Det åndelige budskapet som er skjult i historiens største freskomaleri
Russland foretok en oppskyting 17. mai 2024, av en rakett av typen Soyuz 2.1b (lik den som vises på dette bildet). Amerikanske militære analytikere, mener raketten bærer en satellitt som kan angripe andre romfartøy, dette er et ytterligere bevis på at verdensrommet er i ferd med å bli militarisert.
Den 24. april 2024 la Russland ned veto mot en FN-resolusjon lansert av USA og Japan som oppfordrer alle nasjoner til å forhindre et farlig atomvåpenkappløp i verdensrommet. Russland motsatte seg forslaget og Kina avsto fra å stemme.
USAs FN-ambassadør, Linda Thomas-Greenfield, sa etter avstemningen at president Putin tidligere hadde indikert at Moskva ikke hadde noen intensjon om å utplassere atomvåpen i verdensrommet, så «hvorfor, hvis du følger reglene, ville du ikke støtter en resolusjon som bekrefter intensjonene?» spurte hun.
Putin svarte på bekreftelsen fra Det hvite hus i februar, om at Russland har fått en «bekymringsverdig» våpenkapasitet som kan skyte ned satellitter, selv om et slikt våpen ikke er operativt ennå. Forvirrende nok sirkulerte Russland selv en FN-resolusjon, som oppfordret alle land til å iverksette hastetiltak for å forhindre å sette våpen i verdensrommet «for bestandig», en uke etter at de la ned veto mot resolusjonen mellom USA og Japan. Så hva skjer?
I mai 2024, møtte Russlands president Vladimir Putin sin kinesiske motpart, Xi Jinping, i Kina, tilsynelatende for å styrke strategiske og personlige bånd mellom de to nasjonene og for å søke et alternativ til USAs globale innflytelse.
For syv måneder siden, den 23. oktober 2023, så skjøt Russland opp en Sojuz-rakett med to rekognoseringssatellitter fra Plesetsk-kosmodromen, det var satellittene Cosmos-2570 og Cosmos-2571,
28. desember 2023 lettet amerikanske X-37B fra Cape Canaveral. X-37B, også kjent som Orbital Test Vehicle, er et gjenbrukbart robotromfartøy, som etter å ha blitt skutt ut i verdensrommet av en bærerakett, kan gå inn i jordens atmosfære igjen og lande som et romfly.
To uker tidligere ble Kinas eget gjenbrukbare robotromfly, Shenlong, eller «guddommelig drage» skutt opp.
Før det, den 9. desember 2023, tok en kinesisk Zhuque-2 Y-3-rakett av med tre satellitter: Honghu, Honghu-2 og TY-33, fra oppskytningssenteret Jiuquan.
Den 28. januar 2024, sa Iran at de samtidig hadde skutt opp tre satellitter midt oppe i regionale konflikter ved hjelp av en Simorgh-rakett. Oppskytningen ble umiddelbart fordømt av flere vestlige nasjoner, som lenge har anklaget Iran for å bruke satellittoppskytinger for å fremme Irans missilprogram med ballistiske langdistanseraketter.
Og, som en påminnelse til resten av verden om egen militær kapasitet i rommet, i januar 2020, paraderte India med et DRDO anti-satellittvåpensystem i Ny Delhi, som en del av feiringen av republikkens dag.
Tilgangen til verdensrommet i dag rimeligere enn noen gang før, i stor grad takket være bæreraketter med et rimeligere design, produsert og skutt opp av SpaceX.
Etter hvert kommer verdensrommet til å bli enda mer overfylt. Project Kuiper for eksempel, er et initiativ fra Amazon, for å øke global bredbåndstilgang gjennom en konstellasjon av 3236 satellitter i lav jordbane.
Og her er en interessant statistikk. Antallet satellitter som opererte i bane i 2023 var rekordhøye 2917, mot 2485 i 2022 og bare 216 i 2016. Av disse eies eller driftes bare 66 av militære, ifølge Breaking Defense.
Mens forskjellige land konkurrerer om å utvikle nye kapasiteter i verdensrommet, er frykten at noen også bygger slagkraft og våpen for å kjempe utenfor atmosfæren.
4. oktober 1957, skjøt Sovjetunionen opp Sputnik 1, den første menneskeskapte satellitten. Oppskytningen tok USA på sengen og utløste romkappløpet.
Ti år senere, da den kalde krigen raste, ble romtraktaten signert. Denne multilaterale traktaten «forbyr stasjonering av masseødeleggelsesvåpen i det ytre rom, forbyr militære aktiviteter på himmellegemer, og beskriver juridisk bindende regler som regulerer fredelig utforskning og bruk av verdensrommet», ifølge Arms Control Association. Den nevner imidlertid ikke konvensjonelle våpen.
I 1983 ble Strategic Defense Initiative (SDI), kunngjort av USAs president Ronald Reagan. SDI ble raskt kalt «Star Wars», og var ment å forsvare USA fra angrep fra sovjetiske interkontinentale ballistiske missiler ved å avskjære missilene i forskjellige faser av flighten. Her er presidenten avbildet med et typisk amerikansk klistremerke til å ha på støtfangeren, det står: «SDI kan ødelegge hele dagen for en atombombe.»
To år senere, 23. september 1985, ble United States Space Command (SPACECOM) opprettet. SPACECOM er ansvarlig for militære operasjoner i verdensrommet.
SDI-programmet ble finansiert med mer enn 23 milliarder dollar fra Reagan-administrasjonen. I 1989 fikk de hele 17% av det amerikanske forsvarsbudsjettet.
SDI involverte mange lag med teknologi, som ville gjøre det mulig for USA å identifisere og automatisk ødelegge et stort antall innkommende ballistiske missiler når de ble skutt opp, mens de fløy og når de nærmet seg målene de var siktet .
Selv om forsvarsverket stort sett var bakke- og sjøbasert, med laserkanoner avfyrt fra et kommandosenter i verdensrommet, foreslo SDI også rombaserte kampstasjoner.
Et av de mer merkelige konseptene var det ballistiske missilforsvarssystemet Brilliant Pebbles. Brilliant Pebbles skulle være små, lette romfartøyer som kunne stoppe sovjetiske, avanserte, ballistiske missiler.
En annen spesiell idé var Homing Overlay Experiment (HOE). HOE brukte et kinetisk kampfartøy (KKV) utviklet for å ødelegge et ballistisk missil og klarte faktisk å avskjære et falskt ballistisk stridshode utenfor jordens atmosfære. KKV brukte et paraplyskjelett, eller «sirkelsag», for å kollidere med missilet da det entret jordens atmosfære igjen.
Til syvende og sist viste SDI seg for dyrt og umulig å realisere. På begynnelsen av 1990-tallet, da den kalde krigen tok slutt og atomarsenalene ble redusert, kollapset den politiske støtten til SDI. Programmet ble skrotet i 1993. SPACECOM fortsatte imidlertid å operere.
SPACECOM ble senere avviklet i 2002, og ansvaret og bemanningen slo seg sammen til United States Strategic Command. Imidlertid ble det reetablert i august 2019, med en ny vektlagt fokus på verdensrommet som et krigsdomene. I dag overvåker SPACECOM rundt 15 daglige rakettoppskytinger, fra Ukraina til Irak og Nord-Korea.
Det er Russlands invasjon av Ukraina som har åpnet et nytt kapittel i romkrigen. Konflikten har drevet et kappløp om taktiske og strategiske fordeler gjennom teknologi. Det er likevel Kina USA frykter mest.
Kinesiske romfly, som den nevnte Shenlong, eller «guddommelig drage», oppfattes som den største trusselen. Romflyets evne til å utføre lange oppdrag, levere og hente inn nyttelast, endre bane og returnere til jorden for å fylle drivstoff, gjør dem til potensielt viktige våpen.
Russlands satellitter av typen Cosmos 2570 og 2571,er beskrevet av amerikanske militære sjefer som «nesting dolls», med innretninger som ligner en test av et «angrepsfartøy», med andre ord et prosjektil for å ødelegge satellitter.
Og hva med Kinas siste måneferd? Den 3. mai 2024 ble Chang'e-6 skutt opp, oppdraget var å få en prøve av jord og stein fra baksiden av månen. Oppskytingen markerte det første av tre ubemannede oppdrag til månen planlagt av Kina dette tiåret, og blir sett på som den siste fasen i landets romforskningsprogram som konkurrerer med USA.
På sin side planlegger USA å sende astronauter tilbake til månen for første gang siden 1972. Hovedmålet med Artemis-programmet, ledet av NASA, er å etablere en permanent base på månen for å tilrettelegge bemannede tokt til Mars.
Utsiktene til å bli en aktør i denne modige nye verdenen, har fått en rekke oppstartsbedrifter til å rette innsatsen mot å hjelpe USA til å vinne en krig i verdensrommet, ved å designe banebrytende nye romskip og fartøy som den innovative satellittbussen Supernova. Bussen er laget av det Seattle-baserte oppstartsselskapet Portal Space Systems, som lover finjustert orbital smidighet og en rekkevidde som er 50 ganger større enn dagens romfartøy.
I mellomtiden fortsetter kampen om militær overherredømme i verdensrommet. SPACECOM har allerede bedt USA om å bli «forvaltere av militært rom» gjennom programmet «Vision for 2020». I dag forblir målene de samme: «Integrere romstyrker i krigføringsevner over hele konfliktspekteret.»
Kilder: (Associated Press) (Russian Forces) (Space) (Vox) (Arms Control Association) (US Department of State) (Center for Emerging Technology and Security) (The Economist) (Global Security Institute)
Nyheten om at Russland sannsynligvis har skutt opp et våpen for å skyte ned satellitter har skremt vestlige militæranalytikere. Ifølge BBC sier det russiske romfartsorganisasjonen Roscosmos at raketten Soyuz-2.1b ble brukt til oppskytingen 17. mai 2024, og la til at det var «i forsvarsdepartementets interesse». USA tror at satellitten kan angripe andre slike sonder.
Men går vi virkelig inn i en ny tidsalder med «Star Wars», hvor konflikt i verdensrommet ikke lenger er science fiction? Klikk deg videre for å skyte opp dette galleriet som forklarer mer om USAs kamp i verdensrommet med Russland og andre land, blant annet Kina.
Vil den neste krigen utspille seg i verdensrommet?
Blir det tegnet opp nye frontlinjer utenfor jordens atmosfære?
LIVSSTIL Star wars
Nyheten om at Russland sannsynligvis har skutt opp et våpen for å skyte ned satellitter har skremt vestlige militæranalytikere. Ifølge BBC sier det russiske romfartsorganisasjonen Roscosmos at raketten Soyuz-2.1b ble brukt til oppskytingen 17. mai 2024, og la til at det var «i forsvarsdepartementets interesse». USA tror at satellitten kan angripe andre slike sonder.
Men går vi virkelig inn i en ny tidsalder med «Star Wars», hvor konflikt i verdensrommet ikke lenger er science fiction? Klikk deg videre for å skyte opp dette galleriet som forklarer mer om USAs kamp i verdensrommet med Russland og andre land, blant annet Kina.