En usynlig krise som begynner å bli umulig å ignorere
Indoktrineringen av den kommunistiske ideologien startet allerede i barnehagen. Gruppetenkning ble prioritert i stedet for individualisme. Barnerim ble erstattet av sanger som «Jeg ønsker å blir en Volkspolizist» (politimann). Barnehagen var imidlertid helt gratis, inkludert måltider.
Kvinner som ammet, ble oppfordret til å donere morsmelk til melkebanker, slik at de som slet med å produsere sin egen melk kunne mate egne barn. Dette var også nøkkelen for foreldreløse barn, som ikke hadde en biologisk mor å amme. Bare i 1989 ble det donert 200 000 liter melk.
Det var mangel på råvarer, så gjenvinning spilte en enorm rolle i økonomien. Barn ble oppfordret til å samle inn alt som kunne gjenvinnes, som de byttet inn i penger på gjenvinningssentre.
Sovjetunionen var en sterk idrettstradisjon, så naturlig nok ble DDR fødestedet til mange toppidrettsutøvere, som fortsatte med å utmerke seg i ulike idretter og internasjonale konkurranser. Bare under OL i Moskva i 1980, samlet landet 47 gullmedaljer. Doping var imidlertid et problem i østblokklandene.
DDR forbød en rekke vestlige filmer, de utgjorde angivelig en trussel mot den kommunistiske ideologien og fremmet kapitalisme. Blant disse var «Grease» fra 1978.
Konfirmasjon er et viktig begivenhet blant mange unge. I DDR feiret de en sekulær voksenseremoni kjent som Jugendweihe (ungdomsinnvielsen). DDR-ledelsen så dette som en mulighet til å kapre den kristne tradisjonen til Jugendweihe, der de sverget troskap til staten.
Kvinner ble oppfordret til å jobbe og fikk samme lønn som menn. I tillegg fikk familiene gratis barnepass.
Alle østtyske band og soloartister måtte synge på tysk. Det var mulig å lytte til utenlandsk musikk via radiostasjoner i Vest-Tyskland, så det var viktig å skille. På bildet er rockebandet Karat.
Trabanten var en liten bil, men enormt populær over hele Øst-Tyskland. Etterspørselen var så stor at man var villig til å vente i 15 år for å få en ny bil.
DDR hadde sin egen cola. Smaken beskrives som mindre søt og mer sitrusaktig enn Coca-Cola. Vita Cola startet produksjonen i 1957, og er fortsatt en veldig populær drikk i Tyskland den dag i dag. I 1967, ble en annen østtysk cola lansert: Club Cola.
Det var mange forsøk på å flykte fra landet, og noen fluktforsøk var veldig vågale, som å forsøke å krysse Berlinmuren i en luftballong. Det er anslått at rundt 5 000 av 100 000 klarte å rømme. Rundt 140 personer mistet livet i forsøk på å komme seg over muren.
På et tidspunkt sysselsatte det hemmelige østtyske politiet, Stasi, over 90 000 personer, noe som viser omfanget av aktiviteten. Det er anslått at rundt 250 000 østtyskere ble arrestert som følge av overvåking. Stasi-arkivet på egne innbyggere fyller hele 111 hyllekilometer.
Kulturen resonerte med kommunistiske prinsipper, ved at de var et eksempel på en undertrykt gruppe som kjempet modig for friheten fra invaderende kapitalister. Dessuten fantes heller ikke begrepet om privat eiendom.
Østblokkens oppfatning av den amerikanske vesten, så urbefolkningen som helter og cowboyene var skurkene. Østtyske filmskapere produserte en rekke av disse filmene, kjent som Ostern (motstykket til Western), inkludert den populære filmen «Die Söhne der großen Bärin» fra 1966 («Store Bjørns sønner»).
I tillegg til Osterns, laget østtyske filmskapere også noen klassiske antifascistiske filmer. Eksempler inkluderer «Løgneren Jakob» fra 1974, og «Fünf Patronenhülsen» (Fem patronhylser) fra 1960.
Hvis du hadde på deg nietenhosen i Øst-Tyskland kunne du bli utestengt fra dansesaler, og du ble sendt hjem hvis du dukket opp på skolen i olabukser. Levi's ble smuglet inn fra Vest-Berlin og solgt på svartebørsen til en liten formue! Det var først i 1974 at DDR begynte å produsere egne jeans.
Østtyskere hadde humoristisk sans, og vitsene ble ofte brukt til samfunnskritikk og politisk satire. Myndighetene var imidlertid ikke like imponert. De tok det såpass alvorlig at det ble iverksatt en kampanje mot vitsingen, hvor politiske vitser skulle samles inn og evalueres. Agenter ville gjøre dette ved blant annet å overhøre togpassasjerer. Ble du tatt for å fortelle noen av vitsene, kunne du risikere flere år i fengsel.
Landsbyen Mödlareuth ble også delt av en mur som skilte Øst- og Vest-Tyskland.
Den østtyske filatelistforeningen hadde 70 000 medlemmer. Kanskje var det å samle på frimerker en mulighet til å oppleve litt av verden på utsiden av jernteppet.
I DDR begynte elevene på skolen klokken 07.00 og avsluttet om ettermiddagen. Skoletimene varte i 45 minutter.
Denne mangelen på privatliv var tilsynelatende for å motvirke individualisme og oppmuntre til enhet blant elevene.
Det var både statseide gårder, kjent som Volkseigenes Gut, og private gårder kjent som Landwirtschaftliche Produktionsgenossenschaften (Landbruksproduksjonskooperativer), som også ble kollektivisert.
Alle borgere hadde rett til jobb. Ikke bare det, men hvis du ikke jobbet kunne du bli tiltalt. DDR var stolte av å ha null arbeidsledighet. Selv om det, til tross for hva myndighetene sa, anslås at omtrent 15 % av befolkningen faktisk ikke jobbet.
Boligkrisen i etterkrigstiden ble løst ved å bygge Plattenbau, boligblokker laget av prefabrikkerte betongelementer. Disse var funksjonelle og ga de fleste et tak over hodet. DDR frøs leieprisene, men noen leietakere hadde rett og slett ikke råd til vedlikehold av boligen.
Alle menn i Øst-Tyskland mellom 18 og 26 måtte avtjene 18 måneders militærtjeneste. Samvittighetsfulle militærnektere sluttet seg også til Nationale Volksarmee, men istedenfor å bære våpen, ble de med i byggeavdelinger, såkalte Baueinheiten.
Produksjonsindustrien var enorm i Øst-Tyskland. Det var massive fabrikker spredt over hele landet, og de produserte alt mulig, inkludert kameraer, rifler og skrivemaskiner, for å nevne noen.
Østtyske barn elsket en tegneserie som het Mosaik. Selv om tegneseriene inkluderte en viss grad av propaganda, lærte også barna mye om emner som historie, vitenskap og geografi.
TV-kokken Kurt Drummer var på østtysk fjernsyn i 25 år. TV-programmet bidro til lære seerne å få mest mulig ut av den knappe tilgangen på ingredienser og lage næringsrike måltider.
Stasi drev et fengsel som het Hohenschönhausen. Det var ingen som ønsket å bli buret inne her. Forholdene var grusomme, og fangebehandlingen var enda verre.
Prevensjon og sex før ekteskapet var allment akseptert i Øst-Tyskland. Det var ingen innflytelse fra kirken i slike saker, noe som førte til mer seksuell frihet for alle.
Østtyskere likte å nyte naturen uten en tråd på kroppen. Freikörperkultur, eller nudisme var populært i DDR.
Kilder: (Historie) (Wired) (CNN) (History Collection) (Associated Press)
I 1949 ble den delen av Tyskland som var kontrollert av Sovjet etter andre verdenskrig, til Deutsche Demokratische Republik, eller Den tyske demokratiske republikk, også kjent som DDR. Som andre østblokkland, innførte det sosialistiske partiet, Sozialistische Einheitspartei Deutschland (SED), et kommunistisk styresett. Men hvordan var det egentlig å leve i Øst-Tyskland før Berlinmurens fall? Var det noen positive sider ved å leve under en streng kommunistisk styreform, eller var det bare dystert og vanskelig?
I dette galleriet gir vi deg et glimt av hvordan livet var for de som bodde i DDR. Klikk videre.
Hvordan var det å leve i det kommunistiske Øst-Tyskland
Livet bak jernteppet
LIVSSTIL German democratic republic
I 1949 ble den delen av Tyskland som var kontrollert av Sovjet etter andre verdenskrig, til Deutsche Demokratische Republik, eller Den tyske demokratiske republikk, også kjent som DDR. Som andre østblokkland, innførte det sosialistiske partiet, Sozialistische Einheitspartei Deutschland (SED), et kommunistisk styresett. Men hvordan var det egentlig å leve i Øst-Tyskland før Berlinmurens fall? Var det noen positive sider ved å leve under en streng kommunistisk styreform, eller var det bare dystert og vanskelig?
I dette galleriet gir vi deg et glimt av hvordan livet var for de som bodde i DDR. Klikk videre.