Listen inkluderer ekornstuing, jelly beans og hoecake...
Mens verden sliter med utfordringene med avfallshåndtering og miljømessig bærekraft, har innovativ resirkuleringspraksis dukket opp som avgjørende løsninger. Land over hele verden implementerer kreative strategier for å redusere avfall, fremme ressursgjenvinning og oppmuntre til samfunnsdeltakelse. Japans resirkuleringsinitiativer for leiligheter forenkler for eksempel avfallssortering for innbyggerne, mens Tysklands pantesystem for plast-, glass- og aluminiumsflasker oppmuntrer til ansvarlig resirkuleringsatferd.
Klikk på for å lese mer om global resirkuleringspraksis, som har en betydelig innvirkning mot en bærekraftig fremtid.
Land som Tyskland, Sverige, Østerrike og Norge er verdensledende innen resirkulering, og oppnår imponerende gjenvinningsgrader av avfall.
Med omfattende resirkuleringssystemer, offentlige bevisstgjøringskampanjer og innovativ avfallshåndtering, bidrar dette i betydelig grad til miljømessig bærekraft og reduserer avfall i deponier.
Land som Tyskland, Finland, Sverige og Norge, har etablert et pantesystem for plast-, glass- og aluminiumsflasker. Hver flaske tildeles en bestemt verdi, og når den returneres til utpekte innsamlingssteder, får forbrukerne pengene tilbake. Dette initiativet stimulerer ikke bare til resirkulering, men reduserer også forsøpling i offentlige rom og deponier betraktelig.
PAYT er et avfallshåndteringssystem der folk belastes basert på mengden avfall de kaster. Land som Sør-Korea, Tyskland og noen delstater i USA, bruker PAYT for å oppmuntre til å redusere avfall og fremme resirkuleringsarbeid effektivt.
Initiativer for resirkulering av e-avfall fokuserer på sikker behandling av kasserte elektroniske enheter for å gjenvinne verdifulle materialer og forhindre miljøskader. Land som Sveits og Japan har implementert effektive e-avfallsprogrammer som fremmer ansvarlig avhending.
Dette er innført i flere land, som Spania og USA. Resirkulering av matolje innebærer å samle inn brukt matolje for å omdanne den til biodiesel eller andre nyttige produkter.
Sør-Korea skiller seg ut som det høyest rangerte asiatiske landet for resirkulering, med en imponerende grad av avfallsgjenvinning.
I 1971 ble Oregon den første delstaten som vedtok et lovforslag med sikte på å øke gjenvinningsinnsatsen. Denne banebrytende lovgivningen satte en presedens for bærekraftig avfallshåndtering, og inspirerer andre delstater til å gjøre det samme.
Sveits og Østerrike prioriterer resirkulering så høyt, at manglende overholdelse kan føre til høye bøter, og understreker viktigheten av avfallshåndtering i begge land.
EU har som mål å resirkulere 90 % av plastemballasjen innen 2029. Mens mange EU-land utmerker seg, overgår Norge målene allerede, til tross for at vi ikke er medlem av EU. Her i landet har vi klart å nå dette målet ti år før fristen EU har satt seg. På dette feltet er Norge et eksempel til etterfølgelse for våre naboland.
Reparasjonskafeer over hele Nederland oppfordrer lokalbefolkningen til å reparere gjenstander istedenfor å kaste dem, noe som bidrar til å redusere e-avfall og annet avfall.
Japan håndhever strenge resirkuleringsprotokoller i boligblokker, og tilbyr utpekte søppelkasser for ulike materialer. Dette forbedrer gjenvinningsgraden betydelig.
Nederland har knutepunkter for sirkulær økonomi, som BlueCity i Rotterdam, hvor bedrifter samarbeider for å gjenbruke avfall. Denne innovative tilnærmingen forvandler kasserte materialer til nye produkter, og demonstrerer potensialet med sirkulær økonomi.
Mange land rundt om i verden, inkludert de i EU og Norge, Japan og Canada, har implementert vellykkede programmer for resirkulering av batterier. Disse initiativene oppfordrer forbrukere til å returnere brukte batterier til utpekte innsamlingssteder, for å sørge for sikker avhending.
Sverige fremmer bærekraft gjennom bioavfallsposer, som letter innsamling av matrester og biologisk nedbrytbare materialer. Disse posene fås gratis fra de fleste matbutikker og gjenvinningsstasjoner.
Sveits bruker miljømerker for å veilede forbrukere i valg av resirkulerbare produkter, noe som gjør miljøvennlige valg og resirkulering enklere.
Mange land, inkludert Norge, Spania, Storbritannia og Irland, har implementert en plastposeavgift for å redusere plastavfallet. Dette initiativet oppfordrer forbrukere til å bruke gjenbruksposer ved å kreve et gebyr for engangsposer.
Byer som Oslo og Stockholm har vellykket integrert avfall-til-energi-teknologi i sine offentlige transportsystemer. Disse initiativene driver busser med biogass fra organisk avfall, noe som reduserer utslippene betydelig.
Gjenvinningsbeholdere til klær blir stadig mer populære over hele verden, og gir praktiske alternativer for resirkulering av tekstiler. Disse beholderne oppfordrer folk til å donere uønskede klær, redusere søppeldeponier og fremme mer bærekraftig motepraksis.
Avfallsbanker i Indonesia er samfunnsdrevne resirkuleringssentre der innbyggerne bytter sortert husholdningsavfall, som plast og papir, mot penger. Dette initiativet fremmer resirkulering, reduserer deponiavfall og oppmuntrer til bærekraftig avfallshåndtering.
Ved det danske anlegget Amager Bakke avfall-til-energi-anlegg, brukes avfall som ikke kan gjenvinnes til å produsere strøm og fjernvarme til boliger og bedrifter i den danske hovedstaden.
Vedtatt i 2021. Frankrike innførte et lovforslag mot søppel for sirkulær økonomi. Loven gir strenge retningslinjer for å redusere miljøpåvirkningen. Den gir mandat å fase ut engangsemballasje i plast innen 2040 og fremmer resirkulerbare eller komposterbare materialalternativer for å støtte bærekraft.
Siden 1997 har Taiwan oppfordret innbyggerne til aktivt å sortere husholdningsavfall, med lokale team fra myndighetene og resirkuleringsselskaper som har jobbet sammen for å samle inn og gjenbruke små resirkulerbare gjenstander fra husholdningene. Denne tilnærmingen basert på samarbeid har styrket Taiwans infrastruktur innen resirkulerings og samfunnsengasjement.
EPR-programmene i Canada, krever at produsenter administrerer resirkulering av produkter som elektronikk og emballasje. Dette reduserer miljøpåvirkningen av produkter og øker gjenvinningsgraden.
Tyskland har en miljømerking som krever at selskaper betaler for avfallshåndteringen av emballasje basert på resirkulerbarheten til materialene. Dette oppmuntrer til mer miljøvennlig emballasje, noe som har hjulpet Tyskland med å oppnå høye gjenvinningsrater.
Sørkoreanske myndigheter har strenge lover om gjenvinning av matavfall, som krever at innbyggerne skal skille matavfall fra annet søppel. Matavfall behandles til dyrefôr, biogass og gjødsel.
Green Key International ble grunnlagt i Danmark i 1994, og er en ledende økosertifisering for overnattingssteder som er forpliktet til bærekraft og resirkuleringspraksis. Over 6000 hoteller over hele verden oppfyller strenge kriterier gjennom uavhengige revisjoner, noe som gjør det til et fremtredende miljømerke i hotellbransjen.
Med miljøstasjoner er det mulig å kaste resirkulerbare materialer på en ansvarlig måte. Disse stasjonene finnes i både urbane områder og ute på landsbygdene, ikke bare i Norge, men over hele verden, blant annet i New York City, Wien og Lisboa. Stasjonene har egne containere for papir, plast og metaller, og fremmer et renere, grønnere miljø.
Kilder: (Aco Recycling) (Repurpose) ((Green Key)
Vellykket praksis innen resirkulering fra hele verden
Inspirerende tilnærminger for en grønnere fremtid
LIVSSTIL Bærekraft
Mens verden sliter med utfordringene med avfallshåndtering og miljømessig bærekraft, har innovativ resirkuleringspraksis dukket opp som avgjørende løsninger. Land over hele verden implementerer kreative strategier for å redusere avfall, fremme ressursgjenvinning og oppmuntre til samfunnsdeltakelse. Japans resirkuleringsinitiativer for leiligheter forenkler for eksempel avfallssortering for innbyggerne, mens Tysklands pantesystem for plast-, glass- og aluminiumsflasker oppmuntrer til ansvarlig resirkuleringsatferd.
Klikk på for å lese mer om global resirkuleringspraksis, som har en betydelig innvirkning mot en bærekraftig fremtid.