Det å bringe utryddede dyr tilbake er absolutt et vitenskapelig vidunder
USAs utenrikspolitiske strategier har lenge vært en drivkraft for dynamikken i det globale politiske landskapet. USAs økonomiske og geopolitiske interesser har ofte blitt hjulpet frem av både direkte og skjulte intervensjoner og kuppforsøk. CIA-støttete innsatser for å støtte opp under regimer som er gunstige for USAs interesser, har undergravd demokratisk beslutningstakelse i ulike land, og har ofte resultert i økonomisk og politisk ustabilitet og menneskerettighetsbrudd.
Nysgjerrig? Klikk gjennom dette galleriet for å finne ut mer.
Under Kongressens høringer om stormingen av den amerikanske Kongressen 6. januar 2021 innrømmet John Bolton, en tidligere nasjonal sikkerhetsrådgiver i Det hvite hus, at det ble planlagt kupp i andre land. Boltons kommentarer var et klart avvik fra USAs typiske holdning om manglende anerkjennelse av landets rolle i utlandet.
Et statskupp betyr at en gruppe styrter en sittende regjering med vold eller trusler om vold. Vanligvis er kuppet behjulpet av en hær, og ofte spiller hæren en avgjørende rolle i omveltningen. Det finnes ingen eksplisitt folkerettslig bestemmelse eller sedvane om dette, ettersom demokrati ikke er en forutsetning i folkeretten.
I henhold til amerikansk lov må regjeringen fryse overføringer av utenlandsk bistand dersom kuppet er utført av en militær styrke. I henhold til rettslige bestemmelser kan bistanden gjenopptas så snart et demokratisk valg har funnet sted. Anvendelsen av denne forskriften har ikke vært konsekvent.
Et eksempel er Egypt. I 2013 ble det gjennomført et statskupp i Egypt der den tidligere presidenten Muhammad Mursi, som var demokratisk valgt, ble avsatt. Mursi ble erstattet av generalen Abdel Fattah el-Sisi, som fortsatt sitter ved makten.
Voldelig undertrykte opptøyer brøt ut over hele landet. Hundrevis ble drept og tusenvis ble arrestert. Kuppet førte til at Egypt ble suspendert fra Den afrikanske union (AU), i henhold til deres regelverk. USA nektet å betrakte Mursis avsetting som et kupp, og fortsatte å gi uavbrutt utviklingshjelp til Egypt.
USAs føringer for statskupp og påfølgende beslutninger om utenlandsk bistand er noen ganger inkonsekvente, og trusselen om en slik suspensjon er ofte uklar med tanke på dens potensielle virkninger, men det er likevel klart at USA spiller en betydelig rolle i andre lands politikk.
Et av de mest kjente eksemplene på amerikansk intervensjon i utlandet er landets rolle i det voldelige kuppet av den demokratisk valgte iranske statsministeren Mohammed Mossadegh i 1953. Denne hendelsen påvirker fortsatt forholdet mellom Iran og USA i dag.
Det som nå er kjent som British Petroleum (BP), het opprinnelig Anglo-Persian Oil Company (APOC). Etter andre verdenskrig lå den britiske økonomien i grus og beskyttelse av landets oljeinteresser hadde høyeste prioritet.
Irans parlament stemte for å nasjonalisere landets oljeindustri. De lovet å fortsette å dele inntekter med Storbritannia, men de ville avslutte utenlandsk eierskap. Med støtte fra amerikanerne, prøvde britene å presse Iran til å gi opp kontrollen over sine egne reserver, bruke økonomisk press og ta over et raffineri.
Den britiske statsministeren på den tiden, Winston Churchill, slo seg sammen med USAs daværende president Dwight D. Eisenhower for å avsette Mossadegh. Kuppet ble nøye iscenesatt for først og fremst å overføre makten til Mohammed Reza Pahlavi, den daværende sjahen av Iran.
Mosaddegh ble stilt for retten for forræderi og holdt i husarrest i 14 år, frem til sin død. Den iranske revolusjonen styrtet sjahen i 1979 og Pahlavi ble sett på som en vestlig marionett, som til slutt avsluttet landets historiske monarki. USA benektet sin rolle i kuppet i mange år.
På en eller annen måte har USA vært delaktig i en rekke kupp i denne regionen. Bare på 1960-tallet støttet USA kuppet mot Imam-regimet i Jemen, Baath-partiets kupp i Irak i 1963, kuppet til Hafez Al-Assad (far til Syrias nåværende president Bashar al-Assad) og Gaddafis overtakelse av Libya, blant annet.
Mange år senere, etter terrorangrepet i USA 11. september 2001, resulterte Irak-krigen og krigen i Afghanistan i tragiske tap av hundretusener av sivile liv (ifølge noen studier er det riktige tallet godt over en million). Amerikanske intervensjoner i Irak og Afghanistan destabiliserte regionen permanent, og forårsaket omfattende fordrivelse, irreversibel økonomisk skade og massiv ødeleggelse som vil fortsette å ha ringvirkninger i flere tiår framover.
USAs intervensjon i Latin-Amerika er ikke vesentlig forskjellig fra virkningen den hadde i Midtøsten. På 1900-tallet var det knapt et latinamerikansk land som ikke ble påvirket av USAs intervensjon, i perioden kjent som banankrigene.
Da daværende president Jacobo Árbenz ble avsatt i Guatemala i 1954, brøt det ut en lang borgerkrig som følge av brutale regimer som begikk grufulle forbrytelser mot folket, inkludert folkemordet på det ixilanske mayafolket. Terroren som guatemalanere ble utsatt for, spesielt urbefolkningen, ble begått ved hjelp av amerikanske leiesoldater. Konsekvensene merkes fortsatt i dag.
I Brasil førte det USA-støttede kuppet i 1964 til at Goulart ble styrtet av Castelo Brancos styrker, og amerikanske skip ble stasjonert utenfor kysten klare til å gripe inn. Kuppet banet vei for et diktatur som varte i flere tiår, med massearrestasjoner, tortur og drap.
Ni år etter det brasilianske kuppet klarte USA å iscenesette det militære kuppet mot Chiles daværende president, Salvador Allende. USAs innblanding i general Augusto Pinochets militære overtakelse av landet førte til at tusenvis av mennesker ble drept og titusenvis flere ble torturert og forsvant. Det er blitt kalt "det andre 9/11-angrepet".
Mer nylig, etter problemene rundt valget i Venezuela i 2018, kunngjorde USA sin støtte til opposisjonslederen Juan Guaidós oppfordring om et militærkupp for å avsette den gjenvalgte presidenten Nicolas Maduro. Forsøket på å fjerne Maduro fra makten mislyktes, men det forårsaket likevel stor skade og splittelse. Handlingene til USA føltes kjent for mange rundt om i verden.
Intervensjonene i Latin-Amerika resulterte i vedvarende spenning mellom landene i Sentral- og Sør-Amerika og USA. Amerikanske intervensjoner i Cuba, Panama, Nicaragua, Haiti, Den dominikanske republikk, Ecuador, Bolivia og Argentina, samt koloniseringen av Puerto Rico, har gjort mange kritiske til USAs utenrikspolitikk.
USAs intervensjoner i Afrika har formet kontinentets politiske landskap, og USA holder frem med å sikre seg strategiske politiske og økonomiske fordeler. Listen er lang: fra å støtte europeiske makter under koloniseringen til å fortsette å støtte statskupp så lenge det gagner amerikanske interesser.
USAs støtte til apartheidregimet i Sør-Afrika forble urokkelig til tross for økende oppfordringer fra det internasjonale samfunnet om å styrte regimet. USAs daværende president Ronald Reagan gikk til og med så langt som å hevde at det ikke var noen segregering i Sør-Afrika under apartheidtidens absolutte høyde. Reagan lovet å nedlegge veto mot ethvert forsøk på å sanksjonere landet eller begrense utviklingshjelpen.
Bare i Vest-Afrika har USA vært innblandet i tolv kupp siden 2008. Land som Burkina Faso, Gambia, Mali, Niger, Mauritania, Tsjad og Guinea har vært gjenstand for amerikansk intervensjon, støtte eller opplæring i ulik grad.
En av de mest kjente sakene er USAs rolle i Kongo. I 1960 ble Patrice Lumumba valgt til den første statsministeren i Republikken Kongo, i forbindelse med landets uavhengighet fra Belgia etter et brutalt koloniregime.
Lumumbas nære forhold til Sovjetunionen gjorde ham til et mål for amerikanske agenter. Flere mislykkede attentatforsøk fant sted før Lumumba ble styrtet i et USA-støttet kupp, bare fire måneder etter at han ble innvalgt som statsminister. Det var oberst Mobutu Sese Seko som styrtet Lumumba. Han ble fengslet og henrettet kort tid etterpå.
Det fulgte flere statskupp etter Lumumbas død. Separatister som støttet den tidligere statsministeren, dannet Kongos frie republikk i øst, men ble knust av regimestyrker noen år senere. Sekos styre førte til flere år med militærdiktatur. Han ble først styrtet i 1997, og landet er fortsatt i ruiner i dag.
USA ledet en rekke ødeleggende intervensjoner i Asia, som satte regionen i stå. I likhet med de fleste intervensjonene under den kalde krigen fortsatte USA å bruke penger og militære ressurser på ethvert antikommunistisk regime de kunne påvirke. De fulgte det som ble kalt en "dominoteori".
Krigene i Korea og Vietnam er trolig de mest kjente i verden. USAs militære engasjement i Vietnam, i forkant av Saigons fall i 1975, førte til anslagsvis to millioner døde vietnamesere. Konsekvensene av denne ødeleggelsen merkes fortsatt i dag.
Koreakrigen, som brøt ut fem år før Vietnamkrigen, krevde nesten to millioner menneskeliv, der mange var sivile. Krigens totale ødeleggelse sikret ikke bare en permanent amerikansk tilstedeværelse i Sør-Korea, men splittet familier på tvers av landegrensene og skapte en ufattelig krise med foreldreløse barn og en enorm økning i antallet koreanske adoptivbarn.
USAs langvarige intervensjonistiske politikk har blitt kritisert over hele verden. Avskaffelse av demokratisk valgte (og ikke-valgte) ledere er og forblir en del av USAs historie og nåværende strategi på en rekke geopolitiske steder. USA har desverre forårsaket vedvarende ustabilitet og flere kriser i mange regioner.
Kilder: (Al Jazeera) (Council on Foreign Affairs) (The George Washington University) (Zinn Education Project) (Brown University Library) (The Brazilian Report) (National Security Archive) (NPR) (BBC) (Stanford University) (Foreign Policy)
USAs intervensjoner og delaktighet i kupp – politisk destabilisering gjennom historien
Globale intervensjoner for å sikre USAs interesser
LIVSSTIL Konflikt
USAs utenrikspolitiske strategier har lenge vært en drivkraft for dynamikken i det globale politiske landskapet. USAs økonomiske og geopolitiske interesser har ofte blitt hjulpet frem av både direkte og skjulte intervensjoner og kuppforsøk. CIA-støttete innsatser for å støtte opp under regimer som er gunstige for USAs interesser, har undergravd demokratisk beslutningstakelse i ulike land, og har ofte resultert i økonomisk og politisk ustabilitet og menneskerettighetsbrudd.
Nysgjerrig? Klikk gjennom dette galleriet for å finne ut mer.