvirkning på planeten, og forvandle en av jordens definerende trekk (det hvite, isdekkede Arktis) til et blått, åpent hav endret av klimagassutslipp.
Isen i Polhavet reflekterer sollys tilbake til verdensrommet, og regulerer globale temperaturer. Solen går aldri ned i Arktis om sommeren, og tap av is vil øke varmeabsorpsjonen av havet. Dette vil forsterke global oppvarming og påvirke klimasystemer rundt om i verden.
Havis reflekterer også solens energi tilbake til verdensrommet, som er en prosess kjent som albedoeffekten. Tapet av is gjør at Arktis nå varmes opp fire ganger raskere enn resten av planeten.
Havstrømmer som beveger seg gjennom Polhavet ville ikke lenger føre kaldt vann til andre deler av planeten. I stedet vil høyere temperaturer fordeles og forårsake uopprettelig skade på klimaet og alvorlige værhendelser.
Noen ekstreme værhendelser vil inkludere kraftigere stormer, langvarige hetebølger og uforutsigbare nedbørsmønstre, med globale konsekvenser for landbruk og infrastruktur.
Nedsmelting av arktisk is vil også skape muligheter for raskere skipsruter, som Nordvestpassasjen. Kommersielle industrier kan bestemme seg for å utnytte det åpne vannet til fiske og gruvedrift, spesielt siden internasjonalt farvann ikke er under jurisdiksjonen til et enkelt land.
Mens kommersialisering av Arktis kan være til fordel for handel, vekker det bekymring for miljøforringelse, geopolitikk og risikoen for ulykker i disse skjøre økosystemene.
I mars 2022, lå temperaturene i Arktis 10 °C) over gjennomsnittet, noe som nesten smeltet deler av Nordpolen. Eksperter tror at slike uregelmessigheter vil bli normen, og til og med akselerere effekten av global oppvarming.
Mens et isfritt Arktis er uunngåelig, viser studier at reduksjon av klimagassutslipp kan forsinke ankomsten. Slik innsats kan bidra til å bevare havis på kort sikt og gi kritisk tid til å møte bredere klimautfordringer.
I 2016 signerte mer enn 190 land over hele verden Paris-avtalen i håp om å bekjempe klimaendringene. Landene ble enige om å gjøre anstrengelser (som å redusere utslipp) for å begrense den globale oppvarmingen til under 2 °C, ideelt sett sikte mot 1,5 °C.
Dessverre er 2024 på vei til å bli det første året der global oppvarming klatrer over den avtalte referansen, noe som betyr at en isfri sommer i Arktis kan være nærmere enn forventet.
For å bekjempe klimaendringene, investerer mange land tungt i fornybare energikilder som vind, sol og vannkraft for å erstatte fossilt brensel, den største bidragsyteren til karbonutslipp. Mange land har innført reguleringer for å støtte etableringen av fornybare energikilder.
Noen land fremmer elektriske kjøretøyer og utvikler ladeinfrastruktur. Norge leder med elbilinsentiver, og her i landet er et flertall av bilsalget elektrisk. Tilsvarende finansierer India og USA elbilsubsidier og støtter elektrifiseringsprosjekter for offentlig transport for å dempe utslipp.
Rundt om i verden har flere land iverksatt treplantingsinitiativer for å absorbere CO₂. Etiopia plantet for eksempel over 350 millioner trær på bare en enkelt dag under sitt Green Legacy-program, mens Brasil bekjemper avskoging i Amazonas.
Myndighetene prøver også å innføre politikk for å implementere skatter og avgifter på karbonutslipp. EUs kvotehandelssystem begrenser industrielle utslipp og fremmer bruk av ren teknologi ved å kreve at selskapene betaler for overskytende utslipp.
Myndighetene implementerer også forbud eller restriksjoner mot bruk av engangsplast for å dempe forurensning og redusere utslipp fra plastproduksjon. Canada, Kenya og EU håndhever strenge forbud og fremmer biologisk nedbrytbare alternativer for å redusere avfall og miljøpåvirkning.
Bedre bevissthet om miljøet er avgjørende for å bygge et klimabevisst samfunn. Noen land har innlemmet klimastudier i læreplanene, mens andre kjører nasjonale kampanjer for å informere befolkningen om fordeler med fornybar energi og bærekraftig landbruk.
Til tross for denne innsatsen er det fortsatt mye som må gjøres for å forhindre at isen i Arktis forsvinner. Umiddelbare globale tiltak må iverksettes for å redusere utslippene, beskytte økosystemene og prioritere bærekraftig utvikling i håp om å dempe de verste effektene av den raske oppvarmingen av jordkloden.
Kilder: (Live Science) (ScienceAlert) (Euronews)
Ny studie antyder at Arktis kan være isfritt innen 2027
Forskere advarer om forestående katastrofe, men det er ikke for sent å stoppe trenden
LIVSSTIL Klimaendringer
Polhavet er et stort og uberørt havområde som lenge har vært et kjennetegn ved planeten, men nå står Polhavet på randen av en monumental transformasjon. Nyere studier viser at regionen kan oppleve sin første isfrie sommerdag innen 2027, en begivenhet som ble antatt å kunne skje en gang i 2030 eller senere.
Denne oppsiktsvekkende akselerasjonen fremhever hvor presserende det er å ta tak i klimaendringene og den gjennomgripende innvirkningen den har på økosystemer, globale værmønstre og menneskelige aktiviteter. Tapet av arktisk is er ikke bare et lokalt spørsmål, det er et symbol på de dyptgripende og irreversible endringene som omformer klimaet her på jorden.
Så, hva betyr et isfritt Arktis for oss? Og hvilke andre irreversible skader vil dette øyeblikket forårsake? Klikk deg gjennom dette galleriet for å lese mer.