Gapet mellom de som kan få tilgang til og bruke digital teknologi og de som ikke kan
For mer enn halve verden, innebærer dagliglivet å snakke to eller flere språk. Dette språklige mangfoldet, formet av utdanning, migrasjon og familiepåvirkning, fremhever sammenhengen i vårt globaliserte samfunn.
Utover utfordringene med å mestre grammatikkregler og uttale, skiller et spennende spørsmål seg ut: opplever tospråklige et personlighetsskifte når de bytter språk? Som det tsjekkiske ordtaket sier: «Lær et nytt språk og få en ny sjel.»
I en undersøkelse av over 1000 flerspråklige personer, sa et betydelig flertall, 65 %, at de følte seg «som en annen person» avhengig av språket de brukte.
Når de ble bedt om å utdype, sa disse flerspråklige personene at det ikke bare var forskjeller i hvor naturlig de følte seg i å snakke de forskjellige språkene, men også variasjoner i holdninger, perspektiver, følelsesmessige uttrykk og generell personlighet.
Mens mange tospråklige sier at de føler seg annerledes når de snakker uilke språk, har overraskende få forskere fordypet seg i dette fenomenet.
Eksperter erkjenner den iboende kompleksiteten i å forske rundt dette spørsmålet. Det store mangfoldet av språk kombinert med de fem grunnleggende personlighetstrekkene de kan påvirke: åpenhet, samvittighetsfullhet, utadvendthet, behagelighet og nevrotisisme, skaper en stor hindring.
Forskere måtte sammenligne talere av svært forskjellige språk, som tysk og kinesisk, på tvers av alle de fem kjernepersonlighetstrekkene, og deretter analysere disse resultatene opp mot de som snakker andre språk.
Selv om det er begrenset med solide bevis, er det mange som har sterk tro på at de har ulike personligheter når de snakker forskjellige språk. Og eksisterende forskning antyder at denne subjektive opplevelsen kan ha noe sannhet i seg.
Denne effekten virker sterkest blant tospråklige som også er tokulturelle – noe som betyr at de ikke bare er flytende i begge språkene, men også er dypt knyttet til begge kulturer.
Det er deres oppfatning og opplevelse av disse språkene innenfor deres kulturelle rammer som virkelig former deres personligheter.
I følge nyere studier kan språk subtilt forme virkeligheten vår. Tospråklige kan oppfatte verden annerledes og oppføre seg deretter, avhengig av hvilket språk de bruker. Denne effekten virker mer uttalt når man diskuterer følelsesladede emner.
Morsmålet har ofte en dypere følelsesmessig tyngde. De som er tospråklige sier at de opplever mer intense følelser når de bruker morsmålet, spesielt når de ser tilbake på minner knyttet til det språket.
Studier viser at folk husker barndomsminner mer detaljert når de snakker på morsmålet, og fremhever nøkkelrollen det spiller i hvordan vi koder og henter disse tidlige opplevelsene.
I motsetning til dette, gir et andrespråk en grad av emosjonell distanse, og hjelper foredragsholdere til å føle mindre angst eller skam i utfordrende situasjoner, som å ta dristige beslutninger eller takle krevende arbeidsoppgaver.
Psykolingvisten François Grosjean, beskrev dette fenomenet perfekt i sin forskning. En tospråklig deltaker beskrev opplevelsen slik: «Rundt anglo-amerikanere føler jeg meg stum og klønete. Men når jeg er med latinoer/spansktalende, er jeg en helt annen person. Jeg er kvikk, vennlig og veldig utadvendt.»
Tidlig i sin karriere gjennomførte Berkeley-professor emerita Susan Ervin-Tripp en banebrytende studie. Hun ba japansk-amerikanske kvinner fullføre setninger på både japansk og engelsk, noe som avdekket slående forskjeller i svarene.
For eksempel, da de ble presentert med meldingen «Når mine ønsker er i konflikt med familien min», svarte en deltaker på japansk med «... det er en tid med stor ulykkelighet», men på engelsk erklærte hun «... jeg gjør hva jeg vil».
I en studie utført 40 år senere, gjorde professor David Luna ved Baruch College en betydelig oppdagelse. Spansk-amerikanske kvinner som er tospråklige ble bedt om å tolke reklame med kvinner. De tolket først reklamene på spansk, og deretter, seks måneder senere, tolket de de samme reklamene på engelsk.
Resultatene var overraskende. Når de så annonsene på spansk, hadde kvinnene en tendens til å se kvinnene fremstilt som mer selvstendige og utadvendte. Men når de analyserte de samme annonsene på engelsk, endret tolkningene seg. De begynte å se kvinnene i annonsene som mer tradisjonelle, familieorienterte og avhengige av andre.
De tospråklige velger å kommunisere i innvirkning ikke bare følelsesmessig intensitet, men også hvordan de oppfatter seg selv og andre. Det å bytte språk kan forme diskurs og avdekke kulturelle og sosiale trekk, som er unike for språksamfunnene de tilhører.
I en studie av kinesisk-engelske tospråklige som bor i USA, rapporterte deltakerne at de følte seg mer komfortable med å uttrykke følelsene sine på engelsk, deres andrespråk. De tilskrev dette til færre sosiale restriksjoner på engelsk.
Imidlertid indikerte de også at de opplevde sterkere følelsesmessige reaksjoner når de brukte mandarin, som var morsmålet.
Den emosjonelle avstanden et andrespråk gir er ikke alltid negativ. Det å snakke på et mindre følelsesmessig forbundet språk, kan redusere forlegenhet, angst eller personlig involvering, spesielt for de fra kollektive kulturer der det er mindre vanlig å dele følelser.
Faktisk kan det å bruke et annet språk for å uttrykke følelser bidra til å åpne seg mer enn de ville gjort på morsmålet.
Antonella Gismundi, en italiensk dataanalytiker med bakgrunn i lingvistikk og psykologi, snakker også engelsk og kinesisk. I et essay for Psyche, stilte hun et tankevekkende spørsmål: «Hvis du snakker mer enn ett språk, spør deg selv: på hvilket språk synes du det er lettest å si: jeg elsker deg?»
Andre forskere har undersøkt hvordan språket folk bruker, kan påvirke hvordan de blir oppfattet av andre. I en studie interagerte tospråklige fra Hong Kong som snakket kantonesisk og engelsk med to intervjuere, som hver brukte et annet språk. Uavhengige observatører vurderte deretter interaksjonene.
Studien fant at når de snakket engelsk med etnisk kinesiske intervjuere, ble deltakerne sett på som mer utadvendte, selvhevdende og åpne sammenlignet med når de snakket kantonesisk.
I sin bok «Life with Two Languages», antyder Grosjean at det som ser ut til å være en personlighetsendring når man snakker forskjellige språk, faktisk kan være et skifte i holdninger og atferd som er påvirket av den spesifikke situasjonen eller konteksten, snarere enn å være direkte forårsaket av språket i seg selv.
For eksempel, i en taiwansk kulturell setting, kan verdier som lojalitet og hardt arbeid bli mer fremtredende, mens i USA kan selvhevdelse og initiativ gå foran.
For mange flerspråklige, synes følelsen av å være en annen person når de snakker forskjellige språk å være knyttet til en kombinasjon av språklige og kulturelle signaler. Dette samspillet kan forme hvordan de ser seg selv, og føre til endringer i personligheten som stemmer overens med det sosiale og språklige miljøet de befinner seg i.
Kilder: (The Conversation) (Psychology Today) (Psyche)
<p>Språk er ikke bare et verktøy for kommunikasjon – det er en linse vi ser verden og oss selv gjennom. Men kan det faktisk forme hvordan vi oppfører oss? Har du noen gang følt deg som en annen person når du bytter språk? Forskning viser at tospråklige og flerspråklige, ofte opplever personlighetsendringer avhengig av hvilket språk de snakker og hvilken kultur de er omgitt av. Nysgjerrig? Les videre for å oppdage hvordan språk kan avsløre ulike sider av identiteten din.</p>
Grunnen til at personligheten endres når du snakker et annet språk
Kan det å snakke flere språk skape nye versjoner av deg selv?
LIVSSTIL Kultur
Språk er ikke bare et verktøy for kommunikasjon – det er en linse vi ser verden og oss selv gjennom. Men kan det faktisk forme hvordan vi oppfører oss? Har du noen gang følt deg som en annen person når du bytter språk? Forskning viser at tospråklige og flerspråklige, ofte opplever personlighetsendringer avhengig av hvilket språk de snakker og hvilken kultur de er omgitt av. Nysgjerrig? Les videre for å oppdage hvordan språk kan avsløre ulike sider av identiteten din.