Gapet mellom de som kan få tilgang til og bruke digital teknologi og de som ikke kan
Når det gjelder å finne alternativer til olje og gass, er en av de mest lovende løsningene kjernebrensel. Kjernebrensel er imidlertid også et av de mest kontroversielle alternativene, ikke minst fordi forskerne ennå ikke har funnet ut hva de skal gjøre med avfallet som genereres under kraftproduksjonen.I det sørvestlige Finland, legger utbyggere siste hånd på et anlegg for deponering av atomavfall som kan gi en løsning på dette problemet. Med planene for deponeringsanlegget først godkjent av den finske regjeringen i 2000, er dagen da Onkalo blir operativt etterlengtet. Ikke alle er overbevist om løsningen.
Fascinert? Sjekk ut dette galleriet for å finne lese mer.
Kjernekraft er et lavkarbonalternativ til fossilt brensel, som mange mener er viktig i kampen mot klimaendringer.
Det er faktisk flere land rundt om i verden som bygger nye, moderne atomreaktorer, eller oppgraderer eksisterende anlegg for å øke kapasiteten. Hvor er Norge i denne debatten?
Kjernekraft er imidlertid kontroversielt av en rekke årsaker, inkludert høye kostnader og lang byggetid, samt sikkerheten rundt reaktorer og atomkraft.
Et annet sentralt spørsmål er hva man skal gjøre med de enorme mengdene brukt brensel og radioaktivt avfall knyttet til produksjon av kjernekraft.
Fra og med 2016 anslår Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), at det er rundt 260 000 tonn brukt kjernebrensel i mellomlagre rundt om i verden.
Gitt at dette avfallet er svært farlig (det produserer strålingsnivåer som er høye nok til å drepe en person som står i nærheten), må ekspertene finne ut hva de skal gjøre med avfallet på lang sikt.
En løsning, som er lettere sagt enn gjort, er å begrave avfallet dypt under bakken og la det ligge der lenger enn det er mulig å forestille seg.
Dette er tilnærmingen til finnene, hvor byggingen av verdens første geologiske deponeringsanlegg (GDF) snart er ferdigstilt.
Deponiet for brukt kjernebrensel i Onkalo, ligger på vestkysten av Finland i Eurajoki kommune.
Det har kostet rundt 1 milliard euro å bygge Onkalo, og anlegget forventes å være i drift i 2026.
Onkalo ble valgt til dette prosjektet delvis på grunn av nærheten til kjernekraftverket Olkiluoto.
Ved Olkiluoto er det tre atomreaktorer som står side om side ved havet. Til sammen produserer de 33 % av Finlands kraftbehov.
Ifølge utviklerne av Onkalo, var det fornuftig å bygge deponiet i nærheten av reaktorene, fordi de som bor i området allerede er vant til å ha et atomkraftverk i nabolaget.
Et annet kjennetegn ved Onkalo, som gjør det til en god kandidat for dette prosjektet, er den stabile geologiske sammensetningen.
Bergarten i Onkalo er en type gneis som heter migmatitt. Det er en blanding av to forskjellige bergarter i én. Den er nesten to milliarder år gammel og er veldig hard.
Dette er viktig, fordi fjellet utgjør en av de tre sikkerhetsbarrierene som benyttes i deponeringskonseptet.
Bergarten må også være stabil nok til å tillate bygging av deponeringstunneler og hull dypt under jordens overflate.
Når det gjelder hvordan det faktisk fungerer, er deponeringskonseptet som skal brukes på Onkalo, basert på KBS-3-metoden for nedgraving av kjernefysisk avfall.
KBS-3 er utviklet av Svensk Kärnbränslehantering, i samarbeid med det finske selskapet Posiva.
Kort fortalt innebærer konseptet å lage tre barrierer rundt det farlige atomavfallet. Det første trinnet er å plassere atomavfallet i kobberbeholdere.
Deretter pakkes beholderne inn i bentonitt, en vannabsorberende leire, før de graves ned i tunneler dypt inne i fjellet.
Planen er at Onkalo skal ta de brukte brenselstavene inn i deponeringssystemet uten at de reprosesseres på forhånd.
Det var en debatt om brenselsstavene skulle reprosesseres, men til slutt avgjorde utbyggerne denne løsningen, ikke minst fordi reprosessering er teknisk komplekst og kostbart.
Finske myndigheter godkjente planene for Onkalo i desember 2000, men den banebrytende løsningen har latt vente på seg.
Prosjektet har imidlertid hatt sin andel av kontroverser. En av hovedbekymringene er knyttet til korrosjonsmotstanden til kobberbeholderne.
Ifølge forskere ved Kungliga Tekniska Högskolan (KTH), kan de ulegerte kobberbeholderne som brukes i KBS-3-konseptet, korrodere selv under anaerobe forhold dypt under bakken.
Ifølge noen eksperter kan dette resultere i sprekker som bryter opp noen av Onkalo-beholderne innen hundre år.
Posiva, selskapet som er ansvarlig for å bygge Onkalo, har tilbakevist disse påstandene og levert egne bevis på det motsatte.
I lang tid var disse motstridende bevisene nok til at svenske myndigheter utsatte planene for bygging av et tilsvarende GDF-anlegg i Sverige.
I januar 2022, fikk imidlertid utbyggere klarsignal til å bygge deponeringsanlegget i Forsmark, omtrent 130 km nord for Stockholm.
Kilder: (BBC) (CNBC) (Posiva)
Den finske planen for å grave ned radioaktivt avfall
Hvordan finnene løser problemet med atomavfall
LIVSSTIL Finland
Når det gjelder å finne alternativer til olje og gass, er en av de mest lovende løsningene kjernebrensel. Kjernebrensel er imidlertid også et av de mest kontroversielle alternativene, ikke minst fordi forskerne ennå ikke har funnet ut hva de skal gjøre med avfallet som genereres under kraftproduksjonen.I det sørvestlige Finland, legger utbyggere siste hånd på et anlegg for deponering av atomavfall som kan gi en løsning på dette problemet. Med planene for deponeringsanlegget først godkjent av den finske regjeringen i 2000, er dagen da Onkalo blir operativt etterlengtet. Ikke alle er overbevist om løsningen.
Fascinert? Sjekk ut dette galleriet for å finne lese mer.