Få filosofer har hatt like stor innvirkning som Platon. Født i antikkens Hellas, ble denne eleven til Sokrates en av de grunnleggende skikkelsene i vestlig filosofisk tenkning. Men i motsetning til mange andre vestlige tenkere, fokuserte han på metafysisk form snarere enn materiell form. Platons akademi var forløperen til dagens universitet, og hans lære, ofte referert til som «platonisk idealisme», lever videre den dag i dag. De gir universelle prinsipper som kan fungere som retningslinjer for hvordan man kan leve et godt liv.
Nysgjerrig? Klikk videre for å oppdage noen av Platons klassiske, tidløse visdom om hvordan man lever godt.
Det antas at han ble født en gang mellom 428 og 423 fvt i Athen i Hellas, og Platon var faktisk kallenavnet på den greske filosofen som faktisk het Aristokles.
Platon var en som trodde på fornuft og logikk. Han var i godt selskap da han ble undervist av Sokrates, mens Aristoteles ble hans elev.
Platon trodde på metafysisk dualisme. For ham var det to eksistensnivåer: det fysiske, som er flyktig, og det evige (usynlige), eller åndelige.
Mens kroppen er forankret i den flyktige, materielle virkeligheten, er sinnet og sjelen en del av tilværelsens domene som er evig.
Et av Platons mest kjente verk, «Formteorien», beskriver hvordan den fysiske verden bare er en ufullkommen skygge av den uforanderlige, evige verden av former.
For Platon er menneskesjelen delt inn i tre deler: den rasjonelle delen (hvor visdommen bor), den åndelige delen (mot og ære finnes her), og den appetittive delen (kilden til nytelse og begjær).
Den rasjonelle delen av sjelen må lede de livlige og appetittfulle delene mot harmoni, da det er den eneste delen av sjelen som er i stand til å forstå formenes verden.
Platon ber oss om å forestille oss at vi er i en hule, omgitt av mørke bortsett fra en liten glipe der lyset kommer inn, og ingen vei ut. Det er malerier på veggen, med dansende skygger.
Skyggene som danser på veggen blir manipulert, men vi klarer ikke å se hvem som står bak. Slik er den fysiske verden. Men det er mulig å rømme ut i friluft hvor det finnes natur og trær, formenes verden.
Mange av Platons skrifter tar form som dialoger, inkludert Formteorien. Dette lar det være opp til leseren å danne seg en mening og trekke ut sin egen tolkning.
I «Platons lover» råder han: «Den første og største seieren er å erobre deg selv, det å bli erobret av deg selv er av alle ting mest skammelig og foraktelig.»
For å leve et godt liv, er det nødvendig å mestre seg selv, dvs. erobre seg selv. Mestring over selvet oppnås ved å praktisere selvdisiplin.
Platon tilskrives sitatet: «Det er to ting en person aldri bør bli sint på, det de kan kontrollere, og det de ikke kan kontrollere.»
Platons ord tjener som en påminnelse om at det er ting utenfor vår kontroll som ikke er verdt å være sint over. Dessuten er det nødvendig å utvikle aksept og motstandskraft i møte med de tingene som forårsaker sinne som kan hjelpes, for sinne løser ingenting.
Vær forsiktig med hvem du anser som en ekte venn. Ikke alle du vurderer eller kaller en venn vil være det. Platon mente at «ekte vennskap kan eksistere bare mellom likeverdige.»
I vennskap, der man føler at de er på lik linje, er det velvilje og beundring for den andres dyder. I motsetning, «ingen er en venn for sin venn som ikke elsker tilbake.»
Platon så å finne sin annen halvdel som en rasjonell trang. I «Symposiet» sa han: «Kjærlighet er rett og slett navnet på ønsket og jakten på helheten.»
I «Phaedrus» bemerket Platon den transcendente egenskapen det er å finne kjærlighet med en annen. «Kjærlighetens galskap er den største av himmelens velsignelser.»
I «Staten» bemerket Platon: «Den tyngste straffen for å avstå fra å styre er å bli styrt av noen som er mindreverdig i forhold til deg selv.»
Det å ta en aktiv deltakende rolle i ledelse og politikk er en av nøklene til å leve et godt liv. Hvis du ikke er involvert, er skjebnen din i hendene på noen som kanskje ikke er like kompetente eller dyktige som en annen.
Platon mente at «den som ikke er en god tjener, vil ikke være en god mester». For å lære å lede, var det nødvendig å bli flink til å tjene andre.
Det å være til tjeneste gjør at mennesker oppnår selvbeherskelse. Gjennom måtehold og å ha en hensikt, lærer de å leve til fordel for noe større enn seg selv.
Platon talte om dydene ved et beskjedent liv og tilfredsheten det gir. I hans øyne er «den største rikdommen å leve fornøyd med lite».
Ved å leve et liv i samsvar med de fire kardinaldydene måtehold, klokskap, tapperhet og rettferdighet, vil en person finne trøst og tilfredshet.
Platon er sitert for å si: «Mannen som gjør alt som fører til lykke avhengig av seg selv, og ikke av andre mennesker, har vedtatt den aller beste planen for å leve lykkelig. Dette er mannen med måtehold, mannen med mandig karakter og av visdom»
Det å ta fullstendig ansvar for ditt eget liv, innebærer å utvikle selvbevissthet, selvransakelse, selvkontroll og streve etter fortreffelighet, og vil gi mer lykke og visdom enn å stole på andre mennesker.
Platon sa: «Fortreffelighet er ikke en gave, men en ferdighet som krever øvelse.» Det er verdi i hardt arbeid, fordi store ting krever konsistens og innsats.
Det å dyrke moralske og intellektuelle dyder tar tid og engasjement. Selvmestring skjer ikke ved en tilfeldighet, eller uten fokus og engasjement.
Kilder: (The Collector) (Stanford University) (The Greek Times) (Forbes)
Hva Platon kan lære oss om å leve et godt liv
Råd som varer livet ut
LIVSSTIL Filosofi
Få filosofer har hatt like stor innvirkning som Platon. Født i antikkens Hellas, ble denne eleven til Sokrates en av de grunnleggende skikkelsene i vestlig filosofisk tenkning. Men i motsetning til mange andre vestlige tenkere, fokuserte han på metafysisk form snarere enn materiell form. Platons akademi, var forløperen til dagens universitet, og hans lære, ofte referert til som «platonisk idealisme», lever videre den dag i dag. De gir universelle prinsipper som kan fungere som retningslinjer for hvordan man kan leve et godt liv.
Nysgjerrig? Klikk videre for å oppdage noen av Platons klassiske, tidløse visdom om hvordan man lever godt.