▲

En uke er en periode på syv dager der de fleste av oss planlegger det vi skal gjøre fra dag til dag. Med alt fra jobbing til sosialt samvær, har vi dagene organisert fra mandag til søndag. Men har du noen gang lurt på hvordan ukedagene fikk navn, blant annet på engelsk? Selv om det kan være ledetråder om røttene til ordene i romanske språk, er det ikke fullt så enkelt når du drar lenger nord i Europa.

Nysgjerrig? Klikk deg gjennom for å finne ut hvordan ukedagene fikk navn.

▲

De fleste av oss organiserer livet basert på tid. Dager, uker, måneder, år osv. er grunnlaget for tidsstyringen. Men har du noen gang lurt på hvorfor en uke har syv dager?

▲

Historien om syvdagersuken, kan spores tilbake til kalenderne til de gamle sumererne og deretter babylonerne.

▲

Disse kalenderne var basert på månefasene. I hovedsak tar det omtrent syv dager før en syklus oppstår. Med andre ord, i løpet av denne perioden går månen fra en fase til en annen.

▲

I 321 evt., konverterte keiser Konstantin den romerske kalenderen med åtte dager til uken på syv dager.

▲

De tidligere dagene hadde navn etter bokstaver (A til H), men da det ble byttet om til syvdagersuke, endret også navnene seg.

▲

Mens romerne var de som satte navn på ukedagene, var syvdagersuken allerede blitt tilpasset av andre som fulgte babylonernes eksempel, nemlig jøder, persere og grekere.

▲

Når det kom til å navngi ukedagene, gikk romerne for navnene til syv himmellegemer, hvorav de fleste hadde fått navn etter romerske guder.

▲

Romerne organiserte uken fra søndag til lørdag, og de navnga dagene i den spesifikke rekkefølgen.

▲

Navnene var: Dies Solis («solens dag»), Dies Lunae («månens dag»), Dies Martis («Mars dag»), Dies Mercurii («Merkurs dag»), Dies Jovis («Jupiters dag»), Dies Veneris («Venus dag»), og Dies Saturni («Saturns dag»).

▲

Mange romanske språk bruker fortsatt en variant av disse navnene den dag i dag. Hvis du snakker spansk, for eksempel, vil du bli kjent med mange av disse.

▲

Engelsk og norsk, derimot, har ikke sine røtter i latin, så disse romerske navnene er ikke åpenbare for alle.

▲

Engelsk er et germansk språk. Som sådan har det ukedagene oppkalt etter mytologien til det germanske folket i Nord-Europa, også kjent som norrøn mytologi.

▲

Tre av ukedagene på språket som skulle bli moderne engelsk, ble imidlertid lånt fra romerne.

▲

Du kjenner dem sikkert: Dies Solis («solens dag»), Dies Lunae («månens dag») og Dies Saturni («Saturns dag»).

▲

Dies Solis ble oversatt til gammel engelsk som «Sunnandæg», som betyr «solens dag».

▲

I germansk mytologi var en gudinne ved navn Sunna personifiseringen av solen, så ordet på moderne engelsk ble «sunday», «søndag» på bokmål og «sundag» på nynorsk.

▲

Dies Saturni («Saturns dag») ble oversatt til «sæturnesdæg» på gammelengelsk, som deretter ble «Saturday» på moderne engelsk. Forbindelsen til Saturn (både den romerske guddommen og planeten) ble derfor opprettholdt. På norsk derimot har vi navnet «lørdag» fra dansk, noe som kommer fra det norrøne ordet «laugardagr» som betyr vaskedag. På nynorsk heter det «laurdag».

▲

Dies Lunae («månens dag») ble oversatt til «monandæg» på gammelengelsk. Månen ble personifisert i germansk mytologi av guddommen Mani. Så ukedagen ble «monday» på moderne engelsk, «mandag» på norsk bokmål og «mondag» på nynorsk.

▲

Ok, så søndag, mandag og lørdag ble oppkalt etter solen, månen og Saturn. La oss nå lære mer om hvordan de resterende dagene i uken ble navngitt.

▲

Dies Martis («Mars' Day») ble «Tiwesdæg» på gammelengelsk. Den ble oppkalt etter guddommen Tiw, også kjent som Tyr.

▲

Mars var den romerske krigsguden, og Tyr var hans ekvivalent i germansk mytologi. Tiwesdæg ble etter hvert «Tuesday» på moderne engelsk.

▲

Det samme gjelder onsdag. Dies Mercurii («Mercury's Day») ble til «wodnesdæg», som ble oppkalt etter den germanske guddommen Woden, bedre kjent som den viktigste guden fra norrøn mytologi, Odin.

▲

Woden (eller Odin) er ekvivalenten til Merkur i romersk mytologi. «Wodnesdæg» ble så «Wednesday» på moderne engelsk og «onsdag» på norsk.

▲

Dies Jovis («Jupiters dag») ble adoptert på gammelengelsk som «Thunresdæg.» Denne ukedagen ble oppkalt etter guden Thunor, bedre kjent som Tor.

▲

Tordenguden, Tor var ekvivalenten til Jupiter i romersk mytologi. «Thunresdæg» ble kjent som «Thursday» på moderne engelsk.

▲

Dies Veneris («Venus dag») ble til «Frigedæg» på gammelengelsk. Som du sikkert kan forestille deg, kom navnet fra en tilsvarende germansk mytologisk guddom.

▲

Selv om det er ukjent om det var gudinnen/gudinnene Frigg eller Freya (begge navnene brukes vanligvis for å beskrive kona til Odin, men det er en viss forvirring om hvorvidt de faktisk er den samme gudinnen). «Frigedæg» ble til «Friday» på moderne engelsk.

Kilder: (Grunge)