Livreddende hjelp kan være dødelig
Fredsbevarende styrker er vanligvis personell utplassert av internasjonale organisasjoner, for å bidra til å opprettholde fred i områder der det er konflikt. I motsetning til private militære kontraktører, er fredsbevarende oppdrag fokusert på å beskytte sivile, støtte demokratiske prosesser, fremme menneskerettigheter og tilrettelegge for bistand. De blir sett på som upartiske enheter som opererer med samtykke fra vertskapslandene. Likevel står flere og flere fredsbevarende soldater overfor målrettede angrep og vold, mens kontroverser rundt noen av aktivitetene de utfører ruver i bakgrunnen.
Nysgjerrig på å lese mer? Klikk deg gjennom galleriet.
I oktober 2024, ble flere FN-soldater i Sør-Libanon såret etter en rekke målrettede angrep fra det israelske forsvaret, da en israelsk stridsvogn skjøt mot hovedkvarteret til FNs fredsbevarende styrke i Libanon (UNIFIL), i Naqoura i Libanon.
Over 30 lignende hendelser ble registrert bare i oktober 2024, i et område som har opplevd en eskalering av vold mellom Israel og Hizbollah.
Israelske myndigheter har anklaget FN-styrker for å beskytte Hizbollah i området, og har beordret UNIFIL å evakuere fra Sør-Libanon. De fredsbevarende styrkene har nektet israelske ordrer og gjentok sin forpliktelse til å fortsette sitt oppdrag.
Mange flere FN-soldater har blitt såret siden den første hendelsen. Mer enn 10 000 fredsbevarende soldater fra over 50 land har vært i Sør-Libanon siden 1978, og overvåket den såkalte «blå linjen», med henvisning til grensen mellom Libanon og Israel.
FNs undergeneralsekretær for fredsoperasjoner, Jean-Pierre Lacroix, argumenterer for at det å forlate området kan føre til okkupasjon av landet fra begge sider, og frykter derfor at FN kan bli anklaget for upartiskhet hvis de følger ordre uten mandat, som bare kan utstedes av FNs sikkerhetsråd.
FNs fredsbevarende styrker forstås som en styrke som handler på vegne av det internasjonale samfunnet. Den er basert på følgende tre prinsipper: (i) samtykke fra de relevante statene, (ii) upartiskhet, (iii) og bruk av makt kun i forsvar av mandatet og selvforsvar.
FNs fredsbevarende styrker betraktes ikke som en del av en konflikt, men de er der for å forhindre opptrapping eller voldseskalering. Derfor gis FNs fredsbevarende styrker i henhold til folkeretten, samt beskyttelse som sivile.
Hva betyr anvendelsen av folkeretten for FNs fredsbevarende styrker og sivile? De kan ikke betraktes som lovlige mål. Derfor anses ethvert direkte angrep som et brudd på folkeretten.
I tillegg til aktivitetene i Sør-Libanon, er det per august 2024 11 aktive fredsbevarende operasjoner. FNs observatørkorps i Midtøsten (UNDOF) ble opprettet i 1974, og ligger på den israelsk-syriske grensen, etter den israelske okkupasjonen av Golanhøydene.
Det er over 1300 FN-soldater stasjonert på Golan, flesteparten fra Nepal. FNs observatørkorps i Midtøsten, er stasjonert i samme område, de har vært utplassert i Jerusalem siden 1948, da den israelske stat ble opprettet. Over 360 soldater, primært fra Nord-Europa, er stasjonert i området.
FNs fredsbevarende styrke på Kypros består av over 1000 soldater, primært fra Argentina, som overvåker våpenhvilen mellom den tyrkiske og gresk-kypriotiske delen av øya.
FNs militære observatørgruppe i India og Pakistan, består av litt over 100 soldater. Fredsbevarende styrker er stasjonert i Islamabad og Srinagar for å forhindre eskalering mellom India og Pakistan.
FNs fredsbevarende styrke i Kosovo ble opprettet i 1999, for å tilrettelegge for selvstyret av Kosovo etter uavhengigheten fra Serbia.
FN-oppdraget i Vest-Sahara ble opprettet i 1991. Etter den spanske okkupasjonen, ble regionen Vest-Sahara senere underlagt felles administrasjon fra Marokko og Mauritania.
Territoriene okkupert av Mauritania ble deretter annektert av Marokko, og kampen for uavhengighet pågår fremdeles. Den internasjonale domstolen avviser Marokkos krav over territoriet og har beskrevet situasjonen som en okkupasjon.
FN-styrkene i republikken Sør-Sudan ble opprettet i 2011, da Sør-Sudan ble en uavhengig republikk. Mens det opprinnelige mandatet var å bidra til å etablere betingelser for fred, har pågående konflikt omdirigert innsatsen mot overvåkning av menneskerettigheter og bistand.
UNMIS og UNMISS, FN-styrkene i Sudan og Sør-Sudan i Abyei, hovedsakelig bestående av etiopiske soldater, ble utplassert i 2011. Ansett som omstridt territorium mellom Republikken Sudan og Republikken Sør-Sudan, er hovedmålet for fredsbevarende styrker å demilitarisere og overvåke området.
De fredsbevarende styrkene i Den sentralafrikanske republikk, ble opprettet i 2014 for å gi beskyttelse til sivilbefolkningen. Styrken består av nesten 19 000 soldater.
Det overveldende flertallet av fredsbevarende soldater i Den sentralafrikanske republikk kommer fra Rwanda, Bangladesh, Pakistan og Nepal. Nepal er den største enkeltbidragsyteren til fredsbevarende styrker rundt om i verden, tett fulgt av Bangladesh, Rwanda og India. Land som USA, Canada, Australia, Sveits og Sverige er blant de laveste.
FN-oppdraget i Den demokratiske republikken Kongo ble opprettet i 2010, og består av omtrent 14 000 soldater. FN har ved flere anledninger mislykkes i å beskytte sivile, noe som har resultert i mange protester og anklager fra sivilbefolkningen.
Spenningen som oppsto mellom sivilbefolkningen og FNs fredsbevarende styrker i Den demokratiske republikken Kongo, er ikke unik på noen måte. FN-styrkene, både tidligere og nåværende, har vært gjenstand for kontroverser og kritikk.
Etter avslutningen av FNs fredsbevarende innsats på Haiti, publiserte blant annet AP News etterforskningsrapporter om seksuell utnyttelse og overgrep, primært rettet mot fattige haitiske kvinner.
Rapporter viser at kvinner ble tilbudt mat eller beskyttelse i bytte for overgrepene. En ring for sexhandel med barn var også knyttet til fredsbevarende styrker.
Disse sjokkerende påstandene utfyller en rekke andre rapporter i Somalia, Den sentralafrikanske republikk og Den demokratiske republikken Kongo. Ansvaret for å straffeforfølge fredsbevarende styrker ligger hos landet de kommer fra, men utøves sjelden.
I 2015 begynte FN å publisere nasjonalitetene til fredsbevarende styrker som hadde utvist denne type adferd, hvorav de fleste var EU-land. Rapporten påkalte oppmerksomheten til myndighetene i disse landene, og ba om rettsforfølgelse av overgripere.
Rapporter fra Den sentralafrikanske republikk viser at barn helt ned i syv årsalderen, ble utsatt for overgrep fra fransk soldater i bytte mot en flaske vann og kjeks. Det dukket opp omfattende rapporter om saker som involverte barn.
Soldatene satte flere barn til verden, og etterlot mange ofre i sårbare situasjoner. Disse barna ble overlatt til stigmatisering fra lokalsamfunnet, sosioøkonomiske ulemper samt psykologiske arr.
Til tross for gjentakelsen av organisasjonens nulltoleranse ovenfor seksuelle overgrep, barnemishandling og prostitusjon, fortsetter likevel mishandlingen og overgrepene. I tillegg til Haiti og Den sentralafrikanske republikk, har det dukket opp bevis på lignende overgrep angående tidligere oppdrag i Burundi og Liberia.
Seksuelle overgrep er ikke den eneste skampletten de fredsbevarende styrkene har pådratt seg. På Haiti skyldtes en enorm koleraepidemi, som førte til at over 10 000 haitiere døde, feil avfallsdeponering i en stor elv som forsynte flere landsbyer med vann.
Haiti opplevde også mye vold og trusler fra de fredsbevarende styrkene. Nedleggelsen av FN-oppdraget var i stor grad drevet av FN-soldatenes voldskultur i området. En undersøkelse utført på Haiti fant at nesten 20 % av de spurte hadde fått drapstrusler fra FN-soldater utstasjonert i området.
FN har spilt en viktig rolle i å opprettholde fred i mange områder. Selv om ingen organisasjon er fri fra ansattes upassende oppførsel, har kontroversene rundt fredsbevarende oppdrag gjort at mange land er mistenksomme eller redde for tilstedeværelsen til FN-soldatene.
Kilder: (Al-Monitor) (Al Jazeera) (OpinioJuris) (RULAC) (United Nations) (Human Rights Watch) (AP News) (The Pardee Atlas Journal of Global Affairs) (American Foreign Service) (The New Humanitarian) ( IPI) (International Crisis Group) (Politico) (BBC)
I tjeneste på frontlinjene for global fred
Kontroversene og risikoene med fredsbevarende styrker
LIVSSTIL Fn
Fredsbevarende styrker er vanligvis personell utplassert av internasjonale organisasjoner, for å bidra til å opprettholde fred i områder der det er konflikt. I motsetning til private militære kontraktører, er fredsbevarende oppdrag fokusert på å beskytte sivile, støtte demokratiske prosesser, fremme menneskerettigheter og tilrettelegge for bistand. De blir sett på som upartiske enheter som opererer med samtykke fra vertskapslandene. Likevel står flere og flere fredsbevarende soldater overfor målrettede angrep og vold, mens kontroverser rundt noen av aktivitetene de utfører ruver i bakgrunnen.
Nysgjerrig på å lese mer? Klikk deg gjennom galleriet.