Gapet mellom de som kan få tilgang til og bruke digital teknologi og de som ikke kan
Langt nede inne i Sørishavet, har en iskald koloss satt seg i bevegelse. Etter å ha vært grunnstøtt i nesten førti år, er A23a (verdens største isfjell) endelig satt i drift. Dette megaisfjellet, som er på størrelse med Østfold, driver nå nordover.Både forskere og naturvernere følger nøye med når denne enorme isklossen driver av gårde med havstrømmene, og nærmer seg en avsidesliggende, men økologisk viktig øy. På grunn av størrelsen og en forholdsvis uforutsigbar rute, er reisen til A23a mer enn bare et skue, det kan endre landskap, forstyrre økosystemer og være en sterk påminnelse om kreftene som former planeten.Hva betyr bevegelsen til dette isfjellet for den delikate balansen i livet i Sørishavet? Kan ferden nordover bringe uforutsette utfordringer, eller kan det innebære skjulte fordeler? Klikk deg gjennom dette galleriet for å lese mer.
Sett ovenfra ser A23a ut som en gigantisk frossen øy, som nå driver bort fra det kalde vannet i Antarktis. Isfjellet er for tiden på vei mot den avsidesliggende øya Sør-Georgia, et viktig naturreservat for sel og pingviner.
A23a ble dannet i 1986, da den brøt seg løs fra Filchner-isbremmen i Antarktis. Isfjellet grunnstøtte på grunn av den enorme størrelsen, og har vært forhindret i å drive fritt. I flere tiår ble den liggende i på grunt antarktisk farvann.
På nesten 4000 kvadratkilometer, er A23a på størrelse med Østfold. Isfjellet er ikke bare stort, det har en tykkelse på ca. 400 meter, som er årsaken til at det har stått på grunn i så mange år.
Bildekreditt: NASA Earth Observatory
Med en tykkelse på ca 400 meter, kan A23a sammenlignes med en skyskraper. Det meste av isfjellet er imidlertid skjult under vann, selve fronten på isfjellet stikker ca. 45 meter over havet.
Selv om isfjell virker enorme på overflaten, er omtrent 90 % av massen under vann. Denne skjulte delen gjør dem uforutsigbare og farlige, siden bare en brøkdel av størrelsen er synlig.
Isfjellet begynte ikke plutselig å bevege seg, det har vært en gradvis prosess. Over tid slipte havstrømmer, smelting og vinderosjon av i kantene. I 2020 hadde det endelig løsnet nok til å begynne sin etterlengtede reise ut på dypere vann.
A23a driver nå fritt og har blitt tatt av Sørishavsstrømmen, den sterkeste havstrømmen på jorden. Denne nådeløse strømmen tar isfjellet rett mot Sør-Georgia som ligger 250 km unna, der kan det grunnstøte på nytt eller fortsette den uforutsigbare reisen.
Tidligere isfjell fra området har typisk drevet inn i Drake-stredet, en turbulent vannvei mellom Kapp Horn på sørspissen av Sør-Amerika og Sør-Shetlandsøyene i Antarktis. Derfra drifter de nordover inn i Sør-Atlanteren, hvor de smelter raskt i varmere farvann. Det er også mulig at A23a kan følge denne ruten.
Til tross for den kolossale størrelsen, beveger A23a seg sakte fremover med 1,5 knop. Selv om den drifter sakte er farten stødig, og med den enorme massen kan det ikke tørnes eller stoppes. Isfjellet går dit vind og strøm bestemmer.
Ekspertene kan ikke forutsi nøyaktig hvor A23a vil ende opp. Det kan grunnstøte i nærheten av Sør-Georgia (bildet), noe som vil blokkere viktige matkilder for dyrelivet. Alternativt kan det fortsette å drive og sakte smelte bort, og avsette ferskvann og næringsstoffer i havet.
Hvis A23a grunnstøter, kan det sperre av kritiske migrasjonsveier for pingviner og sel. Disse dyrene er avhengige av åpent vann for å reise mellom hekke- og beiteområder, og en hindring av denne størrelsen kan tvinge dem inn på livstruende omveier.
For pingvinene på Sør-Georgia, er tilgang til mat avgjørende for å overleve. Hvis A23a blokkerer de vanlige beiteområdene, vil voksne pingviner måtte reise lenger, bruke mer energi og bringe mindre mat tilbake. Dette kan potensielt føre til sult, spesielt for avkommet.
Sel- og pingvinbestandene på øya sliter allerede på grunn av et alvorlig fugleinfluensautbrudd. Hvis isfjellet forstyrrer tilgangen på næring, kan det forverre forholdene betydelig og ødelegge disse sårbare artene ytterligere.
Pelssel, som er avhengig av forutsigbar tilgang på mat, kan også påvirkes hvis A23a grunnstøter på feil sted. Med matkilder som er vanskeligere å komme til, kan de utsettes for økt dødelighet, spesielt blant unger og hunnseler som dier, med behov for hyppig påfyll av næring.
Tidspunktet for ankomsten til A23a vil avgjøre påvirkningen. Hvis det forstyrrer økosystemet i oktober (under hekkesesongen til pingvinene), kan konsekvensene bli alvorlige. Men hvis det kommer etter februar (når kyllinger er selvforsynt), kan effektene være mindre alvorlige.
A23a er ikke det første massive isfjellet som truer Sør-Georgia. I 2004 gikk isfjellet A38 på grunn og ødela det lokale dyrelivet. I 2020 bommet A68 (bildet) så vidt på øya. Skjebnen til A23a, er fortsatt usikker, men historien viser at slike hendelser kan være katastrofale.
Isfjell i Antarktis får ikke navn helt tilfeldig. Hvert isfjell er tildelt en bokstav som tilsvarer den antarktiske regionen der den først ble oppdaget, etterfulgt av et sekvensielt nummer. A23a, for eksempel, har sin opprinnelse i kvadrant A (sektoren av Weddellhavet) og var det 23. isfjellet registrert fra dette området. Den lille bokstaven på slutten, legges til når et stort isfjell deler seg i mindre biter.
Størrelsen på A23a, kan også ha utilsiktede konsekvenser under bølgene. Ved å skyggelegge store områder av havet kan det redusere sollyset og potensielt hemme veksten av planteplankton (de mikroskopiske organismene som danner grunnlaget for næringskjeden i havet).
Selv om isfjell av denne størrelsen kan ødelegge økosystem, avgir de også næringsstoffer. Når A23a smelter, vil det frigjøre jern og andre mineraler i vannet, noe som kan fremme oppblomstring av planteplankton. Dette vil indirekte støtte bestanden av krill og de marine dyrene som er avhengige av plankton til næring.
Til tross for potensielle farer, kan A23a også skape en midlertidig oase. Isfjell tiltrekker seg ofte marint liv, inkludert krill og fisk. Hvis megafjellet driver nært Sør-Georgia, kan pingviner og sel få nytte av en uventet matkilde.
Når A23a brytes opp i mindre biter, kan det skape et nettverk av mindre isfjell som kan være til fare for skipstrafikken. Sørishavet er allerede et av de farligste farvannene på jorden, og ytterligere isfare vil gjøre det enda mer risikabelt.
A23a var ikke direkte forårsaket av klimaendringer, men issmeltingen i Antarktis akselererer på grunn av global oppvarming. Flere isfjell bryter løs, noe som vekker bekymring for den langsiktige innvirkning på havnivået og globale havstrømmer.
Issmeltingen i Antarktis er seks ganger raskere enn for 30 år siden. Mens isfjell naturlig bryter løs, øker klimaendringene hyppigheten av disse hendelsene og bidrar også til mer smelting, noe som endrer balansen i Sørishavet.
Selv om utslippene ble kuttet i dag, har issmeltingen i Antarktis allerede sørget for 2 meter stigning av havnivået. Kystbyer rundt om i verden vil merke konsekvensene, og gjøre issmelting til et globalt problem, ikke bare et antarktisk problem.
Isfjell som A23a, inneholder is som har vært frosset i tusenvis av år. Når denne isen smelter, frigir de ledetråder om tidligere klimaforhold, og gir verdifull innsikt for forskere som studerer historien og fremtiden til det skiftende klimaet på jorden.
A23a er mer enn bare et isfjell, det er et massivt laboratorium innen oseanografi og økologi. Forskerne bruker driftbanen til å studere hvordan isfjell påvirker marine økosystemer og til og med havstrømmer.
Inntil videre kan både forskere og dyrelivet på Sør-Georgia ikke gjøre annet enn å vente. A23a drifter i en retning som kan forandre økosystemet i området, men inntil den eventuelt når frem, forblir den endelige påvirkningen ukjent.
Isfjellet A23a, er ikke det største som har blitt registrert i historien. Det største isfjellet var B15, som brøt løs fra Rossbarrieren i Antarktis i 2000. Det målte opprinnelig 10 880 kvardratkilometer, men det delte seg opp over tid, før det gikk helt i oppløsning tjue år senere.
Foreløpig er den endelige skjebnen til A23a et mysterium. Forskere, naturvernere og naturentusiaster over hele verden følger nøye med på freden. Enten det bringer ødeleggelse eller uventede fordeler, vil reisen sette et varig preg på miljøet.
Kilder: (National Geographic) (NASA) (BBC) (Space.com) (Live Science)
Verdens største isfjell er på kollisjonskurs med et viktig naturreservat
Isfjellet som enten kan bringe katastrofe, eller en uventet vri
LIVSSTIL Isfjell
Langt nede inne i Sørishavet, har en iskald koloss satt seg i bevegelse. Etter å ha vært grunnstøtt i nesten førti år, er A23a (verdens største isfjell) endelig satt i drift. Dette megaisfjellet, som er på størrelse med Østfold, driver nå nordover.Både forskere og naturvernere følger nøye med når denne enorme isklossen driver av gårde med havstrømmene, og nærmer seg en avsidesliggende, men økologisk viktig øy. På grunn av størrelsen og en forholdsvis uforutsigbar rute, er reisen til A23a mer enn bare et skue, det kan endre landskap, forstyrre økosystemer og være en sterk påminnelse om kreftene som former planeten.Hva betyr bevegelsen til dette isfjellet for den delikate balansen i livet i Sørishavet? Kan ferden nordover bringe uforutsette utfordringer, eller kan det innebære skjulte fordeler? Klikk deg gjennom dette galleriet for å lese mer.