Mange var mye yngre enn Leo XIV
<p>Etter hvert som teknologien tar over livene våre og verden vi lever i, blir kunstig intelligens brukt mer og mer som en måte å tenke, skrive og til og med ta beslutninger for oss. Men med økningen av KI i hverdagen, dukker det opp et grunnleggende spørsmål: hva skjer med vår egen evne til å tenke?Kunstig intelligens blir stadig mer integrert i alt vi gjør, og vi outsourcer stadig mer av vårt mentale arbeid ved å stole på smarttelefoner for hukommelse, KI-verktøy for skriving og digitale assistenter for problemløsning. Denne endringen er praktisk, til og med nødvendig, men den kommer med konsekvenser som vi først nå begynner å forstå.Oftere enn vi kanskje tror, ofrer vi evnen til å tenke selv. Vil KI gjøre oss mer kunnskapsrike, eller bare mer avhengige? Men kanskje viktigst av alt, hvordan kan vi bruke disse kraftige verktøyene uten å miste kontrollen over vår egen hjerne? Klikk gjennom dette galleriet for å lese mer.</p>
Til tross for sin kompleksitet, behandler hjernen informasjon med bare 10 bit per sekund, altfor sakte for den overveldende strømmen av data vi møter daglig. I dagens verden, er det å stole utelukkende på hjernen som å drive med kroppsbygging uten kosttilskudd, beundringsverdig, men ineffektivt.
Gjennom historien har vi mennesker brukt verktøy for å forbedre kognisjon og huske informasjon, fra hulemalerier til skrevne tekster. Men i motsetning til våre forfedre, går vi nå rundt med små, allvitende enheter som avlaster store deler av den kognitive arbeidsbyrden.
Generative KI-modeller (som ChatGPT og Copilot) har blitt trent på et tekstvolum som er fem ganger større enn summen av alle bøker som eksisterte for 500 år siden. Men selv om disse verktøyene øker effektiviteten, tyder forskning på at det å outsource for mye kognitivt arbeid kan føre til at hjernen atroferer og svekkes.
Folk frykter instinktivt at avhengighet av KI gjør den menneskelige hjernen overflødig. Denne erkjennelsen kan utløse et behov for å gjenvinne mental uavhengighet, ved å løse matteoppgaver, lese bøker eller til og med avvise digitale verktøy helt i et desperat forsøk på å forbli intellektuelt aktive.
Det virkelige spørsmålet er ikke om vi bør unngå KI, men hvilke mentale evner som er for verdifulle til å overlates til kunstig intelligens. Noen former for kognitiv innsats er verdt å bevare for å opprettholde intellektuell autonomi og problemløsningsevner.
I 1998 foreslo filosofene Andy Clark og David Chalmers at hjernen ikke er begrenset til hodeskallen, men at det faktisk strekker seg til verktøyene og omgivelsene vi interagerer med. Ved å stole på digitale enheter har smarttelefonene i hovedsak blitt en ekstern del av tankeprosessen.
De fleste husker ikke lenger telefonnumre, planlegger oppgaver manuelt eller husker detaljerte fakta. Enhetene gjør det for oss. Denne integrasjonen mellom hjerne og maskin er så sømløs at vi knapt legger merke til hvor mye vi har outsourcet hukommelsen og den kognitive belastningen.
I motsetning til tale er ikke lesing genetisk programmert i oss. Det å lære å lese omformer hjernens struktur, noe som beviser at kognitive verktøy fysisk endrer hvordan vi behandler informasjon. På samme måte omformer digitale verktøy vår kognisjon, men vi kjenner ennå ikke de langsiktige konsekvensene.
Ifølge en studie gjennomført over de siste 40 årene, har antallet 13-åringer som leser for moro skyld daglig, falt fra 35 % til 14 %. Samtidig har kritisk tenkning og evnen til å vurdere pålitelige kilder blitt svekket.
Korte videoer som de på TikTok, kan også omprogrammere oppmerksomhetsspennet vårt, og gjøre det vanskeligere å lese dypt og konsentrere seg. Studier tyder på at mye konsumering av hurtig, engasjerende innhold svekker hjernebaner knyttet til lesing og kan muligens føre til en generell nedgang i vedvarende kognitiv fokus.
En nylig studie introduserte begrepet nomofobi, for å beskrive angsten ved å være adskilt fra telefonen. Den dype psykologiske integrasjonen av smarttelefoner i hverdagen støtter ideen om at de nå er en forlengelse av hjernen.
Filosofene Clark og Chalmers sammenlignet en kvinne (kalt Inga) som stoler på hukommelsen, med en mann (kalt Otto) som bruker en notatbok for navigasjon, og de hevdet at de to tilfellene er funksjonelt identiske. I dag har Ottos notatbok ganske enkelt blitt erstattet av smarttelefoner.
Hvis digitale enheter er like pålitelige som hjernen, hvorfor ikke la dem håndtere alt kognitivt arbeid? Risikoen er at overdreven avhengighet kan svekke vår evne til kritisk tenkning, og det kan redusere uavhengigheten og kompleksiteten i menneskelig kognisjon over tid.
Nevroforskere sliter med å måle nøyaktig hvordan KI påvirker tenkning. Moderne avhengighet av digitale enheter er relativt ny, og eksisterende verktøy kan ennå ikke fullt ut spore den langsiktige effekten av å erstatte menneskelig kognisjon med kunstig intelligens.
En gjennomgang av 170 studier på tvers av 29 land fant at mennesker misliker intens mental innsats. Når de får velge, velger både mennesker og laboratorierotter den minst mentalt krevende veien, og foretrekker kognitive snarveier selv på bekostning av dypere forståelse.
Selv om vi har en tendens til å unngå krevende tankearbeid, engasjerer vi oss villig i vanskelige mentale oppgaver når det finnes belønninger, som karrieresuksess eller personlig prestasjon. Eksperter er enige om at det er viktig å balansere effektivitet med bevaring av intellektuell innsats.
Psykologer beskriver mennesker som «kognitive gjerrigknarker», noe som betyr at vi sparer mental energi når vi kan. KI-verktøy forsterker denne tendensen og gjør det enklere enn noensinne å unngå anstrengende tenkning, noen ganger på bekostning av langsiktig kognitiv utvikling.
Folk eksternaliserer sine oppgaver gjennom digitale kalendere, påminnelser og alarmer. Selv om dette letter den kognitive belastningen, tyder forskning på at når folk stoler på ekstern lagring av informasjon, blir de mindre tilbøyelige til å huske informasjon i hodet.
En fMRI-studie utført av kognitive nevroforskere fant at når folk setter eksterne påminnelser, reduseres aktiviteten i hjernens planleggingsområder. Dette tyder på at hjernen kobler seg fra oppgaver den tror blir håndtert andre steder.
Hippocampus (den delen av hjernen som er avgjørende for hukommelse) svekkes ved kontinuerlig avhengighet av KI. Studier viser at når folk overbruker KI eller digitale enheter, reduseres hippocampusaktiviteten, og evnen til problemløsning og hukommelseslagring blir svekket.
Studier har vist at taxisjåfører i London, som memorerer tusenvis av byens ruter, har større hippocampus enn bussjåfører, som følger faste ruter. Bruken av GPS kan på lignende måte redusere menneskers navigasjonsevner, og det vekker bekymring for hvordan KI svekker andre kognitive ferdigheter.
Før smarttelefoner måtte bilførere huske veibeskrivelser eller bruke fysiske kart. Nå tar GPS seg av navigasjonen, og det har ført til at mange yngre mennesker har dårlig retningssans. Men hvordan kan man unngå å bli for avhengig av KI og teknologi? La oss ta en titt.
KI kan forbedre produktiviteten, men det bør ikke erstatte dyp tenkning. I stedet for å la det generere hele svar for deg, bør det brukes til å raffinere eksisterende ideer. Det å engasjere seg kritisk med KI, holder hjernen aktiv samtidig som du drar nytte av effektiviteten.
I stedet for å bruke KI til alt, utfordre deg selv til å huske viktige detaljer. Memorér telefonnumre, handlelister eller viktige fakta. Dette styrker arbeidsminnet ditt og forhindrer kognitiv svekkelse forårsaket av overdreven avhengighet av ekstern lagring.
I stedet for å umiddelbart strekke deg etter telefonen eller en kalkulator for å løse enkle matteoppgaver, prøv å regne dem ut i hodet. Hoderegning trener hjernens evne til å løse problemer og holder de kognitive funksjonene skjerpet.
KI kan gi deg umiddelbare svar, men det er ikke alltid nøyaktig. Ekte læring skjer når du aktivt søker kunnskap. Les ulike kilder, delta i diskusjoner, og utforsk temaer grundig uten å stole på at KI forteller deg hva du skal mene.
Det å engasjere seg i puslespill, sjakk eller logikkbaserte spill styrker problemløsningsevner. I stedet for å bruke KI til raske svar, jobber du gjennom problemene selv. Dette fremmer kognitiv motstandskraft og selvstendig tenkning.
Det å lære et nytt språk, instrument eller hobby uten hjelp av KI, kan styrke nevrale forbindelser. Aktivt engasjement i ferdighetsbygging fremmer nevroplastisitet og kognitiv motstandskraft, og holder hjernen skjerpet over tid.
Kunstig intelligens kan være et verdifullt verktøy, men å bruke det uten kritisk tenkning er farlig. Utfordringen er å integrere KI i hverdagen på måter som forbedrer, heller enn erstatter, vår evne til å tenke selvstendig.
Kilder: (Vox) (New Atlas) (Cherubic Ventures)
Hvordan hjernen forandres når du outsourcer den til kunstig intelligens
Hjelper kunstig intelligens eller kaprer den hjernen din?
LIVSSTIL Kunstig intelligens
Etter hvert som teknologien tar over livene våre og verden vi lever i, blir kunstig intelligens brukt mer og mer som en måte å tenke, skrive og til og med ta beslutninger for oss. Men med økningen av KI i hverdagen, dukker det opp et grunnleggende spørsmål: hva skjer med vår egen evne til å tenke?Kunstig intelligens blir stadig mer integrert i alt vi gjør, og vi outsourcer stadig mer av vårt mentale arbeid ved å stole på smarttelefoner for hukommelse, KI-verktøy for skriving og digitale assistenter for problemløsning. Denne endringen er praktisk, til og med nødvendig, men den kommer med konsekvenser som vi først nå begynner å forstå.Oftere enn vi kanskje tror, ofrer vi evnen til å tenke selv. Vil KI gjøre oss mer kunnskapsrike, eller bare mer avhengige? Men kanskje viktigst av alt, hvordan kan vi bruke disse kraftige verktøyene uten å miste kontrollen over vår egen hjerne? Klikk gjennom dette galleriet for å lese mer.