Disse reglene er grunnlaget for fremtiden
Mange av landene i Samveldet fortsetter å revurdere sin fortid som kolonier, og har derfor et komplekst forhold til det britiske monarkiet. Monarken ses ofte som en relikvie fra kolonitiden, og tilstedeværelsen hans fremhever både de kulturelle båndene så vel som fortidens undertrykkelse og underkastelse. Disse tidligere koloniene ønsker å fremme sin nasjonale identitet og suverenitet, og stadig flere støtter republikanisme og uavhengighet.
Klikk videre i galleriet for å finne ut mer!
"Du er ikke kongen vår, du er ikke suveren! Du utførte et folkemord mot befolkningen vår, gi oss landet vårt tilbake", ropte Lidia Thorpe, en senator og urfolksrettighetsaktivist, etter at kong Charles III hadde holdt en tale i Australia.
Det australske grønne partiet betraktet kongens besøk som en "visuell påminnelse [for urbefolkningen] om det pågående koloniale traumet og arven etter britisk kolonialisme".
Britiske nybyggere prøvde bevisst å utslette urbefolkningen fra Australia. De massakrerte over 400 mennesker i Australia.
Ifølge University of Newcastle ble titusener av mennesker drept i "Frontier-massakrene". De nøyaktige tallene er uklare, ettersom mange voldelige handlinger ble dekket over.
Barna til urbefolkningen ble tvangsseparert fra familiene sine og tatt inn av religiøse misjonærer. De ble enten adoptert eller brukt som tvangsarbeidere.
Bildet viser hvordan urfolket kaster blomsterkranser ut på havet ved Botany Bay. Skikken symboliserer alle urfolkskvinnene og -barna som har dødd siden 1788.
De stjålne barna fikk verken lov til å praktisere kulturen sin eller snakke språket sitt. Fra et kolonialt perspektiv ble dette sett på som en assimileringsprosess etter at barna ble fjernet fra familiene sine. Fra et urfolksperspektiv blir dette sett på som et kulturelt folkemord.
Det var ikke før i 1969 at det ble innført en lov som gjorde det illegalt å separere urbefolkningens barn fra familiene sine. Den australske regjeringen ga en offentlig unnskyldning i 2008, og erkjente disse ugjerningene.
Britiske kolonister gjorde noe lignende i Nord-Amerika, India, Kina, Sør-Afrika, Kenya, over hele Karibia og mange andre steder.
Storbritannias voldelige historie er preget av forflytning av folkemasser, millioner av dødsfall, kulturell utslettelse, ydmykende traktater og tvangsovertakelse av territorier. Disse omstridte hendelsene holder den offentlige debatten gående om erstatninger og arrene etter arven fra det britiske imperiet.
Samveldet er et begrep som først og fremst refererer til de tidligere britiske koloniene. I dag består organisasjonen av 56 medlemsland som har historiske og kulturelle bånd til britisk kolonialisme. Den britiske monarken, som nå er kong Charles, er det symbolske overhodet til organisasjonen.
I oktober 2024 begynte kong Charles sin offisielle tur rundt i Samveldet. Noen medlemsland er svært kritiske til fortiden og vil fortsette å presse Storbritannia til et erstatningsoppgjør for landets rolle i slavehandelen og som kolonist.
Joshua Setipa, Lesothos tidligere handels- og industriminister, hevder også at Storbritannia bør betale erstatning for landets rolle i klimaendringene.
En av de mest kontroversielle sakene Storbritannia står overfor i dag, i forbindelse med Samveldet, er det som omtales som Windrush-skandalen.
Fra 1948 til 1973 tok Storbritannia imot et stort antall arbeidsinnvandrere fra Karibia (fra Jamaica, Trinidad, Saint Lucia, Grenada og Barbados m.fl.). De kom på oppfordring av regjeringen, som trengte arbeidskraft i årene etter andre verdenskrig. Arbeiderne kom fra land i det britiske samveldet og stod derfor fritt til å bo og jobbe permanent i Storbritannia, i henhold til den britiske statsborgerloven av 1948.
Den såkalte Windrush-generasjonen består av rundt 500 000 mennesker som ankom før 1971, som nå er statsborgere i Storbritannia, ifølge universitetet i Oxford.
I 2017 ble hundrevis av mennesker fra denne innvandringsbølgen urettmessig internert og deportert, på grunn av innstramminger i innvandringslovene. Etter å ha levd i Storbritannia i flere tiår, ble de plutselig tvunget til å reise tilbake til et sted som mange ikke engang hadde besøkt siden barndommen.
Innenriksdepartementet ba om bevis på bosted datert før 1973, og ba om offisielle dokumenter fra hvert år de hadde bodd i Storbritannia. Det var det mange som ikke kunne, f.eks. barn som ankom landet via foreldrenes pass.
Skipene som fraktet arbeidsinnvandrerne og deres familier til Storbritannia utstedte ankomstbevis, men de ble utrolig nok ødelagt av innenriksdepartementet i 2010. Det gjorde det umulig å få innsyn i disse dokumentene.
Plutselig ble disse personene ansett som udokumenterte, ulovlige innvandrere, og mistet tilgang til helsetjenester, bolig, offisielle dokumenter som førerkort og til og med tilgang til bankkontoer. Mange ble arrestert, nektet juridiske rettigheter, truet med utvisning og feilaktig deportert fra Storbritannia.
En gjennomgang av saken fant at minst 83 personer som hadde rett til å arbeide og bo i Storbritannia, ble feilaktig deportert.
Det er opprettet et fond som skal gi en slags kompensasjon til ofrene for Windrush-skandalen, men så langt har den tungt byråkratiske prosessen vært en skuffelse. Det tilbys kun minimale utbetalinger, uten noen oppreisning for feilaktig deportering.
En rapport fra 2023, som er medforfattet av FN-dommeren Patrick Robinson, anslår at Storbritannia skylder 24 billioner dollar i oppreisning for landets rolle i verdens slavehandel i 14 land.
Rapporten fokuserer imidlertid ikke bare på Storbritannia. Den inkluderer 31 land som bedrev slaveri, og det totale beløpet er på 107,8 billioner dollar, noe Robinson hevder er en stor undervurdering av skadene som disse landene forårsaket.
Myndighetene i Storbritannia avviser alle erstatningskrav. Det britiske monarkiet sitter på 28 milliarder dollar i eiendeler, noe som setter denne saken i perspektiv. Mellom 1500-tallet og fram til tidlig på 1800-tallet ble millioner av afrikanere holdt som slaver og tvunget til å jobbe på plantasjer.
Storbritannia har aldri formelt bedt om unnskyldning for sin rolle i den transatlantiske slavehandelen. Flere land i Samveldet har bedt om denne unnskyldningen.
I 2023 fremhevet kong Charles den "store sorgen" over Storbritannias historiske forseelser under et besøk i Kenya, men han ba ikke om unnskyldning. Noen britiske representanter hevdet at det ikke ville komme noen unnskyldning under denne turen - en symbolsk gest som flere tidligere kolonister har utført tidligere. Den britiske regjeringen avviser også enhver mulighet for økonomiske erstatninger.
Kong Charles' besøk i det britiske samveldet har vært en omstridt sak for mange land, ettersom mange ønsker uavhengighet. Noen av hans tidligere besøk har også blitt møtt med protester i flere land.
Samveldets struktur er på mange måter symbolsk, men organisasjonen representerer en tidligere visjon om imperium som var drevet av vold, utvinning og makt. Flere land ber om erstatning for å gjenoppbygge samfunnene sine, som fortsatt lever med konsekvensene av britisk kolonialisme, men Storbritannia nekter til og med å komme med symbolske unnskyldninger.
Kilder: (AP News) (CNN) (The Guardian) (University of Newcastle) (Australian Museum) (The Sydney Morning Herald) (BBC) (University of Oxford)
Kolonialismens ekko: Det britiske monarkiets rolle i Samveldet av nasjoner
Oppslutningen om uavhengighet vokser blant landene i det britiske samveldet
LIVSSTIL Storbritannia
Mange av landene i Samveldet fortsetter å revurdere sin fortid som kolonier, og har derfor et komplekst forhold til det britiske monarkiet. Monarken ses ofte som en relikvie fra kolonitiden, og tilstedeværelsen hans fremhever både de kulturelle båndene så vel som fortidens undertrykkelse og underkastelse. Disse tidligere koloniene ønsker å fremme sin nasjonale identitet og suverenitet, og stadig flere støtter republikanisme og uavhengighet.
Klikk videre i galleriet for å finne ut mer!