Kattene lærer raskere
I løpet av de siste årene har mange i generasjon Z kommet i yrkesaktiv alder og tredd inn i arbeidslivet. Og ikke bare tilfører de ny energi til jobbmarkedet, men de forandrer også på arbeidsreglene ved å prioritere sin egen helse fremfor bedriftenes behov. De tar pauser for å beskytte sitt mentale velvære og anser sabbatsår som en viktig måte å ta vare på seg selv.
De tradisjonelle normene på arbeidsplassen blir utfordret, og generasjon Z leder an – én sykedag av gangen. Vil du vite mer? Klikk gjennom dette galleriet.
Generasjon Z er i ferd med å endre begrepet sykefravær ved å fremme god psykisk helse og livskvalitet. I motsetning til tidligere generasjoner ser de på stress, angst og utbrenthet som legitime grunner til å ta fri.
Generasjon Z går i front og viser vei ved å sette grenser i yrkeslivet. De omdefinerer begrepet sykefravær ved å gå inn for forebyggende egenomsorg. Dette initiativet er i ferd med å endre landskapet i yrkesverden.
Generasjon Z holder seg ofte hjemme ved første tegn på sykdom. De vil forhindre at tilstanden forverres. I motsetning til tidligere generasjoner prioriterer de sin langsiktige helse fremfor å jobbe i syk tilstand for jobbens og bedriftens skyld.
I USA har sykefraværet blant ansatte økt til 55 prosent, sammenlignet med 26 prosent i 2019. Dette skyldes i stor grad pandemien, som gjorde folk mer bevisste på helsen sin og hvor viktig det var å ta fri.
Blant alle aldersgrupper tar generasjon Z-arbeidstakere (spesielt i aldersgruppen 25 til 34 år) flere sykefraværsdager enn eldre arbeidstakere. Arbeidsforpliktelser har gradvis blitt mindre viktig enn personlig helse og velvære.
Generasjon Z tar ikke bare flere sykefraværsdager, men også lengre ferier og sabbatsår. Det er mer sannsynlig at arbeidstakere i aldersgruppen 22 til 26 år tar ut lengre permisjoner.
Generasjon Z har også forsøkt å avvikle "presenteeism", som på norsk ofte kalles sykenærvær. Fenomenet innebærer at ansatte møter opp på jobb selv om de føler seg syke. Ansatte som fortsetter å jobbe når de er syke, er mindre produktive, og den forlengede restitusjonen kan påvirke prestasjonen deres. De kan også smitte kollegaene sine.
Å jobbe mens man er syk kan ha langsiktige negative effekter på helse og produktivitet. Det kan forlenge sykdomstiden, redusere kvaliteten på arbeidet og til slutt skade både den ansatte og organisasjonen.
Generasjon Z har ofte tatt til orde for å kunne jobbe hjemmefra selv om man bare har milde symptomer. På denne måten vil man klare å håndtere arbeidsmengden samtidig som man får mulighet til å hvile seg og bli bedre.
Generasjon Z jobber med å avstigmatisere sykedager ved å diskutere helse på arbeidsplassen. Åpenhet er viktig for generasjon Z. I motsetning til mange tidligere generasjoner tar de til orde for ærlighet for å skape en god arbeidskultur.
Tidligere generasjoner har sett på sykefravær som latskap eller å være uforpliktende, men generasjon Z mener det stikk motsatte.
I en verden hvor økonomiske vansker nesten har blitt et forventet livsvilkår, har generasjon Z ledet an for å passe på at de ikke overbelaster seg selv hvis de ikke blir kompensert for det.
Generasjon Z redefinerer også forholdet mellom arbeid og helse ved å vektlegge kvaliteten på arbeidet fremfor antall arbeidstimer. De mener at kvaliteten på arbeidet blir høyere når du først er blitt frisk, hvis du tar fri når du er syk.
Mens de fleste arbeidsmiljøer er strengt profesjonelle, fremmer generasjon Z en empatikultur på arbeidsplassen. De mener at forståelse og støtte fra arbeidsgivere og kolleger gir et mer motivert team, slik at alles trivsel prioriteres.
Generasjon Z presser på for å skape endringer på arbeidsplassen, og de tar også til orde for mer omfattende samfunnsendringer i hvordan sykefravær oppfattes og håndteres. De støtter regler som sikrer at alle arbeidstakere får betalt sykefravær, og understreker hvor viktig dette er for folkehelsen.
I USA får ansatte vanligvis bare én times sykefravær for hver 30. arbeidstime. Dette er ca. en time per uke for heltidsansatte, ettersom de jobber ca. 36,4 timer per uke.
Etter hvert som flere i generasjon Z trer inn i det amerikanske arbeidsmarkedet, vil de ta til orde for mer sykelønn, siden feriedager ikke er føderalt pålagt. De fleste arbeidsgivere i USA gir sine ansatte bare åtte dager ferie.
Etter koronapandemien viser studier en betydelig økning i angst og utbrenthet på arbeidsplassen, spesielt blant medlemmer av generasjon Z.
Sykefravær har tradisjonelt dreiet seg om fysisk sykdom, men generasjon Z har utvidet dette begrepet til å omfatte psykisk helse. Arbeidstakere tar i økende grad fri for å håndtere stress, angst og utbrenthet.
Årsakene til sykefraværet har økt og psykisk helse er nå en vesentlig faktor, ikke minst fordi stadig flere eksperter får en bedre forståelse av psykiske lidelser og den menneskelige hjernen.
Ettersom overskrifter om permitteringer og usikre jobbstillinger sprer seg rundt om i verden, kan yngre arbeidstakere bli mindre tilbøyelige til å ofre seg for jobben sin og i stedet prioritere langsiktige helse og sikkerhet.
Presset om å være konstant tilgjengelig og glorifiseringen av overarbeid er giftige trekk ved den amerikanske jobbkulturen. Teknologien har gjort det vanskelig for ansatte å koble helt av, og mange tar "stille ferier" og jobber i fritiden.
Jobbusikkerhet kan også tvinge folk til å jobbe når de er syke. Personer som er bekymret for jobbsikkerheten kan føle seg tvunget til å jobbe selv om de er syke, slik at de kan vise arbeidsgiveren sin at de er motivert.
Et av problemene med denne holdningen er at arbeidsgivere vil huske hvilke ansatte som ofte tar fri, og vil se på det som noe negativt. Dette kan gå ut over forfremmelser og jobbsikkerhet, spesielt hvis den ansatte ikke anses som tilstrekkelig engasjert.
Det er viktig å sette grenser mellom jobb og privatliv, men det må også balanseres med jobbsikkerhet. Rigide grenser kan føre til at man mister jobben.
Det er også viktig å koble helt fra jobben i ferien for å lade batteriene skikkelig. Konstant tilkobling kan føre til utbrenthet og redusert produktivitet.
Noen land rundt i verden har innført "retten til å koble fra"-lovgivning, som betyr at arbeidstakere ikke er juridisk forpliktet til å delta i arbeidsrelatert elektronisk kommunikasjon, som e-post eller andre meldinger, utenfor kontortid.
Denne tilnærmingen til balanse mellom arbeid, privatliv og helse kan bane vei for positive endringer på arbeidsplassen, til tross for visse risikoer. Denne generasjonen kan bidra til å skape et mer bærekraftig arbeidsmiljø for alle.
Fremtidens arbeidskultur er fortsatt usikker. Både arbeidstakere og arbeidsgivere er under mye press for å balansere helse og samtidig opprettholde ytelsen. Valgene som tas i årene som kommer, vil forme denne fremtiden.
Kilder: (Business Insider) (Fortune) (Yahoo Finance)
Generasjon Z og det nye synet på sykefravær
Den nye generasjonen skaper endringer i arbeidslivet
LIVSSTIL Arbeid
I løpet av de siste årene har mange i generasjon Z kommet i yrkesaktiv alder og tredd inn i arbeidslivet. Og ikke bare tilfører de ny energi til jobbmarkedet, men de forandrer også på arbeidsreglene ved å prioritere sin egen helse fremfor bedriftenes behov. De tar pauser for å beskytte sitt mentale velvære og anser sabbatsår som en viktig måte å ta vare på seg selv.
De tradisjonelle normene på arbeidsplassen blir utfordret, og generasjon Z leder an – én sykedag av gangen. Vil du vite mer? Klikk gjennom dette galleriet.
riet.