Dette landet motsto kolonisatorene med hell
Alt handler om penger og profitt. Når det gjelder å kjøpe forskjellige produkter og varer, har mange forbrukere rundt om i verden begynt å oppleve det samme problemet, de kjøper en vare (som klær eller til og med kostbart elektronisk utstyr), og det blir praktisk talt dysfunksjonelt etter en uvanlig kort periode. Jeans revner etter en sesong, vaskemaskiner går i stykker etter noen år, og til og med mobilene blir fort foreldet. Vel, det er faktisk en historie skjult i hvert kjøp.
Under lokket med rask mote og teknologisk innovasjon, ligger en syklus av bekvemmelighet, avfall og ofte ikke-reparerbare varer. Vi oppfordres til å erstatte i stedet for å reparere, å jage etter det nye i stedet for å verdsette det holdbare. Nysgjerrig? Klikk gjennom dette galleriet for å lese mer.
Sannheten i denne saken, er at mange produkter (inkludert mobiltelefoner, datamaskiner og klær) går i stykker raskere enn forventet. Vi som samfunn må stille spørsmål ved hva som foregår, og om vi kan klatre ut under det stadig voksende søppelberget.
Produsentene fokuserer tradisjonelt på tre aspekter når de lager et produkt: funksjonalitet, utseende og enkel produksjon. Disse faktorene er ment å være balansert, men nylige endringer i produksjonen har endret denne balansen.
Klær er et eksempel på disse endringene. Der folk en gang betalte for skreddersydde plagg, har nå masseproduksjon og netthandel blitt normen, noe som har redusert fokus på slitestyrke og kvalitet til fordel for bekvemmelighet og lave kostnader.
Med enkel tilgang til netthandel, kjøper folk produkter oftere. Disse hyppige innkjøpene reflekterer en endring ikke bare i kjøpsvaner, men også hvilke forventninger man har til produktets levetid og kvalitet.
Den amerikanske reklamesjefen Earnest Elmo Calkins, skapte ideen om «forbrukerteknikk» på 1930-tallet, den introduserte ideen om at folk skulle oppmuntres til å kjøpe ofte ved å få produkter til å gå av moten raskt.
Calkins la grunnlaget for det vi nå kaller «planlagt foreldelse», der produkter bevisst er designet for å bli ødelagt etter kort tid.
Bortsett fra å bryte ned fysisk, er mange produkter også erstattes på grunn av skiftende trender. Appellen til det «nye» er det som driver vårt ønsket om å stadig kjøpe nytt. Denne trenden er dyrket gjennom flere tiår, spesielt innen moteindustrien.
Moderne trendsykluser er ofte rettet mot et nisjepublikum og endrer seg raskt. Et eksempel kan være varemerket Hydro Flasks, drikkeflaskene som fikk endret navnet til Stanley, for å treffe et annet publikum.
En undersøkelse fant at nesten halvparten av amerikanske forbrukere kjøper klær månedlig, og FN rapporterer at gjennomsnittlig klesforbruk økte med 60 % fra 2000 til 2014, selv om hvert plagg holder halvparten så lenge som før.
Forbrukernes ønske om å spare penger har ført til etterspørsel etter billigere varer. Dette legger press på produsenter for å redusere kostnadene, noe som ofte resulterer i bruk av materialer av lavere kvalitet og produksjonssnarveier.
For å holde tritt med etterspørselen kan bedrifter ta snarveier ved å velge billigere materialer eller forenkle design. Dette kan bety bruk av syntetiske materialer fremfor naturlige materialer eller velge mindre holdbare sømmer.
Selv om prisene på mange varer ikke har steget mye, har inflasjonen gjort det. For at et produkt skal forbli rimelig, må ofte noe endres. Vanligvis blir kvaliteten på materialene eller produksjonsstandardene endret, noe som fører til produkter som ikke varer like lenge.
I de tidlige dagene med personlig teknologi representerte hver nye enhet et stort fremskritt, og derfor var det ofte fornuftig å erstatte dem. Imidlertid har teknologiske fremskritt avtatt, men erstatningssyklusen vedvarer fortsatt.
Produsenter gjør det ofte utrolig vanskelig for forbrukere å reparere eller vedlikeholde varer uavhengig. De gjør det ved bevisst å designe produkter på måter som forbrukerne ikke kan forstå.
Moderne enheter inneholder kompleks teknologi som brikker og kretskort, noe som gjør dem vanskelige å reparere uten produsentstøtte. Noen selskaper begrenser til og med tilgangen til viktige reparasjonsverktøy og deler, noe som gjør forbrukerne helt avhengige.
Mange moderne gjenstander er også laget uten reparerbarhet i tankene. I stedet for metall og skruer, kan produsenter bruke plast og lim, noe som kan gjøre dem mer sannsynlig å gå i stykker og vanskeligere å reparere.
Ettersom flere hverdagslige gjenstander inkluderer komplekse elektroniske komponenter, blir det vanskeligere å fikse dem uten spesialverktøy. Denne trenden har ført til en betydelig økning i elektronisk avfall og avhengighet av produsenter.
Bortsett fra miljøavfall, betyr mangelen på reparasjonsmuligheter også at forbrukere ofte må bytte ut gjenstander oftere, noe som koster dem mye mer i det lange løp.
Organisasjoner som Repair Association i USA, har som mål å gi forbrukere rett til å reparere egne produkter. Dette inkluderer å gi muligheten til enkel tilgang til deler, verktøy og instruksjoner.
Til tross for utfordringene har forbrukerne faktisk mye mer kontroll enn de kanskje vet. Folk kan begynne å gjøre endringer ganske enkelt ved å velge kvalitet og lang levetid fremfor kortvarige trender og engangsartikler.
I 2022 vedtok New York den første loven noensinne om rett til reparasjon, som lar forbrukere ha lettere tilgang til deler og instruksjoner for å reparere ødelagte gjenstander.
Forbrukere kan også dempe syklusen med raskt forbruk ved å unngå rask mote og mikrotrender. Ved å kjøpe med formål og ta vare på klær og utstyr, kan forbrukere forlenge levetiden til eiendeler og redusere mengden miljøavfall.
Det å lære å ta vare på gjenstander (som å følge vaskeanvisninger på klær) bidrar til å forbedre holdbarheten og forhindrer tidlig slitasje. Det å omfavne en tankegang med vedlikehold kan føre til sjeldnere utskiftninger og et skifte bort fra sløsende forbruk.
Overfloden av billigproduserte varer med kort levetid, krever at forbrukerne er mer kresne. Ved å velge kvalitet fremfor kvantitet kan de bevege seg mot bærekraftige vaner og skape etterspørsel etter produkter som varer lengre.
Det å justere forbruksvaner krever ikke drastiske endringer. Enkle trinn, som å vurdere behov før du kjøper, kan bidra til å flytte prioriteringer mot kvalitet og redusere avhengigheten av billige engangsartikler.
En av de viktigste aspektene ved å kjøpe klær er også å være bevisst på hvilket materiale noe er laget av. Hvis en etikett på en skjorte ikke viser materialsammensetningen, er det et øyeblikkelig rødt flagg.
Når det gjelder å reparere eldre gjenstander og overføre dem gjennom generasjoner (som kjøkkenmaskiner), kan de faktisk generere sentimentalitet når de blir overlevert. Disse eiendelene har langt større affeksjonsverdi enn billigere produkter kjøpt på innfall.
Når det kommer til produktene som forbrukerne kjøper, er den eneste grensen de har deres egen drivkraft. Til syvende og sist er det meningen at produkter skal være laget for mennesker, ikke for produsenter, og derfor må forbrukerne være klare på hva det er de vil ha.
Kilder: (Vox) (MIT Libraries) (United Nations Environment Programme) (The Repair Association)
Hvorfor alt du kjøper er av mye dårligere kvalitet i dag
Fra klær til teknologi, hvorfor er det så dårlig kvalitet på alt du kjøper i det siste?
LIVSSTIL Shopping
Alt handler om penger og profitt. Når det gjelder å kjøpe forskjellige produkter og varer, har mange forbrukere rundt om i verden begynt å oppleve det samme problemet, de kjøper en vare (som klær eller til og med kostbart elektronisk utstyr), og det blir praktisk talt dysfunksjonelt etter en uvanlig kort periode. Jeans revner etter en sesong, vaskemaskiner går i stykker etter noen år, og til og med mobilene blir fort foreldet. Vel, det er faktisk en historie skjult i hvert kjøp.
Under lokket med rask mote og teknologisk innovasjon, ligger en syklus av bekvemmelighet, avfall og ofte ikke-reparerbare varer. Vi oppfordres til å erstatte i stedet for å reparere, å jage etter det nye i stedet for å verdsette det holdbare. Nysgjerrig? Klikk gjennom dette galleriet for å lese mer.