Hvert 30. sekund er det en jente som giftes bort
Selv om januar er den første måneden i året, er det ikke den første sesongen i Japan. Den første halvdelen av måneden er ikke spesielt kald heller.
Hvetespirer begynner allerede å gro under snøen.
Fra 5. januar begynner japansk persille å vokse, som er en av de syv vårurtene.
Det er ikke uvanlig å oppleve korte opptiningsperioder på denne tiden av året.
I japansk folketro sies det at fasaner kan forutsi jordskjelv. På denne tiden av året er det imidlertid mer sannsynlig at fasanhanene kakler for å tiltrekke seg fasanhøner. Bildet er av en japansk grønnfasan, Japans nasjonalfugl.
Daikan er den kaldeste måneden i året. "Den større kulden" sprer seg som et iskaldt gys over hele landet.
Legepestrot (Petasites hybridus) er en flerårig urteplante som foretrekker fuktige miljøer som elvebredder, myrer og grøfter, og den klarer fortsatt å spire i dette iskalde miljøet.
Mot slutten av januar tykner isen på bekkene. Dette er vanligvis tiden for årets laveste temperaturer.
Det stopper likevel ikke hønene fra å legge egg. Varmere vær blir klekket ut!
Den første vårdagen i den tradisjonelle japanske kalenderen kalles Risshun.
Et av vårtegnene er en østavind som smelter isen.
Japansangeren (Horornis diphone) er en spurvefugl som begynner å synge i fjellene om våren. Sangen deres er en lang innledende tone etterfulgt av rask kvitring.
Når det blir varmere, livner fisken til under isen.
Usui er årstiden for snøsmelting. Nå er regnværet på vei.
Etter hvert som det blir mindre kaldt, er jorden og åkrene takknemlige for regnvannet.
Tåken begynner å henge over landskapet. Naturen får en eterisk skjønnhet.
Regnet fukter jorden, og får gresset og trærne til å spire og gro.
Keichitsu er perioden når insekter, samt andre små skapninger som frosker, slanger og øgler som ligger i dvale under jorden, livner til.
Millionvis av skapninger i vinterdvale vekkes av det mildere været.
I midten av mars spretter de første ferskenblomstene ut.
Larver blir til sommerfugler. Bildet er av en Sasakia charonda, eller japansk keisersommerfugl, som er den nasjonale sommerfuglen i Japan.
Våren i Japan begynner 21. mars. Det er vårjevndøgn, eller Shunbun no Hi på japansk. Det blir markert med en helligdag.
Når våren er kommet, er spurvene blant de første fuglene som hekker.
De første kirsebærblomstene spretter ut i en palett av rosa og hvitt.
Temperaturen forblir mild, men mot slutten av mars og begynnelsen av april gir gjerne tordenværet lyd fra seg.
Seimei markerer at våren er i full gang. Alle planter og skapninger ser ut til å gløde i solskinnet.
Tilbakekomsten av svalene er et kjært vårtegn. Bildet er av et par låvesvaler (Hirundo rustica), den mest utbredte svalearten i verden.
Villgjess trekker imidlertid nordover for å overvintre. Bildet er av en flokk tundragjess (Anser albifrons) i formasjon.
På denne tiden av året kommer de første regnbuene frem. De dannes av hyppige regnbyger og spredt sollys.
Kokuu betyr "kornregn", og er det siste av de 24 japanske soluttrykkene om våren. På denne tiden av året er regnværet avgjørende for å sikre optimal avlingsvekst.
Regnvannet får det første sivet til å spire.
På samme måte begynner risplantene å skyte opp av regnvannet.
Over hele Japan blomstrer peonene i en rekke farger, vanligvis rød, rosa, hvit og gul.
Rikka er starten på en ny sesong, ifølge Japans 24 soluttrykk.
Lyden av sommeren forsterkes av frosker som kvekker og synger. Bildet er av en japansk trefrosk.
Meitemarkene bryter seg løs og kommer opp på jordoverflaten. Det er lettere for dem å bevege seg over bakken når det er vått, enten det er for å finne mat, nye habitater eller en partner.
Den fuktige jorden får bambusskudd til å spire.
Midt i mai markeres Shoman, en tid når avlingene gror og alt begynner å modne. Shoman kan også oversettes til den "lille tilfredsstillelsen", som bøndene riktignok føler på denne tiden av året.
På denne tiden begynner silkeormene å innta morbærblader, et deilig matgilde de ikke kan motstå.
Safrantistelen (Carthamus tinctorius) står i full blomst mange steder.
Hveten blir sådd i det varme solskinnet og modnes raskt, klar til høsting.
Navnet Boshu viser til årstiden som passer best til å plante korn som bygg og hvete.
Insektene trives nå. Knelerne (Mantodea) klekkes på denne tiden, for eksempel. Disse glupske rovdyrene kommer ut av kapslene sine så snart det blir varmere i været.
Det finnes et tradisjonelt ordtak i Japan om at råttent gress blir til ildfluer (Lampyridae). I midten av juni lyser disse fascinerende insektene opp de varme og fuktige nettene.
Plommene blir gule, og er enda et tegn på at sommeren er i full sving.
Geshi er det japanske ordet for sommersolverv, når dagslyset er lengst. Denne tiden på året assosieres med renselse.
Den raskvokste blåkollen (Prunella vulgaris), en urteplante i myntefamilien, begynner å visne mot slutten av juni.
Imidlertid står irisene i full blomst over hele landet.
På samme måte spirer Pinellia ternata og får fulle blader. Dette er en utbredt urteplante i Japan.
Når det er Shosho, begynner varmen å avta og bli med håndterlig i en periode.
Vel, relativt sett. Varme vinstrømninger råder fortsatt over Japan, og luftfuktigheten kan fortsatt være trykkende.
Disse forholdene er ideelle for at de første lotusblomstene spretter ut. Lotusblomsten er svært symbolsk i Japan. Den representerer opprinnelsen til religiøs reinkarnasjon og åndelig renhet.
I midten av juli fylles luftrommet av fugler. Haukene lærer å fly. Bildet er av en ung japansk spurvehauk.
Taisho, som er enda et av Japans 24 soluttrykk, angir den varmeste tiden på året.
Keisertreet (Paulownia tomentosa) produserer frø. Treverket til denne arten er unikt og brukes til å lage møbler, leker, kryssfiner, musikkinstrumenter, boligbygging og til pakking.
Den fuktige luften gjør jorden våt og fuktig. Men det er værskifte i vente.
I begynnelsen av august regner det mer over lengre perioder.
Høsten i Japan kalles Risshu. Dagene er fortsatt varme, men de aktive insektene og det vekslende bladverket er tegn på at høsten nærmer seg.
Luften blir skarpere. Det blåser en kaldere vind som sprer den klamrende varmen.
Sikadene (Auchenorrhyncha) synger et kveldsrefreng etter hvert som dagene blir litt kortere.
Lommer av tykk tåke senker seg over hele landet. Den ligger som et slør over byer og bygder.
Shosho markerer et temperaturfall. Insektenes sang ved daggry og skumring er et sikkert tegn på at sommeren heller.
Men ikke alt er på hell. Bomull (Gossypium) blomstrer på denne tiden av året.
I slutten av august er varmen merkbart mindre brennende og fuktig.
På denne tiden er risavlingene modne.
I perioden kalt Hakuro, blir været gradvis mer høstlig. Fuktigheten i luften avkjøles og danner dogg. Doggen ser hvit ut.
Doggen på gresset glitrer overalt. Den ligner glitrende diamanter mot en fløyelsgrønn bakgrunn.
Fuglene synger fortsatt, inkludert erlene (Motacilla). Bildet er av den vakre japanerlen.
For mange spurvefugler signaliserer Hakuro avgang til varmere strøk. Svaler samles og gjør seg klar til å dra i flokkevis.
Shubun faller på 23. eller 22. september og er høstjevndøgn, en nasjonal høytid i Japan.
Været er mildere på denne tiden av året. Tordenværet opphører, og himmelen er klar.
Når kulden begynner å tilta, graver insektene seg under jorden.
Bøndene begynner å drenere åkrene sine før frosten tar tak.
Japanerne beskriver denne kalde doggperioden som Kanro.
Villgjessene kommer flyvende tilbake. De inntar vinterforingsplassene sine.
I Kanro-mikrosesongen blomstrer krysantemumene. På denne tiden av året er det vanlig å bruke friske, kokte eller syltede krysantemumblader i matretter eller som garnityr. Krysantemum er symbolet på keiseren av Japan, og er også Japans nasjonalblomst.
I slutten av oktober ser man ofte sirisser som synger i nærheten av husdører. De holdes noen ganger som kjæledyr, og er kjent for sin symbolikk i japansk kultur. De representerer høsten – et tegn på at det nærmer seg vinter og livets død.
I perioden Soko begynner været virkelig å bli kaldere. Landskap med frostdekke er ikke uvanlig.
I den siste uken av oktober har den første harde frosten lagt seg.
Det duskregner i slutten av oktober, men det blir ikke til snø helt ennå.
I begynnelsen av november har eføyen og lønnebladene blitt gule.
Soluttrykket Ritto starter rundt 8. november. Morgenene og nettene er desidert kjøligere, og solnedgangen inntreffer merkbart tidligere.
Likevel er kameliaer i full blomst. Den røde kameliaen har lenge vært et symbol på skjønnhet, harmoni og utholdenhet i japansk kultur.
I november begynner landet å fryse. Snøen er på vei.
Det finnes likevel overraskelser på lur. Påskeliljene blomstrer! Den japanske varianten, Narcissus tazetta, som ofte blir kalt "papirhvit", kan beundres så tidlig som ved jul og nyttår.
Årstiden når snøen begynner å falle i Japan, er kjent som Shosetsu (mindre snø). Det kommer et snødekke rundt 22. november.
Det slutter nesten å regne, og dermed forsvinner regnbuene.
En kald nordavind blåser bladene av trærne. Høsten har virkelig veket for vinteren.
Når bladene fra sitrustreet Tachibana begynner å bli gule, er det bare et spørsmål om tid før snøen faller for alvor.
I begynnelsen av desember blir den lette snøen gradvis til tung snø. Mikrosesongen Taisetsu har meldt sin ankomst i landet.
Kulden setter inn, og vinteren har startet. Bildet er av Kinkakuji-tempelet nær Kyoto.
Bjørnene snur ryggen til kulden – de legger seg i hi for å sove. Asiatisk svartbjørn blir regnet som sårbar av International Union for Conservation of Nature.
En dyreart som slett ikke sover seg gjennom vinteren, er den hardføre rødlaksen. Enorme stimer med rødlaks vandrer oppstrøms for å gyte i november og desember.
Vintersolverv i Japan heter Toji, og faller på 22. desember.
Til tross for kraftig snøfall spirer den selvhelbredende blåkollen (Prunella vulgaris), og titter ut av det snødekte landskapet.
Sikahjorten (Cervus nippon nippon) feller geviret, vanligvis fra januar til mars. Deretter starter syklusen på nytt.
Kilder: (Kyoto Journal) (Field & Nest) (Japanese Experience) (IUCN)
Når vi snakker om årstidene, mener vi vanligvis vinter, vår, sommer og høst. I Japan derimot har de 72 underkategorier som kalles shichijuni kou. Årstidene er oppkalt etter fuglene, insektene, plantene og været for hver endring i naturen hver femte dag. Disse 72 mikrosesongene utgjør den tradisjonelle japanske kalenderen, og er en tidsberegning som er en fascinerende blanding av kultur og natur.
Nysgjerrig? Klikk gjennom galleriet, og finn ut hvordan japanerne deler opp og feirer årstidene sine.
En reise gjennom Japans 72 mikrosesonger
Den tradisjonelle japanske kalenderen er en poetisk feiring av naturen
LIVSSTIL Kultur
Når vi snakker om årstidene, mener vi vanligvis vinter, vår, sommer og høst. I Japan derimot har de 72 underkategorier som kalles shichijuni kou. Årstidene er oppkalt etter fuglene, insektene, plantene og været for hver endring i naturen hver femte dag. Disse 72 mikrosesongene utgjør den tradisjonelle japanske kalenderen, og er en tidsberegning som er en fascinerende blanding av kultur og natur.
Nysgjerrig? Klikk gjennom galleriet, og finn ut hvordan japanerne deler opp og feirer årstidene sine.