Noen ting er bedre å la være usagt
Første verdenskrig huskes fremfor alt for kampene som fant sted på Vestfronten. Det var langs denne frontlinjen, særlig i Frankrike og Belgia, at en ny type militær taktikk utviklet seg, nemlig en omfattende skyttergravskrig. De ble laget som lange, dype grøfter som et beskyttende forsvar. Skyttergravene ble selve symbolet på grusomhetene i moderne krigføring – hvor "å gå over kanten" betydde alvorlig skade eller (mer sannsynlig) plutselig død.
Mellom periodene med aktiv krigføring og terror fungerte disse skyttergravene som et slags hjem borte fra hjemmet for tusenvis av mennesker. Til tross for de dårlige levekårene måtte de som bodde i disse menneskebygde feltbefestningene holde motet oppe, og de klarte til og med å ty til humor. Men hvordan var egentlig livet i skyttergravene under første verdenskrig?
Klikk gjennom galleriet for å gjenoppleve hverdagslivet i skyttergravene under første verdenskrig.
Måltider i skyttergravene fulgte en streng rutine. Forutsatt at det ikke hadde vært noe angrep om morgenen, ble det servert frokost. Den besto vanligvis av bacon og te, og etterpå ble troppene inspisert.
Dagsrasjonene skulle bestå av ferskt eller frossent kjøtt tilberedt på mobile komfyrer, men det var mer sannsynlig at de fikk hermetisk oksekjøtt med grønnsaker. Det ble også delt ut brød og kjeks. Generelt var maten smakløs og monoton, men det var ingen som gikk sultne.
Militære offiserer av høyere rang kunne nyte visse privilegier som bedre mat og komfort, til og med på frontlinjen. Legg merke til vinflasken som deles under denne lunsjen. Det står også en bukett med blomster på bordet, som lyser opp anledningen.
I de alliertes rekker ble det delt ut en brennevinsrasjon hver dag. Det var en etterlengtet drink for mange slodater. Den lille skvetten med alkohol løftet stemningen og økte moralen enda mer.
Dersom det var trygt og praktisk mulig, var vask og barbering en del av morgenrutinen. En av soldatene ble utpekt som barberer. Det var hans oppgave å sørge for at medsoldatene var glattbarberte, selv om noen beholdt barten.
Troppene utførte alle slags daglige gjøremål mens de oppholdt seg i skyttergravene. En viktig prioritet var å reparere beskyttende voller og fylle sandsekker.
Hvis det ble mangel på ammunisjon, var det ikke uvanlig at soldatene satte sammen provisoriske miner og granater ved å bruke blikkbokser som hylster. Dette var en høyt spesialisert ferdighet som vanligvis ble utført av sappører.
På dagtid ble mesteparten av arbeidet utført nede i grøftene for å unngå å bli skutt av snikskyttere. Å utvide og vedlikeholde grøftene var en vanlig oppgave.
Oppe på bakken var det alltid soldater på utkikkspostene. De måtte fange opp fiendens troppebevegelser. På dette bildet bruker en soldat i den britiske ekspedisjonsstyrken et skyttergravperiskop for å observere tyskernes bevegelser fra skyttergravene på Vestfronten.
Gassangrep var noe som alle fryktet. Her bruker en australsk frontsoldat en vindretningsindikator som en forholdsregel mot giftgass.
Det var viktig å holde moralen oppe i skyttergravene. Regelmessige postleveringer lot soldatene holde kontakt med familie og venner i hjemlandet.
Soldatene kunne også få pakker med mat, aviser og klær.
Troppene kunne også kommunisere med familiene sine om livet i skyttergravene. Før brevene ble sendt ut, ble de imidlertid sensurert av offiserene.
Slitne soldater brukte mye av fritiden på å hvile seg i skyttergravene. Faktisk innebar livet i skyttergravene ofte lange perioder med kjedsomhet. Soldatene prøvde å bryte monotonien med engasjerende aktiviteter.
Lesing var en populær måte å fordrive tiden på. Romaner ble slukt fra perm til perm. Å løse kryssord, et relativt nytt spill som ble oppfunnet i 1913, var en annen måte å få tankene bort fra situasjonen som kombattantene befant seg i.
På dette fotografiet fra 1915 leser en tysk offiser en kopi av den britiske avisen Daily Mail, med følgende overskrift: "Lord Kitchener trenger flere menn".
Musikk og sang var en velkommen distraksjon. Sentimentale ballader, folkeviser og humoristiske sanger ble ofte sunget i skyttergravene. Noen ganger ble de fremført med improviserte musikkinstrumenter.
Kortspill var alltid populært blant soldater som ikke var på vakt. Mange spilte for å prøve å tjene litt ekstra penger eller tobakk. På dette bildet blir et kortspill i en fransk skyttergrav avbrutt, sannsynligvis på grunn av en forbiflyvning av allierte fly.
Følelsen av kameratskap var viktig, og ble forsterket av runder med historiefortelling og lystig vitsing. Vitser og vennlige irettesettelser fremkalte smil og latter – dyrebare øyeblikk med underholdning i tøffe tider.
De lange og smale skyttergravene samlet opp regnvann, som raskt kunne bli til en gjørmete myr. Disse forholdene førte til en medisinsk tilstand kjent som skyttergravsfot. Tilstanden oppstod når føttene ble utsatt for vann og gjørme over lengre tid, slik at de begynte å hovne. I de kalde vintermånedene ble problemet forverret av frostskader. Under ekstreme forhold kunne skyttergravsfot føre til koldbrann og amputasjon.
De uhygieniske forholdene i skyttergravene ble ytterligere forverret av rotter. De bidro til å spre sykdom og var en konstant irritasjon. Grupper av rottefangere fikk i opppgave å utrydde skadedyrene.
Lus var en konstant plage for troppene. Disse bittesmå blodsugende insektene infiserte klær, irriterte huden og forårsaket grøftefeber og tyfus. Bildet viser soldater som plukker lus av uniformene sine.
Den religiøse troen hjalp mange soldater med å håndtere krigens grusomheter. Faktisk spilte religion en avgjørende rolle i livene til de fleste stridende. Feltprester fra flere kirkesamfunn ga åndelig trøst og lettelse gjennom hele krigen. Fotografiet viser noen infanterister som ber under en gudstjeneste, før de går ned i skyttergravene igjen.
Julefeiring var ekstremt viktig både for de allierte og fiendetroppene. Her er for eksempel tyske tropper som synger rundt et juletre i en skyttergrav på Østfronten.
I 1914 ble det holdt en uoffisiell våpenhvile over jul i forbindelse med en rekke våpenhviler langs Vestfronten. Britiske og tyske tropper møttes midt i "ingenmannsland" for å utveksle vitser og sigaretter (bildet).
Personlig fotografering ble forbudt av alle parter for å kontrollere det "offisielle bildet av krigen", men godkjente fotografer ble etablert for å fange et gunstig perspektiv på konflikten. Denne metoden ga ofte et forvrengt bilde av krigen, men gjorde det mulig for fotografene å dokumentere daglige aktiviteter i skyttergravene som ellers aldri ville blitt registrert.
Etter hvert som konflikten skred frem, økte antallet ofre kraftig. Kvinnelige sykepleiere ble kalt inn midt i blodbadet for å ta seg av de sårede. Grusomhetene som både soldatene og deres omsorgspersoner ble utsatt for, var ubeskrivelige.
Sykepleierne var faktisk utsatt for samme risiko som de vernepliktige. Rundt 1500 sykepleiere fra en rekke forskjellige land mistet livet ved fronten fordi de var sårbare for både artilleriild og gassangrep.
Livet i skyttergravene handlet faktisk også om å dø i dem. De mange omkomne gjorde at det stadig var behov for forsterkninger i form av nye rekrutter som ikke ante hva det innebar å overleve ved frontlinjen.
Svart humor forble et viktig innslag i soldatenes hverdag. På dette fotografiet fra 1914 imiterer franske tropper, iført fiendens hjelmer, en tysk overgivelse. Den virkelige kapitulasjonen fant sted etter fire vonde år, med over 40 millioner døde og sårede ofre.
Kilder: (Canadian War Museum) (BBC) (History) (National WWI Museum and Memorial)
Hvordan var livet i skyttergravene under første verdenskrig?
Å overleve på Vestfronten under første verdenskrig
LIVSSTIL Historie
Første verdenskrig huskes fremfor alt for kampene som fant sted på Vestfronten. Det var langs denne frontlinjen, særlig i Frankrike og Belgia, at en ny type militær taktikk utviklet seg, nemlig en omfattende skyttergravskrig. De ble laget som lange, dype grøfter som et beskyttende forsvar. Skyttergravene ble selve symbolet på grusomhetene i moderne krigføring – hvor "å gå over kanten" betydde alvorlig skade eller (mer sannsynlig) plutselig død.
Mellom periodene med aktiv krigføring og terror fungerte disse skyttergravene som et slags hjem borte fra hjemmet for tusenvis av mennesker. Til tross for de dårlige levekårene måtte de som bodde i disse menneskebygde feltbefestningene holde motet oppe, og de klarte til og med å ty til humor. Men hvordan var egentlig livet i skyttergravene under første verdenskrig?
Klikk gjennom galleriet for å gjenoppleve hverdagslivet i skyttergravene under første verdenskrig.