Gjenopplev noen av de verste kidnappingene i nyere tid
Den viktorianske epoken, som omtrent tilsvarer dronning Victorias regjeringstid (1837–1901), var en tid preget av revolusjonerende endringer innen kunst og vitenskap, et klassebasert samfunn og Storbritannias status som det mektigste imperiet i verden. I denne perioden var det også populært å avholde store ball, populære begivenheter som fungerte som en scene for overklassen for å vise frem rikdom, status og stil. Det lå likevel en streng etikette under overflaten av de elegante kjolene, den forseggjorte dekoren og fint porselen, som uuttalte regler og det alltid tilstedeværende presset fra samfunnskontroll.
Hvis nysgjerrigheten er vekket, og vil gjerne vite hvordan viktorianske ball egentlig var, kan du klikke deg gjennom dette galleriet nå for å lese mer.
Ball var ikke en nyhet i viktoriatiden, de var allerede vanlig i georgiansk tid. Storslåtte ball i denne perioden skilte seg ut fra andre fester, der dans var den eksklusive kilden til kveldens underholdning.
Det å arrangere et ball var ingen enkel oppgave, selv med hjelp fra tjenere og annen innleid hjelp. Det å rydde møbler og tepper fra ballsalen og dekorere gulvet med kritt for å forhindre at danserne skled på parketten, var bare noen av oppgavene.
Etter hvert som middelklassen ble mer velstående utover på 1800-tallet, var etiketten en måte for adelen å utmerke seg, og for middelklassen å klatre på den sosiale rangstigen.
Det å finne en ballsal, eller en passende erstatning, var ikke lett for viktorianske festplanleggere. Dansens popularitet på 1800-tallet, satte høye krav til ballsalene.
Teknisk sett var det ulovlig å være vertskap for en offentlig dans uten godkjennelse fra en dommer, og myndighetene nølte ikke med å stenge ned et ball som ikke var autorisert.
På 1840-tallet førte populariteten til pardans som polka, til opprettelsen av de første, helårsåpne nattklubbene. Mer vellykkede derimot, var imidlertid ballsalene inkludert i herskapsboliger bygget i midten til slutten av viktoriatiden.
Ball var høyt organiserte arrangementer som trengte en komité på fem til 20 medlemmer til planlegging og administrasjon. Ansvaret inkluderte å finne en ballsal, sende ut invitasjoner og inngangsbilletter, utnevne noen til å kontrollere billettene og finne en seremonimester for å lette introduksjoner blant gjestene.
Hvis invitasjonene gikk utover vertskapets lokalsamfunn, ble det ansett som høflig å ha noen fra hver by i komiteen. Det var god kutyme å svare på invitasjonen innen 24 timer.
Det ble anbefalt for en gjest å inkludere de som verten eller vertinnen ville invitere til en formell middag, personlige venner og sosiale bekjente med et visst rykte. Svært sjeldne unntak ble gjort for medarbeidere.
Inviterte gjester kunne be om ekstra invitasjoner til deltakere vertinnen ikke kjente. Unge menn ble vanligvis lettere godkjent, siden de ble ansett som en ressurs på et ball, mens ukjente kvinner uten eskorterte, ble vertens ansvar å invitere.
Et kostymeball i et eller annet tema, var en storslått affære på høyden av viktoriansk tid, og ga vertinnene en perfekt mulighet til å gjøre seg bemerket blant den sosiale eliten. Disse begivenhetene ble mye omtalt i byen og en favoritt blant aristokratiet.
Kostymer kan være et tema bestemt av vertskapet eller valgt av gjestene. Populære valg, var å kle seg ut som sine forfedre og møte opp som historiske, kjente personer.
Dronning Victorias diamantjubileum i 1897 ble markert av tidens mest kjente kostymeball i Devonshire House. Før mannen hennes døde i 1861, arrangerte hun flere kostymeball.
Det å kle seg til en viktoriansk ball var en involvert prosess, spesielt for kvinner. Alder, vekt, hår, klasse og sivilstatus er alt tatt med i snittet og fargen på en ballkjole. Bruk av silke ble ansett som upassende bortsett fra de gifte eller de som ikke danset.
Det var fasjonabelt på den tiden for blondiner å bruke lysere farger, mens brunetter hadde en tendens til å favorisere rikere toner. Når det kom til tilbehør var blomster og fjær populære, men smykker ble holdt til det minimale.
Presset for å prestere bra på ball var enormt. Kvinner ble ofte bedømt ikke bare etter utseende, men også på evnen til å delta i høflig passiar og være flinke til å danse.
Kleskodene for menn som deltok på ball var mindre strenge enn for kvinner. Menn hadde vanligvis svarte jakker, bukser og støvler, mens skjortene, hanskene og lommetørklene var hvite. Broderier på skjorter og sløyfer ble uglesett, og håret var forventet å være velstelt, men ikke altfor krøllete.
Det var en rekke prinsipper for etikette menn ble forventet å følge på et viktoriansk ball, fra å umiddelbart svare på en invitasjon til å sikre at alle kvinner hadde dansepartnere, hvis han var vertskap for arrangementet.
Under dansingen, ble det forventet at mennene holdt oppmerksomheten fokusert på dansepartneren og at de unngikk å prøve en dans de ikke kunne. Intim hvisking eller feil plassering av hendene, var også forbudt.
Kissing ball, var pynt laget av urter, kristtorn, misteltein og eviggrønne planter, brukt av og til som dekorasjon på juleball. Det å gå under ballen, ble sagt å bringe lykke.
Kissing ball ble mer et romantisk symbol enn et lykkesymbol, og på juleball ble de ofte omtalt som et møtested for unge par. Mens kysseballer gikk av moten på 1900-tallet, er misteltein fortsatt en vanlig dekorasjon på julefester den dag i dag.
Det viktorianske samfunnet ble styrt av et strengt sett med etiketteregler som dikterte sosial atferd og interaksjoner mellom kvinner og menn. For å la noen få vite at du var romantisk interessert, måtte du følge protokollene for høflig samtale, og viktorianere hadde spesifikke måter å uttrykke interesse.
Noen historiske nedtegnelser, tyder på at viktorianske damer flørtet ved å bruke forskjellige signaler som ble formidlet gjennom håndfvifter, som var standard tilbehør til ballkjolen. Angivelig betydde det kjærlighet å dra viften over kinnet.
Damer på et offentlig ball hadde med seg et dansekort for å notere navnene på herrene de hadde lovet å danse med, ordnet i kronologisk rekkefølge sammen med type dans.
Dansekortene kunne være enkle papirlapper eller mer forseggjorte design som var en del av kvinnes antrekk for kvelden. Noen gjorde til og med viftene om til dansekort.
Etter hvert som viktoriatiden utviklet seg, ble valsen mer populær, det samme gjorde polkaen og mazurkaen. Kongefamilien bidro også til å gjøre skotske dansehjul til et populært innslag på ball.
Ved slutten av perioden, begynte de tidlige formene for tango og ragtime å bli populære, og ballsaler var ikke lenger de mest populære dansestedene. I stedet ble ball assosiert med den eldre generasjonen.
Kilder: (Britannica) (Grunge) (Erindringer)
Hvordan forløp egentlig et ball i viktoriatiden?
Alt du trenger å vite om disse høyt anerkjente sosiale arrangementene
LIVSSTIL Ball
Den viktorianske epoken, som omtrent tilsvarer dronning Victorias regjeringstid (1837–1901), var en tid preget av revolusjonerende endringer innen kunst og vitenskap, et klassebasert samfunn og Storbritannias status som det mektigste imperiet i verden. I denne perioden var det også populært å avholde store ball, populære begivenheter som fungerte som en scene for overklassen for å vise frem rikdom, status og stil. Det lå likevel en streng etikette under overflaten av de elegante kjolene, den forseggjorte dekoren og fint porselen, som uuttalte regler og det alltid tilstedeværende presset fra samfunnskontroll.
Hvis nysgjerrigheten er vekket, og vil gjerne vite hvordan viktorianske ball egentlig var, kan du klikke deg gjennom dette galleriet nå for å lese mer.