© Getty Images

9. april 1940 -

Klokken 04:00 den 9. april 1940 invaderte Nazi-Tyskland det nøytrale Danmark i et velkoordinert og organisert angrep.

© Getty Images 

Operasjon Weserübung -

Operasjon Weserübung var kodenavnet for Tysklands angrep på Danmark og Norge.

© Getty Images

Første sammenstøt -

Det første sammenstøtet mellom den danske hæren og de invaderende styrkene skjedde ved Lundtoftbjerg i Jylland, da en tysk kolonne møtte en dansk panserverntropp. Overmannet måtte forsvarerne raskt trekke seg tilbake til Åbenrå (avbildet).

© Public Domain 

Bjergskov -

Tyske styrker møtte motstand ved Bjergskov, der danske tropper hadde satt opp en veisperring i et forsøk på å stanse fremrykningen. Danskene var imidlertid tallmessig underlegne og ble raskt overmannet. Avbildet: avvæpnede danske krigsfanger.

© Public Domain

Luftwaffe angriper -

Samtidig utslettet det tyske Luftwaffe mesteparten av det danske flyvåpenet i én enkelt aksjon. Avbildet er flyplassen i Værløse etter angrepet.

© Public Domain 

Bredevad -

Et annet sammenstøt mellom danske og tyske styrker fant sted ved Bredevad. Danskene klarte å ødelegge fire tyske pansrede kjøretøy før de selv led tap og overga seg. Avbildet er en gruppe danske soldater morgenen etter den tyske invasjonen.

© Public Domain 

Klare til å slå tilbake -

Danske soldater, klare og villige, men håpløst underlegne i antall og uten erfaring, bemanner en luftvernkanon i april 1940.

© Getty Images 

Haderslev -

Byen Haderslev var et hovedmål for tyskerne, hvor en garnison på 225 mann fra Jyllandsdivisjonen var stasjonert. Totalt forsvarte rundt 400 danske soldater byen før de fikk ordre om å overgi seg.

© Getty Images

Luftbårne og marine landinger -

Tyske fallskjermjegere (Fallschirmjäger) sikret Storstrømbroen og festningen på øya Masnedø. Andre steder landet styrker i Korsør (avbildet) og Nyborg.

© Getty Images 

Korsør -

Tyske radiosendere rapporterer fremdriften til Berlin etter å ha gått i land i Korsør.

© Getty Images 

Erobringen av København -

En bataljon fra det 198. tyske infanteri gikk i land fra mineskipet Hansestadt Danzig og marsjerte inn i København kort tid etter klokken 05:00.

© Getty Images 

Propagandaraid -

Mens kong Christian X og hans ministre konfererte med den danske overkommandoen om neste steg, slapp tyske bombefly OPROP!-flygeblader over København.

© Public Domain 

OPROP! -

OPROP! var et tysk propagandaflygeblad som rettferdiggjorde invasjonen og advarte befolkningen mot å gjøre motstand.

© Public Domain 

Danmark -

Med trusselen om at Luftwaffe ville bombe den sivile befolkningen i København, kapitulerte den danske regjeringen, ledet av statsminister Thorvald Stauning (1873–1942), klokken 08:34 den 9. april 1940.

© Getty Images

Okkupasjonen starter -

En tysk infanteriavdeling blir passert av en buss på ettermiddagen den 9. april, mens de marsjerer mot den danske hovedstaden. Angrepet på Danmark var et brudd på ikke-angrepspakten landet hadde inngått med Tyskland mindre enn et år tidligere.

© Getty Images 

Vilkår for okkupasjon -

Invasjonen av Danmark varte i mindre enn seks timer og var det korteste militære felttoget gjennomført av Nazi-Tyskland under krigen. Tyskerne satte raskt opp sine vilkår for okkupasjonen til sivilbefolkningen, blant annet ved bruk av høyttalere montert på lastebiler (avbildet).

© Getty Images

Protektoratsregjeringen 1940–43 -

Danmark gjensto med få alternativer annet enn å samarbeide med tyskerne. Regjeringen forble mer eller mindre intakt, og parlamentet fortsatte å fungere omtrent som før. Avbildet er utenriksminister Erik Scavenius (til venstre), som senere ble statsminister, sammen med det tyske rikets fullmektig i Danmark, Werner Best.

© Public Domain 

Werner Best (1903–1989) -

SS-general Werner Best, en overbevist nazist, var den sivile administratoren for det okkuperte Danmark fra 1942 til 1945. Han ble dømt for krigsforbrytelser i Danmark i 1948, men slapp dødsstraff og fikk en fengselsstraff på 12 år. Best ble løslatt i 1951 som en del av et dansk amnestiprogram for nazistiske krigsforbrytere. Han døde i 1989.

© Public Domain 

Danmarks nasjonalsosialistiske arbeiderparti -

Danmarks Nationalsocialistiske Arbejderparti (DNSAP), støttet Hitlers invasjon og den påfølgende okkupasjonen av Danmark. Avbildet: Frits Clausen, leder av DNSAP fra 1933 til 1945.

© Public Domain

Samarbeid -

DNSAP opprettet Frikorps Danmark, en dansk frivillig styrke som ble dannet i samarbeid med Nazi-Tyskland for å kjempe mot Sovjetunionen. Opprettelsen ble godkjent av den danske regjeringen, som tillot offiserer fra den danske hæren å slutte seg til korpset.

© Public Domain

Samarbeidspartnere -

Hovedkvarteret til Schalburgkorpset i København, en dansk-germansk SS-enhet. Korpset ble opprettet 2. februar 1943.

© Public Domain 

Livet under okkupasjon -

En fotballkamp i Hillerød mellom et tysk militærlag og et lag bestående av danske sivile.

© Getty Images 

Livet under okkupasjon -

Et radiokor fra Hamburg, i full sang for de tyske okkupasjonsstyrkene, opptrer foran rådhuset i Esbjerg.

© Getty Images 

Livet under okkupasjon -

Unge danske kvinner omgås åpenlyst med tyske soldater.

© Getty Images 

Telegramkrisen -

I september 1942 sendte Hitler et telegram til kong Christian X for å gratulere ham med fødselsdagen. Kongens formelle svar? «Gir mine beste takk, Kong Christian.» Føreren, rasende over denne bevisste fornærmelsen, kalte umiddelbart tilbake sin ambassadør og utnevnte den mer brutale Werner Best, som rikets fullmektig. Krisen markerte starten på økende fiendtlighet mot nazistisk styre.

© Public Domain

Jødenes masseflukt -

Den 29. august 1943 oppløste tyskerne offisielt den danske regjeringen og innførte unntakstilstand. Landet var nå fullt eksponert for okkupasjonsmaktens harde grep. I oktober besluttet tyskerne å deportere alle jøder fra Danmark.

Avbildet: Et polsk pass brukt i Danmark frem til mars 1940. Den jødiske innehaveren flyktet til Sverige i 1943.

© Public Domain 

Flykter til Sverige -

Gestapo planla å raide jødiske hjem den 1. oktober og deportere alle danske jøder til konsentrasjonsleirer. Da soldater brøt opp dører over hele landet, klarte de imidlertid å samle inn færre enn 300 personer.

Avbildet: Danske jøder på vei til Sverige.

© Getty Images

Trygghet og tilflukt -

Noen dager tidligere hadde den tyske diplomaten Georg Duckwitz varslet danskene, som igjen advarte den jødiske befolkningen og oppfordret dem til å flykte. Totalt ble 7 220 av Danmarks 7 800 jøder evakuert i løpet av en periode på to måneder. Med hjelp fra mange danske borgere satte de seil fra danske strender og havner mot nabolandet Sverige.

© Getty Images

Motstanden tiltar -

I 1944 hadde den danske motstanden mot tysk styre intensifisert seg. Sabotasjeaksjoner mot infrastruktur ble stadig vanligere, og en undergrunnsregjering ble opprettet.

© Public Domain 

Straff -

I mai året etter, med Tyskland på randen av nederlag, var motstandskjempere ute i gatene og søkte hevn.

© Getty Images

Ydmykelse -

De som hadde samarbeidet med nazistene,  både menn og kvinner, ble arrestert og marsjert gjennom bygatene.

© Getty Images

Frigjøringen -

Det meste av Danmark ble frigjort fra tysk okkupasjon i mai 1945 av britiske styrker under kommando av feltmarskalk Bernard Montgomery.

© Getty Images

Tyskernes avreise -

Menn fra den danske motstandsbevegelsen patruljerer gatene mens motoriserte enheter fra den tyske hæren forlater Danmark etter Tysklands kapitulasjon i mai 1945. En folkemengde av begeistrede borgere ser på avreisen.

© Getty Images

Slutten på krigen -

Tusenvis av dansker fyller gatene mens feltmarskalk Bernard Montgomery kjører gjennom København i mai 1945.

© Public Domain 

Ryvangen Mindelund -

Ryvangen Mindelund i København er et minnesmerke for falne medlemmer av den danske motstandsbevegelsen under Tysklands okkupasjon av Danmark. Omtrent 39 danske soldater ble drept eller såret under invasjonen den 9. april 1940. Rundt 3000 danske sivile mistet livet som en direkte følge av okkupasjonen, og omtrent 360 sivile døde i konsentrasjonsleirer.

© Getty Images