Blir du syk av juletreet?
Det medisinske feltet psykisk helse har alltid vært en gåte. På grunn av den komplekse naturen til hjernen, er det ofte vanskelig å forstå nyansene i hvordan den fungerer, og også hva som skjer når den ikke gjør det. Spesielt depresjon har plaget mennesker i århundrer, men nye studier og ny teknologi kan endelig hjelpe forskere å forstå ikke bare tegnene på depresjon, men også potensielle måter å behandle de forskjellige depresjonstypene.
Én spesiell studie, utført av Stanford Medicine, har kastet litt lys over de mulige formene som depresjon tar. Nysgjerrig? Klikk deg gjennom dette galleriet for å se hva de er.
Nesten én av fem personer i USA lider av depresjon, men mange blir feildiagnostisert, noe som ofte har ført til ineffektive og kostbare behandlinger som kan være utrolig frustrerende og skadelige. Dette er fordi mange sentre for psykisk helsevern i dag bruker en tilnærming med prøving og feiling for å sette diagnose.
Mange pasienter med depresjon sliter i årevis med å finne effektiv behandling, de prøver ulike medisiner og terapier, noe som kan være fortvilende og forsinke restitusjon.
Forskere ved Stanford, jobber med en revolusjonerende måte for å forbedre diagnosen depresjon, ved å identifisere unike biomarkører for hver type depresjon. Dette kan muliggjøre målrettede behandlinger og potensielt forandre hvordan depresjon behandles.
Ved å bruke maskinlæring og hjerneskanning, analyserte Stanford-teamet nylig hjernen til hundrevis av pasienter og hjalp dem med å identifisere seks distinkte undertyper av depresjon, kjent som «biotyper».
I motsetning til andre medisinske felt, er psykiatrien ofte avhengig av symptomer forklart av pasienten, uten å bruke biologiske tester til diagnose. Stanford-studien har som mål å endre dette, ved å introdusere biologisk basert diagnostikk.
Selv om studien fortsatt er flere år fra klinisk anvendelse, ser psykiatrisk helsepersonell det som et lovende skritt mot å bruke hjerneskanninger for å diagnostisere og behandle depresjon mer nøyaktig, i likhet med hvordan kardiologer bruker røntgenstråler.
Eksperter som ikke er involvert i studien har berømmet forskningen for å bevege seg mot målbare biologiske markører, som kan forbedre diagnose og behandling av depresjon.
Til tross for medisinske intervensjoner, blir ikke flere enn 30 % av pasienter med psykiske dysfunksjoner bedre. Bedre diagnostiske verktøy er nødvendig, og det er her Stanford-studien kommer inn.
Forskerne ved Stanford har brukt funksjonell magnetisk resonansavbildning (fMRI), for å studere områder i hjernen og kretsløp som er mest assosiert med depresjon, inkludert amygdala, hypothalamus, hippocampus og prefrontal cortex.
Hver depresjonsbiotype representerer en funksjonsfeil i en bestemt hjernekrets, som fører til forskjellige symptomer og en annen type depresjon. Det å identifisere disse kretsløpene bidrar til å skreddersy behandlingen til spesifikk hjernedysfunksjon hos den enkelte pasient.
Studien utført av Stanford involverte skanning av hjernen til mer enn 800 deltakere diagnostisert med depresjon eller angst, og analyserte hjerneaktiviteten både under hvile og under kognitive og emosjonelle oppgaver. Denne doble tilnærmingen har aldri blitt gjennomført tidligere.
Studien identifiserte seks spesifikke mønstre av hjernedysfunksjon som tilsvarer seks store hjernekretsløp, hver assosiert med en distinkt type depresjon. La oss se nærmere på disse.
Dette kretsløpet er aktivt under indre mentale prosesser som introspeksjon. Når det blir forstyrret, påvirkes disse prosessene, noe som kan føre til symptomer som grubling og problemer med å koble fra negative tanker.
Denne kretsen hjelper med å fokusere på viktige emosjonelle stimuli. Forstyrrelser her kan føre til økt angst og overveldende sanseopplevelser, som er vanlige ved visse former for depresjon.
Også kjent som belønningskretsen, er denne hjernekretsen avgjørende for å oppleve glede og motivasjon. Når det blir forstyrret, kan det føre til følelsesmessig nummenhet og redusert evne til å føle glede eller tilfredshet.
Oppmerksomhetskretsen (også kalt frontoparietal-nettverket) er ansvarlig for å opprettholde oppmerksomheten. Forstyrrelser i denne hjernekretsen kan svekke fokus og konsentrasjon, som er avgjørende for daglig funksjon.
Det siste hjernekretsløpet underbygger eksekutive funksjoner som arbeidsminne, planlegging og kontroll av tanker. Dens forstyrrelse kan gjøre beslutningstaking og fremtidig planlegging vanskelig, noe som bidrar til de kognitive symptomene på depresjon.
Det å identifisere den spesifikke biotypen til en person som lider av depresjon, gir mulighet for personlig behandling. For eksempel kan en pasient med en forstyrret kognitivt kontrollkretsløp ha mer nytte av kognitive terapier istedenfor visse medisiner.
Studien viste at pasienter med ulike biotyper responderte ulikt på behandlinger. Noen biotyper responderte godt på spesifikke antidepressiva, mens andre hadde mer nytte av psykoterapi.
En av problemene involvert i studien, er at de fleste av deltakerne var av europeisk opphav. Dette har skapt bekymring for hvor nøyaktig studien er sammenlignet med flere forskjellige populasjoner. Forskere håper å fylle dette gapet med fremtidig forskning.
En betydelig utfordring for denne typen behandling er den begrensede og kostbare tilgangen til fMRI-maskiner, som hovedsakelig er tilgjengelig i store medisinske sentre. Funnene fra studien kan hindre utbredt anvendelse.
På grunn av de høye kostnadene ved fMRI-skanninger, vil helseforetakene her i landet neppe utføre slike undersøkelser før mer forskning beviser påliteligheten til metoden, når det gjelder å forutsi effektiv behandling for depresjon. Dette utgjør nok en barriere for å implementere behandlingen.
Målet er å gjøre depresjonsbehandling like presis som kardiologi, der leger bruker biologiske markører i hjernen for å veilede behandlingen. Dette kan være banebrytende og kan føre til mer forutsigbare og vellykkede utfall i psykisk helsevern.
Ved å gå bort fra selvrapporterte symptomer og mot biologisk basert diagnostikk, vil risikoen for feildiagnostisering og ineffektiv behandling kunne reduseres betydelig og være til stor nytte for pasientene.
Inntil helt nylig ble depresjon og psykiske helseproblemer stort sett stående uten adekvat forskning. Denne studien oppmuntrer til innovasjon innen behandlingsformer i psykiatrien og presser feltet mot å inkludere mer avanserte teknologier for å hjelpe syke.
Stanford-studien har skissert grunnlaget for fremtidig forskning for å utforske andre depresjonsbiotyper, behandlingsalternativer og populasjoner, med det endelige målet å utvikle en fullstendig personlig tilnærming til psykisk helsevern.
Kilder: (National Geographic) (Stanford Medicine) (WebMD) (CNN)
De seks typene depresjon, ifølge vitenskapen
Nye studier bygger en bedre fremtid for psykisk helse
HELSE Mental helse
Det medisinske feltet psykisk helse har alltid vært en gåte. På grunn av den komplekse naturen til hjernen, er det ofte vanskelig å forstå nyansene i hvordan den fungerer, og også hva som skjer når den ikke gjør det. Spesielt depresjon har plaget mennesker i århundrer, men nye studier og ny teknologi kan endelig hjelpe forskere å forstå ikke bare tegnene på depresjon, men også potensielle måter å behandle de forskjellige depresjonstypene.
Én spesiell studie, utført av Stanford Medicine, har kastet litt lys over de mulige formene som depresjon tar. Nysgjerrig? Klikk deg gjennom dette galleriet for å se hva de er.