Gjenopplev noen av de verste kidnappingene i nyere tid
Når folk tenker på middelalderen som De mørke århundrer, engelsk «dark ages», maner tankene ofte fram bilder av en verden innhyllet i uvitenhet og kaos, en tid da sivilisasjonen visstnok gikk i stå og vold var normen. Men hva om den betegnelsen er feil? Hva om denne perioden, som strekker seg over århundrer, var fylt med vekst, kreativitet og pågangsmot? Langt fra en tid med uvitenhet og nedgang, var denne epoken faktisk vitne til noen bemerkelsesverdige fremskritt innen kunst, vitenskap og kultur.
Under denne misvisende merkelappen var verden i middelalderen langt fra mørk, det var en tid med transformasjon, og perioden satte scenen for renessansen og og det som skulle komme senere. Klikk deg gjennom dette galleriet for å se hvorfor det ble kalt De mørke århundrer, og hvorfor dette navnet er ganske misvisende og feil.
Begrepet De mørke århundrer, refererer til ca. 900 år med europeisk historie i løpet av middelalderen, fra rundt 500- til rundt 1400-tallet. Begrepet oppsto i begynnelsen av renessansen på 1300-tallet, og regnes i dag som en misvisende betegnelse.
Sannheten er at middelalderen ikke var en intellektuelt, stillestående tidsperiode som ble reddet av renessansen. Dette ble en veldig kristent-sentrisk representasjon av denne historiske perioden.
Konseptet med de mørke århundrene ble skapt av en toskansk lærd som het Francesco Petrarca (1304–1374), han mente at middelalderen opplevde en stor nedgang i kultur og intellekt etter at det vestromerske riket falt.
Petrarca var kjent for å ha en forkjærlighet for Romerrikets historie, og derfor mente han at perioden etter imperiets fall, var av mindre betydning, noe som var et et fordomsfullt perspektiv.
Perioden ble også kalt De mørke århundrer på grunn av den betydelige mangelen på skriftlige nedtegnelser i århundrene etter Romerrikets fall. Men sannheten er at historisk propaganda, faktisk er kjernen til hvorfor denne perioden blir omtalt som De mørke århundrer.
Mange filosofer og lærde på Petrarcas tid, avviser all kunnskap eller historie som ikke var skrevet på latin.
Petrarca var også en kristen forfatter, noe som gjorde at mange av hans synspunkter ble påvirket av religiøse idealer. Petrarca (sammen med andre lærde), mente at kristendommens «lys» under renessansen, beseiret antikkens «mørke» hedenskap.
I motsetning til ideen om tapt kunnskap som ble spredt av kirken, ble mange klassiske verk fra antikkens Hellas og Roma bevart av kristne klostre og islamske lærde i middelalderen.
På 800- og 900-tallet så den karolingiske renessansen (med frankernes konge, Karl den store i spissen) en gjenoppliving av utdanning, kunst og kultur.
I løpet av denne renessansen hjalp forskere som Alcuin av York, med å standardisere skriving og fremmet utdanning, noe som la grunnlaget for intellektuell fremgang i Europa.
Perioden fra 1000-tallet og fremover så etableringen av de første universitetene, inkludert Bologna, Paris og Oxford (bildet). Disse institusjonene fremmet læring og kunnskap, noe som fremhever intellektet i denne epoken, snarere enn en periode med mørke.
De såkalte mørke århundrene så også oppfinnelsen og spredningen av viktige landbruksteknologier som den tunge plogen, vekselbruk og bedrede vannmøller. Disse fremskrittene resulterte i at de europeiske befolkningene vokste.
Gotisk arkitektur, som begynte på 1100-tallet, er et vitnesbyrd om datidens kunstneriske og tekniske innovasjon. De ruvende katedralene Notre-Dame og Chartres, beviser hvordan kreativ energi og arkitektoniske prestasjoner oppsto i middelalderen.
Middelalderen var også preget av etableringen av mekaniske klokker, som revolusjonerte tidtaking, og ble plassert på mange katedraler og kirker. Klokkene var av et mer komplekst design som tillot mer presis tidsgjengivelse.
Mot slutten av middelalderen ble trykkpressen oppfunnet av Johannes Gutenberg. Det muliggjorde masseproduksjon av bøker, noe som gjorde litteratur og vitenskapelige tekster mer tilgjengelig enn noen gang før.
Utenfor Europa, var det bysantinske riket et blomstrende land i øst. Byen Konstantinopel forble et senter for læring, kunst og vitenskap, med lærde der som bevarte klassiske tekster og ga originale bidrag til alle slags emner.
Middelalderens Europa var vitne til betydelige militære nyvinninger, inkludert utviklingen av hestebøylen, som revolusjonerte kavalerikrigføring. Disse fremskrittene økte kompleksiteten til krigføringen under middelalderen.
De såkalte mørke århundrer, var ikke en periode med urban tilbakegang, istedenfor begynte nye byer å dukke opp, og eksisterende byer vokste seg større, spesielt på 1000-tallet. Veksten av handel i byer som Venezia og Brugge, la grunnlaget for den senere økonomiske ekspansjonen i Europa.
Middelalderens Europa produserte et hav av litterære verk, inkludert «Beowulf» (bildet), Dantes «Den guddommelige komedie» og Chaucers «Canterbury-fortellingene.» Disse verkene regnes som mesterverk i verdenslitteraturen og viser kompleksiteten til historiefortelling og kultur i middelalderen.
Mellom 800 og 1050 evt., var vikingene også oppdagere og handelsmenn som koblet Europa med fjerne land, inkludert Nord-Amerika, Russland og Midtøsten. Reisene utvidet Europas geografiske kunnskap og bidro til et større handelsnettverk.
Forskere i middelalderen var dypt interessert i lat av naturvitenskap, og astronomi blomstret også i denne perioden. Personligheter som den ærverdige Bede og senere Roger Bacon, gjorde avanserte oppdagelser innen astronomisk forståelse.
Selv om korstogene var en tid med konflikt, la de også til rette for kulturell utveksling mellom Europa og Midtøsten. Korsfarere brakte tilbake kunnskap, varer og ideer som senere skulle påvirke europeisk kultur, inkludert fremskritt innen medisin, filosofi og arkitektur.
Middelalderen var heller ikke blottet for vitenskapelige undersøkelser. Albertus Magnus gjorde for eksempel mange fremskritt innen biologi, kjemi og fysikk i løpet av 1200-tallet, noe som la grunnlaget for den vitenskapelige revolusjonen som skulle følge.
Høymiddelalderen (1000–1300), var preget av intellektuell vitalitet. Gjenoppdagelsen av Aristoteles sine verk, drev debatter ved europeiske universiteter og førte til utviklingen av skolastikk.
Fra opplyste manuskripter til intrikate skulpturer og fresker, middelalderkunst gjenspeiler et levende og åndelig rikt samfunn fra fortiden. Kunst ble ikke bare brukt til religiøse formål, men også for å feire verdslige prestasjoner, og viste at middelalderen var langt fra et kulturelt tørke.
På samme måte som Petrarca på 1300-tallet, så partiske lærde under opplysningstiden (1685–1815) også sin egen epoke som en betydelig forbedring i forhold til årene i forveien. Begrepet «mørke århundrer» ble benyttet over mange tidsepoker.
Den engelske historikeren og politikeren Edward Gibbon (1737–1794), var en av mange som fortsatte å være forkjemper for begrepet «de mørke århundrer» langt inn i opplysningstiden. Faktisk beskriver hans litterære verk denne epoken som full av barbariske inntrengere, noe som har blitt avkreftet over tid.
Moderne forskere forstår nå at begrepet «de mørk århundrer» refererer til en stereotypi av middelalderen. Som sådan refererer mange til epoken bare som middelalderen, for å unngå å inkludere denne ukorrekte betegnelsen.
Kilder: (Getty Museum) (Historie) (Europeana) (Britannica) (Smithsonian Magazine)
x
En av historiens mest forferdelige perioder må være korstogene, som var en rekke religiøse kriger mellom fra 1000 - til 1200-tallet. Likevel var ikke disse krigene bare fylt med mørke.
Hvorfor De mørke århundrer egentlig aldri eksisterte
De mørke århundrer var ikke så mørke likevel
LIVSSTIL History
Når folk tenker på middelalderen som De mørke århundrer, engelsk «dark ages», maner tankene ofte fram bilder av en verden innhyllet i uvitenhet og kaos, en tid da sivilisasjonen visstnok gikk i stå og vold var normen. Men hva om den betegnelsen er feil? Hva om denne perioden, som strekker seg over århundrer, var fylt med vekst, kreativitet og pågangsmot? Langt fra en tid med uvitenhet og nedgang, var denne epoken faktisk vitne til noen bemerkelsesverdige fremskritt innen kunst, vitenskap og kultur.
Under denne misvisende merkelappen var verden i middelalderen langt fra mørk, det var en tid med transformasjon, og perioden satte scenen for renessansen og og det som skulle komme senere. Klikk deg gjennom dette galleriet for å se hvorfor det ble kalt De mørke århundrer, og hvorfor dette navnet er ganske misvisende og feil.