Gjenopplev noen av de verste kidnappingene i nyere tid
Alle kjenner til historien om Alice, den lille jenta som faller ned i et kaninhull og havner i et surrealistisk land med en mengde underlige figurer. Barneboken "Alice i Eventyrland" har vært en universell suksess siden den ble utgitt i 1865, og når vi nærmer oss 160-årsjubileet for Lewis Carrolls utgivelse, griper vi muligheten til å stille de litt dypere spørsmålene. Hva gjør denne fortellingen om Alice så forlokkende, selv etter halvannet århundre? Hvordan oppstod den, og hva betyr den egentlig?
Følg oss ned i dette kaninhullet for å finne ut svarene!
"Alice i Eventyrland" ble skrevet av Charles Lutwidge Dodgson, en engelsk forfatter og matematiker, som er bedre kjent under pseudonymet Lewis Carroll. Han ble født i 1832 og var 33 år gammel da boken kom ut.
Historien handler om et eventyr i en merkelig ny verden. Hovedpersonen Alice faller ned i et kaninhull og møter mange underlige figurer som sier mystiske ting.
Carrolls roman er et eksempel på den engelske nonsenslitteraturen, som er en litterær sjanger der fornuftige elementer balanseres med ting som virker helt absurde på en humoristisk måte. Målet er å undergrave logiske resonnementer, som fungerer veldig bra for barn som ofte har god fantasi.
Historien om Alice ble til under en piknik på en båttur i 1862. Carroll reiste med en venns barn langs elven Isis i Oxford i England. I båten fortalte Carroll en historie til barna som senere ble kalt "Alice's Adventures Under Ground". Carroll utviklet historien og skrev den ned. Denne utflukten langs elven Isis, ble kjent som "den gylne ettermiddagen", som i romanen begynner som et dikt.
Mange kritikere mener at Carroll baserte den populære karakteren Alice på en av vennens døtre, Alice Liddell, som var med på båtturen og ba om et manuskript av historien. Andre hevder at Carroll alltid hadde sett på Liddell og hovedpersonen som to forskjellige personer. Carroll selv skal ha uttrykt at karakteren ikke var basert på en bestemt person.
Karakteren Alice er blitt anerkjent som et kulturelt ikon. En undersøkelse som ble utført av The Telegraph i 2015, fant at Alice var en av de 20 mest populære karakterene i barnelitteraturen.
Carroll illustrerte opprinnelig boken selv, som i begynnelsen hadde 37 bilder. Imidlertid ble kunstneren John Tenniel ansatt for å illustrere den publiserte versjonen av boken. Tenniels 42 svart-hvitt-tegninger ble utgitt i 1865 og forblir den endelige, ikoniske skildringen av Eventyrland og dets karakterer.
Carrolls roman har ofte fått nye illustrasjoner siden opphavsretten gikk ut i 1907. En av de mest bemerkelsesverdige illustrasjonene var av Arthur Rackham, som illustrerte romanen i jugendstil.
Mange kritikere og biografer har hevdet at Carrolls roman er sterkt basert på forfatterens personlige liv og viktorianske barndomsidealer. Siden Carroll var matematiker ved Christ Church i Oxford, mener noen at romanen gir et satirisk og lekent blikk på matematiske begreper fra midten av 1800-tallet.
Etter at Alice faller ned i kaninhullet, leter hun etter regler i Eventyrland som vil gjøre den forskrudde verdenen hun befinner seg i forståelig. Det er instruksjoner gjennom hele historien og Alice gjør sitt beste for å følge dem fordi hun vet at barn som bryter regler ofte blir straffet.
På et tidspunkt i historien befinner Alice seg i en dam av sine egne tårer, fylt med andre skapninger som fugler, en mus og en krabbe. Dette viser hvor lett Alice blir distrahert av Eventyrland, og hvordan hun avviker fra logikk og kritisk tenkning og i stedet reagerer rent følelsesmessig.
Hele romanen viser tydelig hvor opptatt Lewis Carroll var av mat og spising. Alice endrer stadig fysisk størrelse, og noen kritikere har spekulert i om dette er en metafor for "spis eller bli spist", den sterkestes rett. Den som ikke vinner, forsvinner.
Det finnes ingen oppdatert informasjon om hvor mange eksemplarer av "Alice i Eventyrland" som er solgt, men vi vet at 150000 eksemplarer ble trykket i 1898. Bokens popularitet sammenlignes ofte med "Harry Potter"-serien, som er verdens mestselgende bokserie.
Romanen er på tredjeplass på listen over de mest oversatte barnebøkene i verden – den er oversatt til 174 språk og dialekter. Den blir kun slått av "Den lille prinsen" (oversatt til 300 språk) og "Pinocchio" (260 språk).
"Alice i Eventyrland" er den sjette mest tilpassede romanen gjennom tidene, med over 80 adaptasjoner i medier som TV, radio og film. De mest berømte filmatiseringene er Disneys animasjonsfilm fra 1951 og Tim Burtons live-action-versjon fra 2010.
Tim Burtons filmatisering av "Alice i Eventyrland" er et godt eksempel på hvor populær Carrolls barnebok fortsatt er. Filmen ble utgitt i 2010 og brakte inn over 1 milliard amerikanske dollar på verdensbasis.
Carrolls barnebok ble filmatisert for første gang i 1903. Regissørene Cecil Hepworth og Percy Stowe skapte en tolv minutter lang stumfilm om Alices historie. Dette var også den lengste filmen som hadde blitt produsert i Storbritannia på den tiden. Filmen ble utgitt bare fem år etter Carrolls bortgang.
Mange filmskapere og spillutviklere har gjenskapt Carrolls roman i grøssersjangeren, for eksempel filmen "Alice in Murderland" fra 2010 og "Alice: Madness Returns" fra 201. Dette viser til mulige referanser til psykose og vanvidd i originalfortellingen, og noen kritikere mener at Alices opplevelse av Eventyrland skyldtes psykose.
"Alice i Eventyrland" har aldri gått ut av trykk og har hatt stor innflytelse opp gjennom tidene. Oscar Wilde og dronning Victoria av Storbritannia var blant Carrolls berømte tilhengere.
I 1998 ble Carrolls personlige kopi av barneboken – en av bare seks eksisterende kopier av førsteutgaven fra 1865 – solgt på auksjon for 1,54 millioner amerikanske dollar. Det tilsvarer nesten 3 millioner amerikanske dollar i dag.
Selv om det kan høres ut som ren fiksjon, finnes det faktisk en medisinsk tilstand som er kjent som Alice i Eventyrland-syndrom, eller Todds syndrom. Det er en nevrologisk tilstand preget av forvrengning av gjenstander, slik at de virker mindre eller større enn de faktisk er. Syndromet har fått navn etter boken.
Carroll populariserte uttrykket "gal som en hattemaker", men han har ikke laget det. Uttrykket brukes som en metafor for psykiske lidelser. Det oppstod på begynnelsen av 1800-tallet for å beskrive symptomene på demens hos hattemakere. De ble utsatt for en farlig damp fra kvikksølv under arbeidsprosessen.
I 1931 ble "Alice i Eventyrland" og oppfølgeren "Gjennom speilet" forbudt i Kina. Begrunnelsen var at dyr ikke skulle snakke som mennesker.
Dette spørsmålet, som den gale hattemakeren stiller i romanen, er noe som har forvirret Carrolls lesere i over 150 år. Ikke engang forfatteren kunne svare på denne gåten.
Lewis Carroll nevnte at dodoen (også kalt dronte på norsk) i romanen var en karikatur av ham selv, hovedsakelig basert på etternavnet hans Dodgson. Carroll stammet ofte når han snakket og uttalte noen ganger etternavnet sitt som "Do-Do-Dodgson".
En av karakterene i Carrolls fortelling er den korrupte og skurkaktige hjerterdronningen. Hun er den tyranniske herskeren over Eventyrland og krever stadig å halshugge undersåttene sine. Noen kritikere har spekulert i om Carroll bruker henne som en referanse til dronning Victoria, som regjerte i Storbritannia på den tiden.
I Carrolls bok følger vi et viktig parti krokket, spilt av hjertedronningen. Hun bruker levende pinnsvin i stedet for baller og levende flamingoer i stedet for køller. Denne delen av historien har ført til spekulasjoner og tolkninger om et underliggende tema om dyremishandling.
I 1871 ga Carroll ut "Gjennom speilet", som er en oppfølger til "Alice i Eventyrland". Denne gangen klatrer Alice gjennom et speil og havner i en magisk verden hvor hun møter en refleksjon av virkeligheten.
Kilder: (Time) (BBC) (Screen Rant) (The British Library) (Newsweek) (Britannica) (The Morgan Library & Museum) (Classic Books for All)
"Alice i Eventyrland" – en av de mest populære barnebøkene gjennom tidene
Har du lest denne klassikeren?
LIVSSTIL Litteratur
Alle kjenner til historien om Alice, den lille jenta som faller ned i et kaninhull og havner i et surrealistisk land med en mengde underlige figurer. Barneboken "Alice i Eventyrland" har vært en universell suksess siden den ble utgitt i 1865, og når vi nærmer oss 160-årsjubileet for Lewis Carrolls utgivelse, griper vi muligheten til å stille de litt dypere spørsmålene. Hva gjør denne fortellingen om Alice så forlokkende, selv etter halvannet århundre? Hvordan oppstod den, og hva betyr den egentlig?
Følg oss ned i dette kaninhullet for å finne ut svarene!