På sitt høydepunkt var det russiske imperiet det tredje største i historien
Den 8. mai 1945 kapitulerte Tysklands militære styrker etter nederlaget for de allierte i Europa, inkludert USA. Dagen kalles Victory in Europe Day (VE Day) på engelsk.
På slutten av andre verdenskrig lå Europa i ruiner. Alle de store byene i Tyskland hadde dessuten også vært mål for alliert bombing. Bildet viser den ødelagte hovedstaden, Berlin.
Ifølge arkivene ble 45,6 % av den inngjerdede gamlebyen i Nürnberg ødelagt. Bilder viser den nordlige bredden av elven Pegnitz.
På samme måte lå Dresden i ruiner etter de allierte bombeangrepene i februar 1945.
Store deler av London var allerede jevnet med bakken da Nazi-Tyskland avfyrte sine dødelige V-1-våpen på slutten av 1944 og tidlig i 1945. Andre mål, utenom den britiske hovedstaden, var Antwerpen og Liège i Belgia.
Byer på kontinentet ble redusert til grus. De fleste bygningene ble til utbombede, tomme skjell. Slik så Warszawa i Polen ut.
Europas økonomier var tvunget i kne. Infrastrukturen til industri og produksjon, som denne utbombede fabrikken i Frankrike, ble ubrukelig.
Ødeleggelsene gjorde at millioner av mennesker ble hjemløse. Barn ble foreldreløse, og folk led av hungersnød. Situasjonen var forferdelig.
Enda de allierte hadde seiret, fryktet USA at fattigdom, arbeidsledighet og fordrivelse etter andre verdenskrig ville styrke kommunistpartienes appell blant velgerne i Vest-Europa.
Denne følelsen av krise ble forverret i løpet av de ca. 20 månedene etter krigens slutt. Årsaken var Sovjetunionens kontroll over Øst-Europa og de vesteuropeiske landenes sårbarhet for sovjetisk ekspansjonisme. Bildet viser sovjetiske tropper som heiser et seiersflagg på Brandenburger Tor i Berlin.
President Harry S. Truman lovet at USA ville hjelpe alle nasjoner med å motstå og hindre spredningen av kommunismen.
Som svar på denne nødssituasjonen holdt USAs utenriksminister George C. Marshall en tale på Harvard University 5. juni 1947. Her lanserte han ideen om et europeisk selvhjelpsprogram som skulle finansieres av USA.
Gjenreisningsprogrammet ble til på et møte mellom de deltakende europeiske statene, og det ble utarbeidet samme dag, 5. juni. Planen tilbød den samme hjelpen til Sovjetunionen og dets allierte, men de avslo den.
I Washington, D.C. den 3. april 1948 signerte president Truman Det europeiske gjenreisningsprogrammet (The European Recovery Program). Det skjedde dagen etter at kongressen godkjente programmet.
Dokumentet er et av de viktigste som noen gang er signert i historien. Bildet viser den første siden av Marshallplanen.
Det europeiske gjenreisningsprogrammet ble raskt kjent som Marshallplanen etter mannen som hadde lansert hjelpeprogrammet. Bildet viser logoen som ble brukt på hjelpepakker som ble sendt fra USA med Marshallplanen.
Etter at Sovjetunionen avslo gjenreisningsprogrammet, hindret de også de andre østeuropeiske landene i å delta. Bildet viser sovjetiske tropper som befrir Praha 9. mai 1945.
Følgende land deltok i Marshallplanen: Østerrike, Belgia, Danmark, Frankrike, Hellas, Island, Irland, Italia, Luxembourg, Nederland, Norge, Portugal, Sverige, Sveits, Tyrkia, Storbritannia og Vest-Tyskland. USA ga lignende hjelpeprogrammer i Asia, men de var ikke en del av Marshallplanen.
Paul G. Hoffman (avbildet sammen med William Z. Foster og William Averell Harriman) i Economic Cooperation Administration (ECA), en spesialopprettet etat, delte ut rundt 13 milliarder dollar i økonomisk bistand i løpet av de neste fire årene. Dette tilsvarer rundt 173 milliarder dollar i 2024.
Marshallplanen ga bistand hovedsakelig basert på innbyggertall. Dette førte til at større summer ble gitt til store industrimakter som Vest-Tyskland, Frankrike og Storbritannia. Bildet viser en sending mel på vei til Europa fra New York.
Faktisk var hovedmottakeren av Marshallplanens midler Storbritannia (nasjonen var praktisk talt nødlidende). De fikk omtrent 26 prosent av den totale summen.
Den nest største Marshallhjelpen gikk til Frankrike, som mottok 18 prosent.
Tyskland fikk elleve prosent av Marshallplanens bistand. Bildet viser Riksdagsbygningen som brant ned i 1933 da Hitler tok makten. I forgrunnen er et skilt som viser planene for en ny Tiergarten, med et Marshallplanflagg nede til venstre.
Italia, som hadde kjempet med aksemaktene sammen med Nazi-Tyskland, fikk mindre støtte per innbygger. Landet fikk likevel ting som dette: en snøplog donert av befolkningen i Jersey City.
Committee of European Economic Co-operation (CEEC) ble opprettet av de 17 landene, ledet av Storbritannia og Frankrike. Målet for samordningen var å koordinere europeisk deltakelse for å gjennomføre det fireårige gjenreisningsprogrammet. Denne organisasjonen ble senere erstattet av den permanente Organisasjonen for europeisk økonomisk samarbeid (OEEC), som igjen var en begynnende forgjenger for Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Bildet viser greske arbeidere som bygger veier med økonomisk støtte fra Marshallplanen.
USA mente det var avgjørende for den økonomiske stabiliteten i regionen at Vest-Tyskland ble gjenopplivet.
Gjennomføringen av Marshallplanen kan også sees på som en irettesettelse av den kommunistiske regjeringen og det økonomiske systemet i Øst-Tyskland. Winston Churchill er kjent for å ha kalt denne delingen av Europa for "jernteppet" under en tale på Westminster College i Fulton i Missouri, våren 1946.
Marshallplanen økte den europeiske industrialiseringen og skapte ny vekst i regionen. Ikke minst støttet den utviklingen av stabile demokratiske regjeringer i Vest-Europa. Bildet viser en av de mange plakatene som ble laget for å promotere Marshallplanen i Europa.
I anledning Marshallplanens tiårsjubileum overrakte Harold Caccia (til høyre), den britiske ambassadøren i USA, en medalje til George C. Marshall i Washington, D.C. Medaljen var utstedt av de 17 landene i Organisasjonen for europeisk økonomisk samarbeid. Den hadde en latinsk inskripsjon der det sto "Europas redning. Fred på land og til sjøs". Fru Marshall var til stede under overrekkelsen.
Marshallplanen brakte stor framgang. I de vesteuropeiske landene som deltok, økte bruttonasjonalproduktet med mellom 15 og 25 prosent. Perioden fra 1948 til 1952 var den raskeste vekstperioden i europeisk historie.
Kilder: (Britannica) (History) (Office of the Historian) (The National WWII Museum) (National Archives) (OECD)
På slutten av andre verdenskrig lå mye av Europa i ruiner, og ikke minst Tyskland var tvunget i kne. Hungersnød og økonomisk uro truet kontinentet, samt fremveksten av kommunismen. Landene i Vest- og Sør-Europa hadde sårt behov for nødhjelp for å gjenoppbygge byene og gjenopplive økonomien. Ikke minst var det viktig å skape stabile forhold slik at demokratiske institusjoner kunne overleve. Så hvordan ble disse tilsynelatende uoverkommelige utfordringene håndtert? Og hvorfor får George C. Marshall æren for ideen som bidro til å gjenreise 17 europeiske nasjoner?
Klikk gjennom galleriet for å finne ut hvordan Marshallplanen bidro til å gjenoppbygge Europa etter krigen.
Hvordan bidro Marshallplanen til å gjenoppbygge etterkrigstidens Europa?
Dette programmet gjenreiste 17 vest- og søreuropeiske land
LIVSSTIL Historie
På slutten av andre verdenskrig lå mye av Europa i ruiner, og ikke minst Tyskland var tvunget i kne. Hungersnød og økonomisk uro truet kontinentet, samt fremveksten av kommunismen. Landene i Vest- og Sør-Europa hadde sårt behov for nødhjelp for å gjenoppbygge byene og gjenopplive økonomien. Ikke minst var det viktig å skape stabile forhold slik at demokratiske institusjoner kunne overleve. Så hvordan ble disse tilsynelatende uoverkommelige utfordringene håndtert? Og hvorfor får George C. Marshall æren for ideen som bidro til å gjenreise 17 europeiske nasjoner?
Klikk gjennom galleriet for å finne ut hvordan Marshallplanen bidro til å gjenoppbygge Europa etter krigen.