Landene som baner vei for fremtidens kunstige intelligens
Visste du at våt- og torvmarker lagrer mest karbon per arealenhet og at kapasiteten til karbonlagring er til og med større enn skog? Men hva er egentlig en våtmark og en torvmark?
En torvmark er en type våtmark som finnes mange steder i verden, men hovedsakelig på den nordlige halvkule. Torvjord er en naturlig alliert mot klimaendringer og er et viktig paradis for dyreliv. Områder med torvmark er imidlertid under økende trussel fra overutnyttelse og andre nedbrytende aktiviteter. Når disse verdifulle habitatene skades, slippes all lagret CO₂ tilbake til atmosfæren.
Vil du lese mer om hvorfor myrene er så viktige for en sunn planet? Klikk deg gjennom dette galleriet!
Torvmark er områder med mer enn 30 cm torv. Torv består av 90 % vann, 10 % tørrstoff (organisk materiale) hvorav karbon utgjør halvparten av tørrstoffet..
Etter hvert som organiske materiale akkumuleres, dannes det lag med torv. Plantematerialet under delvis forråtning samles under fuktige og våte forhold over lange perioder.
Torvmark, som vi vanligvis kaller myr, er avgjørende for å forebygge og redusere effektene av klimaendringer.
Torvmark bevarer også biologisk mangfold og minimerer risikoen for flom, tørke og skogbranner. De holder og filtrerer også viktige ferskvannskilder.
Viktigst av alt, i følge Den internasjonale naturvernunionen lagrer torv- og våtmarksområder mer karbon enn alle andre vegetasjonstyper i verden til sammen.
Torvmark er derfor et utrolig viktig naturområde i kampen mot klimaendringer, spesielt ettersom langsiktige endringer i temperaturer og værmønstre begynner å endre funksjonaliteten i naturen.
I tillegg til å fungere som naturlige CO₂-depoter, er våt- og torvmark viktige som kilder til biologisk mangfold. De opprettholder et rikt og unikt utvalg av habitater og arter over hele verden.
Faktisk kan det anslås at det finnes anslagsvis 6000 arter av akvatiske og landlevende leddyr, edderkopper, insekter og andre virvelløse dyr i torvmark, avhengig av det geografiske området.
Kronhjort er symbolsk for torvmarkene i Skottland. I Nord-Amerika kan store pattedyr som elg, bison og hvithalehjort oppholde seg på områder med torvmark.
De tre største områdene med tropiske torvmark er Sørøst-Asia, det sentrale Kongobassenget (verdens største tropiske torvmarker) og Amazonas, som bevarer et like imponerende mangfold av flora og fauna. De kjøttetende soldoggplantene for eksempel, finnes i disse varme og fuktige habitatene.
Det meste av torvmark i verden befinner seg imidlertid i tempererte og boreale soner. Russland har det største arealet med torvmark, og inneholder de største torvmarkene i verden, den store Vasyugan-myren.
Det finnes torvmark som kan være 10 meter dyp, der utviklingen har tatt flere tusen år. Det kan ta rundt ett år før torven har bygd seg opp med bare én millimeter.
Torvmark finnes i nesten alle land på planeten, og det er kjent at de dekker minst 3 % av de globale landområdene.
Og ifølge IUCN inneholder torvjord mer enn 600 gigatonn karbon, som representerer opptil 44 % av alt karbon og overstiger karbonet som er lagret i alle andre vegetasjonstyper, inkludert all skog i verden.
Torvmark er viktig natur og enorme karbonlagre. Selv om det oppdages nye områder fremdeles, skaper forringelsen og overutnyttelsen av torvlandskap bekymring blant miljøvernere.
Bekymringsfullt nok går planetens verdifulle områder med torvmark tapt tre ganger raskere enn skogene. Skadet torvmark er en viktig kilde til klimagassutslipp.
Den største trusselen mot torvmark er drenering til annen arealbruk. Omtrent 15 % av verdens områder med torvmark er allerede drenert til landutvikling og jordbruk, ifølge den USA-baserte Pew Charitable Trusts.
Over hele verden er skadede torvmarksområder ansvarlige for nesten 5 % av de globale menneskeskapte CO₂-utslippene. Begrepet menneskeskapt er definert som menneskers påvirkning på naturen.
I tropene, for eksempel Indonesia, blir torvskog regelmessig ryddet ved brenning for å gi plass til palmeoljeplantasjer.
I tusenvis av år har vi utvunnet ressurser fra torv for å overleve og tjene til livets opphold. I starten ble torvutvinning primært brukt til urbanisering, for å skape bosetningsområder for en voksende verdensbefolkning.
Senere ble torv brukt til oppvarming og til slutt også til dyrking av områdene der torven ble fjernet. Dette verdifulle materialet ble først høstet for hånd (en fysisk krevende oppgave), og ble etter hvert utvunnet i industriell skala for bruk som brensel og i hagebruk.
I mange deler av verden forsyner torvmark mat, fiber og andre lokale produkter som opprettholder økonomiene. Det å riste malt eller korn med torv har lenge vært en metode for å gi visse whisky-varianter den distinkte smaken. Den vannholdende egenskapen og konsistensen, betyr at torv lenge har blitt brukt som kompost.
Torvmark bevarer også viktig økologisk og arkeologisk informasjon, som pollenregistreringer og levninger fra mennesker og dyr.
Overutnyttelsen av torv fortsetter. I noen regioner i verden har opptil 80 % av torvmarkene blitt skadet eller ødelagt som følge av drenering, omlegging til jordbruk, brenning og brukt som brensel.
Tap av biologisk mangfold på grunn av forringelse av torvmark er ansvarlig for nedgangen på 60 % av orangutangbestanden på Borneo de siste 60 årene, ifølge IUCN. Den store apen er nå kritisk truet ifølge IUCNs rødliste over pattedyr.
Torvutvinning kan utføres hvis det gjøres på en bærekraftig måte. I mange land, inkludert Skottland og Irland, kuttes torv for hånd og tørkes i solen. Det ble, og brukes fortsatt, tradisjonelt i landlige områder til matlaging og oppvarming.
Faktum er imidlertid at omfattende torvsalg og dårlig forvaltning av arealbruk har satt mange torvmyrer i en prekær tilstand. Noen av dem er tappet for vann, og de står i fare for å forsvinne helt.
Utslipp fra drenert torvmark er anslått til 1,9 gigatonn CO₂ årlig. Dette tilsvarer svimlende 5 % av de globale menneskeskapte klimagassutslippene.
Når en myr dreneres til jordbruk, blir den forurenset med organisk karbon og forurensende stoffer som historisk sett har blitt absorbert i torv, noe som reduserer kvaliteten på drikkevannet.
Fremtiden til disse sjeldne og verdifulle områdene har blitt behandlet av en rekke offisielle organer, inkludert den sveitsisk-baserte Ramsar-konvensjonen om våtmarker, FNs miljøforsamling og konvensjonen om biologisk mangfold.
Ramsar-konvensjonen, krever at alle gjenværende torvmarker beskyttes mot drenering, og at minst 50 % av degraderte torvmarkene restaureres innen 2030, for å samsvare med Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til 1,5 °C.
Det eneste landbaserte alternativet for å binde karbon på ubestemt tid er å stanse aktiviteter som bryter ned torvmark, som landbruk og drenering, og gjenopprette de vannfylte forholdene som kreves for torvdannelse.
Kilder: (IUCN) (International Peatland Society) (The Pew Charitable Trusts) (Ramsar-konvensjonen om våtmarker) (UNEA) (CBD)
Hvorfor er våt- og torvmarker så viktige for klimaet og naturen?
Det våte habitatet som er så viktig for en sunn planet
LIVSSTIL Habitat
Visste du at våt- og torvmarker lagrer mest karbon per arealenhet og at kapasiteten til karbonlagring er til og med større enn skog? Men hva er egentlig en våtmark og en torvmark?
En torvmark er en type våtmark som finnes mange steder i verden, men hovedsakelig på den nordlige halvkule. Torvjord er en naturlig alliert mot klimaendringer og er et viktig paradis for dyreliv. Områder med torvmark er imidlertid under økende trussel fra overutnyttelse og andre nedbrytende aktiviteter. Når disse verdifulle habitatene skades, slippes all lagret CO₂ tilbake til atmosfæren.
Vil du lese mer om hvorfor myrene er så viktige for en sunn planet? Klikk deg gjennom dette galleriet!