Gjenopplev noen av de verste kidnappingene i nyere tid
Høsten har meldt sin ankomst og i fjellene har den første snøen falt. For oss på den nordlige halvkule betyr dette at vi snart må gjennom den halvårlige rutinen som blir mer og mer omdiskutert: å stille klokken. Når klokken stilles en time frem om våren eller en time tilbake om høsten, føler mange av oss konsekvensene når mandagen kommer og døgnrytmen må omstilles. Nå protesterer stadig flere forskerne fordi de mener sommertid er skadelig for både helsen og økonomien. Men hvorfor mener de det?
Vil du vite mer om denne saken? Klikk gjennom galleriet og finn ut hvorfor forskerne mener sommertid bør avskaffes.
Sommertiden varer frem til 27. oktober i Norge og i EU. I USA og i Canada avsluttes den på den første søndagen i november.
Europa, Canada og USA er faktisk unntakene. De fleste land har droppet sommertid. Faktisk er det bare rundt en tredjedel av verdens land som fortsatt bruker denne ordningen!
Mange forskere mener vi bør gå bort fra ordningen med sommertid. De begrunner det med at det har negative konsekvenser både for helsen og økonomien vår.
Det er utarbeidet et forslag om å avskaffe sommertid innen 2026. Dette er et av de 12 forslagene i EUs program om tidsomstillinger, som ble lansert av Time Use Initiative.
I USA er dette temaet gjenstand for stor debatt. Utfordringene med å forskyve tiden to ganger i året er store og komplekse for de ulike delstatene, ifølge National Conference of State Legislatures.
Britiske eksperter som forsker på biologiske rytmer, mener at selv en liten forskyvning på én time kan få store konsekvenser. De krever derfor å avskaffe sommertiden.
Er det bare bortkastet tid å stille klokken én time frem og én time tilbake? Ekspertene mener at vår indre klokke – døgnrytmen – spiller en sentral rolle i denne debatten.
Døgnrytmer, som på fagspråket kalles cirkadiske rytmer, kontrollerer viktige funksjoner i kroppen. De hjelper oss med å kjenne når vi er sultne, tørste eller slitne.
Ddøgnrytmen regulerer også kroppens temperatur og hormonproduksjon.
Søvn- og våkenhetsrytmen er den mest kjente cirkadiske rytmen hos mennesket. Hvis denne syklusen blir forstyrret, kan det påvirke søvnkvaliteten og den daglige funksjonen og prestasjonen vår.
Forskere påpeker at når vi forskyver klokken én time, kan det forstyrre søvnrytmen vår og skape en rekke problemer.
Sommertid har blant annet vært knyttet til økte tilfeller av visse typer kreft når vi forskyver klokken frem hvert år.
En studie fra US National Cancer Institute viser at risikoen for visse typer kreft kan være høyere avhengig av hvilken tidssone man bor i. Jo lenger vest man lever, desto større er risikoen for bl.a. leukemi og brystkreft.
En forstyrret døgnrytme påvirker også risikoen for hjerte- og karsykdom, diabetes og overvekt.
Forstyrret døgnrytme kan også føre til psykiske problemer som depresjon, bipolar lidelse, schizofreni og oppmerksomhetsforstyrrelser.
Mer generelt kan en forstyrret døgnrytme påvirke appetitt, spisevaner og metabolisme negativt.
Forstyrrelser i døgnrytmen er også forbundet med redusert prestasjon på jobb.
Ifølge en studie kan risikoen for dødsulykker i trafikken øke med opptil 6 % like etter at vi forskyver klokken én time frem.
Å tilpasse seg solens rytme er ikke noe nytt. Gamle sivilisasjoner delte også opp dagen i 12 timer uavhengig av årstid, og romerne brukte til og med en vannklokke (klepsydra) som et instrument til å måle tid med.
Den moderne ordningen med sommertid ble foreslått av George Hudson (1867–1946) fra New Zealand i 1895, for å utnytte to ekstra timer med dagslys.
I 1908 ble Port Arthur og Fort William (som nå kalles Thunder Bay) i Ontario i Canada de første byene i verden som tok i bruk sommertid for å dra nytte av en ekstra time med sol.
Åtte år senere innførte det tyske keiserriket og Østerrike-Ungarn sommertid for å spare energi under første verdenskrig.
Engelskmannen William Willett (1856–1915) fremmet ideen om britisk sommertid, slik at morgener fikk én time mindre dagslys og kvelder én time mer. Den ble introdusert i 1916, og ble også gjennomført i Norge.
USA innførte sommertid i sin Standard Time Act i 1918. Det ble gjort for å utnytte sollyset bedre og spare energi under krigen.
Det å stille klokken én time frem om våren er kjent for å være negativt for helsen vår. Men hva skjer egentlig når vi stiller den én time tilbake?
Vi unngår noe av morgenmørket når klokken stilles tilbake, men det forstyrret fortsatt døgnrytmen vår.
Når vekkerklokken ringer kl 8, tror den interne klokken din at den bare er 7. Dette kan forstyrre kroppen og skape problemer.
Det at det tilfeldigvis er mandag, gjør ikke saken lettere. Spesielt personer med høyt blodtrykk, kolesterol eller diabetes er ekstra sårbare.
Er du frisk og får nok søvn? Da trenger du ikke bekymre deg så mye om denne overgangsperioden.
Et tips er å legge seg og stå opp litt senere, for eksempel 20 minutter senere, noen dager før klokken stilles. Da blir det lettere å stå opp mandag morgen.
Kilder: (Pew Research Center) (Time Use Initiative) (NCSL) (Sleep Health Foundation) (NCI) (Association for Psychological Science) (Northern Ontario Travel) (Daily Mail) (British Sleep Society)
Hvorfor er forskere imot sommertid?
Ekspertene følger med på klokken!
LIVSSTIL Vitenskap
Høsten har meldt sin ankomst og i fjellene har den første snøen falt. For oss på den nordlige halvkule betyr dette at vi snart må gjennom den halvårlige rutinen som blir mer og mer omdiskutert: å stille klokken. Når klokken stilles en time frem om våren eller en time tilbake om høsten, føler mange av oss konsekvensene når mandagen kommer og døgnrytmen må omstilles. Nå protesterer stadig flere forskerne fordi de mener sommertid er skadelig for både helsen og økonomien. Men hvorfor mener de det?
Vil du vite mer om denne saken? Klikk gjennom galleriet og finn ut hvorfor forskerne mener sommertid bør avskaffes.