En usynlig krise som begynner å bli umulig å ignorere
Mange forskere tror at den hinduistiske brahmanen i øst og den keltiske druiden i vest stammet fra et gammelt indoeuropeisk presteskap som spredte seg lateralt over hele verden.
Druidene ble ansett som kloke mennesker, og vi vet at de fungerte som prester, lærere, dommere og rådgivere for de keltiske stammene.
Druidene ble hyllet for sin rikdom av kunnskap. De ble assosiert med eiketrær. Det var ved disse trærne de utførte sine seremonier og ritualer.
Ordet "druide" kommer fra det latinske druides, som ble avledet fra et keltisk ord. Det keltiske ordet kan ha betydd "eikekjenner" eller "eikeseer", så det er rimelig å si at dette treet var høyst viktig for druidene.
Ordet er også assosiert med gammelirsk druí, som oversettes til "trollmann", gammelkornisk druw og walisisk dryw, som betydde "seer" eller "wren", som assosieres med fuglen. "Wren" er gjerdesmettfugl på norsk.
De mystiske druidene studerte naturens kunst og hyllet de animistiske naturkreftene i oldtidens skoglunder og seremonielle steinsirkler i det som i dag er Irland, Frankrike og Storbritannia.
Druidene etterlot seg ingen skriftlige beretninger, så informasjonen vi har om dem ble samlet inn av romerne. De var fiendtlige mot den keltiske stammen som truet deres ekspansjon.
Den romerske keiseren Cæsar møtte kelterne under sin invasjon av Gallia (dagens Frankrike) i det 1. århundre fvt. Ifølge ham var de en svært innflytelsesrik og respektert lærd klasse i det keltiske samfunnet.
For å godgjøre gudene og garantere kelternes ve og vel, praktiserte druidene ritualer og ofre som de anså som essensielle.
Druidene hadde blant annet politisk autoritet. De kunne gripe inn i kriger og forhandle fram fredsavtaler mellom forskjellige stammer.
Carnutes ble ansett for å være senteret i hele Gallia. Der var det en stor skog (ligger nær dagens Orléans). En gang i året møttes alle druidene på et hemmelig, hellig sted her for å velge sjefsdruiden, enten ved avstemning eller med makt.
Druidene nøyt privilegier som andre mennesker ikke hadde. De trengte for eksempel ikke å tjene i militæret eller betale skatt, og de var fritatt for dødsstraff.
Det ble også sagt at de hadde hemmelig kunnskap som ikke ble delt med vanlige mennesker. De trodde på udødelighet og sjelevandring.
For druidene ville sjelen etter døden flytte inn i en ny kropp. Denne kroppen kunne enten være menneskelig eller dyr, og en syklus ville fortsette til sjelen nådde en tilstand av perfeksjon.
Denne troen gjorde dem fryktløse for døden og oppmuntret dem til å søke visdom i livet. De underviste unge menn i fag som naturfilosofi, astronomi, poesi og teologi i opptil 20 år.
Druidiske ritualer ble holdt i lysninger i skogen i den tidlige perioden. Under romersk innflytelse ble det senere brukt hellige bygninger.
Druidenes kloke råd var ettertraktet. De fungerte som dommere i forbrytelsessaker og alle slags statlige og private tvister. Beslutningene de tok, var endelige og bindende.
Druidene brukte spådomsmetoder for å gjøre spådommer. Noen ganger ble de dannet som resultat av å observere fugler i flukt eller undersøke innvollene til dyr.
Druidene ble undertrykt i Gallia av den romerske keiseren Tiberius, som regjerte fra 14–37 evt. I Storbritannia skjedde det sannsynligvis litt senere.
Etter at romerne erobret Gallia, forbød Tiberius druidenes praksis og annen innfødt helbredelse og spådom, ifølge teksten til Plinius den eldste. Plinius mente at dette ville gjøre slutt på praksisen med menneskeofring.
De walisiske druidenes høyborg, hvor mange om ikke de fleste av dem bodde, var ved Anglesey. Rundt 61 evt. planla romerne en massakre for å utslette dem.
De hedenske gruppene utgjorde en eksistensiell trussel mot romerne. De fryktet druidenes makt over de keltiske samfunnene som Roma hadde erobret.
Kristendommens ankomst til Irland betydde slutten på det druidiske presteskapet der. Imidlertid overlevde druidene som poeter, historikere og dommere.
Da Wales og Irland var blitt kristnet i middelalderen, dukket druider opp i historier og fortellinger skrevet av kristne munker.
Druider spiller en viktig rolle i irsk folklore. De ser vanligvis ut til å tjene adelen og konger som høytstående presterådgivere. De tilskrives vanligvis profetiens gave og andre mystiske evner.
Det finnes mange kvinnelige druider i irsk mytologi. Slike kvinner ble referert til som bandruí ("kvinne-druide"). De hadde viktige kulturelle roller sammen med sine mannlige kolleger.
Interessen for druider økte fra tid til annen, spesielt under den romantiske perioden på 1800-tallet. François-René de Chateaubriand er betraktet som grunnleggeren av den romantiske epoken i fransk litteratur, og hans roman "Les Martyrs" (1809) handler om den dødsdømte kjærligheten til en druideprestinne og en romersk soldat.
Kilder: (Britannica) (History Skills) (National Geographic) (Live Science)
Noen romerske forfattere beskriver druidenes fiksering på det morbide og blodige. Sannheten i disse beretningene er diskuterbare, men det ble fortalt at menneskeofring ble akseptert som et offer til gudene. Arkeologiske bevis støtter denne praksisen med menneskeofring i keltiske samfunn.
Druidene var en viktig folkegruppe som spilte en fascinerende rolle i livet til oldtidens keltiske kulturer. Kelterne eksisterte i Europa mellom 600 fvt. og 40 evt., fra bronsealderen til jernalderen.
Druidene er et velkjent element i keltisk historie og tradisjon. Imidlertid forblir de innhyllet i mystikk på grunn av mangelen på kildemateriale. Mange av legendene og historiene fra den tiden ble videreført gjennom en muntlig fortellertradisjon, noe som begrenser informasjonen om dem. Det vi vet, er at denne gruppen var en integrert del av det keltiske samfunnet. De var svært innflytelsesrike som åndelige og kulturelle ledere. De var faktisk så innflytelsesrike at Romerriket så dem som en trussel og planla å knuse dem. Noen av de eneste overlevende kildene om dette presteskapet fra oldtiden er romerske, ironisk nok.
Er du fascinert? Klikk på galleriet for å finne ut mer om druidene.
Hvem var druidene, og hva gjorde de?
Det gjenstår mange spørsmål om denne mystiske, prestelige, lærde klassen
LIVSSTIL Historie
Druidene er et velkjent element i keltisk historie og tradisjon. Imidlertid forblir de innhyllet i mystikk på grunn av mangelen på kildemateriale. Mange av legendene og historiene fra den tiden ble videreført gjennom en muntlig fortellertradisjon, noe som begrenser informasjonen om dem. Det vi vet, er at denne gruppen var en integrert del av det keltiske samfunnet. De var svært innflytelsesrike som åndelige og kulturelle ledere. De var faktisk så innflytelsesrike at Romerriket så dem som en trussel og planla å knuse dem. Noen av de eneste overlevende kildene om dette presteskapet fra oldtiden er romerske, ironisk nok.
Er du fascinert? Klikk på galleriet for å finne ut mer om druidene.