Ruster opp militært og inngår et sterkere partnerskap med USA
Menneskehjernen er kanskje vårt mest komplekse og gåtefulle organ, og den har lenge vært en kilde til fascinasjon og myter. En av de mest vedvarende mytene er at vi bare bruker ca. 10 % av hjernekapasiteten vår. Men moderne nevrovitenskap har tilbakevist denne ideen, og viser at praktisk talt hele hjernen er aktiv og spiller en viktig rolle i dagliglivet vårt.
Klikk videre og lær mer om hvordan vi virkelig bruker hjernen vår, hva dens funksjoner betyr og hva den betyr for våre kognitive evner.
Myten om at mennesker bare bruker ca. 10 % av hjernen er utbredt, men helt feil. I virkeligheten er hjernen langt mer kompleks og bruker nesten alle områdene til forskjellige oppgaver.
Moderne skanneteknikker som fMRI og PET har tilbakevist den klassiske 10 %-myten. De viser at selv til enkle oppgaver er store deler av hjernen aktive samtidig.
Selv når vi slapper av og ikke tenker på noe bestemt, er hjernen aktiv. Denne "hvileaktiviteten" sikrer essensielle funksjoner som pust og hjerteslag og underbevisste mentale prosesser som dagdrømming.
Hjernen aktiverer ulike områder til bestemte oppgaver. Bakhodelappen (occipitallappen) behandler synsinntrykk og tinninglappen er senteret for hørsel, for eksempel.
De fremre områder (prefrontal cortex) er senter for komplekse prosesser som beslutningstaking, planlegging og problemløsning.
Hjernen fungerer som et tett sammenkoblet system, der ulike områder er koblet sammen via nettverk av nevroner. Disse nettverkene gjør det mulig for flere hjerneområder å samarbeide om komplekse oppgaver.
Hjernen utgjør bare en liten del av kroppen, men bruker omtrent 20 % av oksygenet og energien vår. Det viser hvor krevende det er å holde hjernen i gang hele tiden.
Det motoriske barkområdet (primære motoriske cortex), styrer bevegelser, og det somatosensoriske barkområdet behandler sanseinntrykk som berøring, smerte og temperatur.
Emosjonell prosessering skjer i det limbiske systemet, som inkluderer områder som mandelkjernen (amygdala) og hippocampus. De spiller en viktig rolle for våre emosjonelle reaksjoner, humør og hukommelse.
En stor del av hjernens aktivitet skjer uten at vi har noen egentlig bevissthet om det, og styrer alt fra pust og hjerteslag til automatiske reaksjoner og implisitte minner.
Nevroplastisitet er hjernens evne til å tilpasse seg og danne nye koblinger mellom nerver og hjerneceller. Denne fleksibiliteten gjør oss i stand til å lære nye ting, komme oss etter skader og forbedre våre kognitive evner.
Når vi lærer noe nytt, samarbeider flere områder for å behandle og lagre informasjonen. Det styrker sammenhenger og øker aktiviteten i de aktuelle områdene.
Minnet er fordelt på flere områder av hjernen. Hippocampus koordinerer minneprosessen og danner nye minner, mens cortex lagrer dem på lang sikt og sørger for enkel gjenkalling.
Hjernen slår seg ikke av når vi sover. Faktisk bidrar søvn til å forbedre hukommelsen, regulere stoffskiftet og redusere mental tretthet.
Kreativitet krever samarbeid mellom flere områder. Den prefrontale cortex, tinninglappene og andre områder jobber sammen for å la ideer kombineres på nye måter.
Noen hjernefunksjoner, som kroppens reaksjon på fare, er helt automatiske. De styres av hjernestammen og ryggmargen, som gjør oss i stand til å reagere lynraskt.
Hjernen behandler hele tiden sanseinntrykk fra omgivelsene våre. Syn, berøring og lyd bearbeides i bakhodelappen, isselappen og tinninglappen og kombineres til en enhetlig forståelse av omgivelsene.
Språkbehandling krever aktivering av spesifikke områder som Brocas senter for taleproduksjon og Wernickes senter for språkforståelse. Begge områdene samarbeider for å muliggjøre forståelse og kommunikasjon.
Oppmerksomhet krever aktivering av flere hjerneområder, spesielt isselappen og fremre pannelapp. Disse områdene hjelper oss med å fokusere og filtrere bort distraksjoner.
Lillehjernen, som sitter bakerst i hjernen, styrer balansen og motorikken vår. Den spiller en viktig rolle for å sikre presise og koordinerte bevegelser.
Sosiale samhandlinger aktiverer flere hjerneområder. Fremre pannelapp (prefrontal cortex) hjelper oss å forstå sosiale signaler og kontrollere atferden vår, slik at vi kan navigere i sosiale situasjoner.
Hjernestammen kontrollerer grunnleggende livsfunksjoner som pust, hjertefrekvens og blodtrykk. Det fungerer automatisk, og gjør at kroppen vår overlever uten å trenge bevisst tanke fra andre områder.
Når vi multitasker, bytter hjernen raskt mellom oppgaver og aktiverer ulike områder for hver oppgave. Men multitasking kan redusere effektiviteten, ettersom hjernen ikke er bygget til å utføre flere oppgaver samtidig.
Stress påvirker spesielt mandelkjernen (amygdala) som regulerer følelsesmessige reaksjoner. Langvarig stress kan svekke hukommelsen og evnen til beslutningstaking ved å overstimulere visse områder av hjernen.
Kognitiv reserve beskriver hjernens motstand mot skade. Mentalt stimulerende aktiviteter som å lære nye ting eller løse gåter, kan bygge opp denne reserven og beskytte hjernen mot kognitiv forfall.
Når vi lærer nye ferdigheter, styrkes de synaptiske forbindelsene mellom nevronene. Dette danner grunnlaget for både hukommelse og kognitiv utvikling.
Fokusert oppmerksomhet, som meditasjon eller dypt konsentrert arbeid, aktiverer fremre pannelapp (prefrontal cortex) og thalamus og kan over tid forbedre mental klarhet og kognitive evner.
Selv når vi er distrahert, fungerer hjernen. "Default mode network", det nevrale nettverket i en gruppe hjerneregioner, aktiveres under passive tanker, og viser at hjernen er aktiv selv når vi dagdrømmer.
Til slutt kan vi konkludere med at vi faktisk bruker nesten hele hjernen i løpet av en dag. Ulike områder aktiveres for ulike oppgaver, noe som tilbakeviser myten om at vi kun bruker 10 % av hjernen.
Kilder: (Verywell Mind) (Medical News Today) (Healthline)
Hvor mye av hjernen bruker vi egentlig?
Ideen om at vi bare bruker 10 % av hjernen er en myte
LIVSSTIL Vitenskap
Menneskehjernen er kanskje vårt mest komplekse og gåtefulle organ, og den har lenge vært en kilde til fascinasjon og myter. En av de mest vedvarende mytene er at vi bare bruker ca. 10 % av hjernekapasiteten vår. Men moderne nevrovitenskap har tilbakevist denne ideen, og viser at praktisk talt hele hjernen er aktiv og spiller en viktig rolle i dagliglivet vårt.
Klikk videre og lær mer om hvordan vi virkelig bruker hjernen vår, hva dens funksjoner betyr og hva den betyr for våre kognitive evner.