Gapet mellom de som kan få tilgang til og bruke digital teknologi og de som ikke kan
Før i tiden var familier ofte større enn de er i dag. Storbritannias kong Georg III og dronning Charlotte tok det til neste nivå og fikk totalt 15 barn! Disse sønnene og døtrene spilte en viktig rolle i utformingen av det britiske monarkiet, og noen av barna forsøkte å sette den britiske kongefamilien på nye spor. Noen av dem arvet også tronen. Fra det første barnet deres ble født i 1762 til det siste gikk bort i 1857, bidrog de til familiens liv på hver sin måte.
Lær mer om denne fascinerende familien ved å klikke videre i galleriet.
Det første barnet til kong Georg III og dronning Charlotte ble døpt Georg. Han arvet tronen og ble Georg IV i 1820, etter farens død.
Georg IV ble også kalt "Prinny". Han levde i luksus og henga seg til mat, mote, alkohol og kvinner. Han fikk mange uekte barn med sin elskerinne, og han giftet seg med prinsesse Caroline av Brunswick utelukkende for at parlamentet skulle fri ham for gjeld.
I henhold til det britiske kongehusets tradisjon arvet monarkens andre sønn tittelen hertug av York og Albany. Frederick ble, etter sin brors datter prinsesse Charlotte Augusta av Wales' død, tronarving.
Prins Frederick overlevde imidlertid ikke broren sin, og arvet dermed ikke tronen. Prins Frederick og hans kone, prinsesse Frederica Charlotte av Preussen, fikk ingen barn.
Prins William, hertug av Clarence og St. Andrews, ble konge i 1830, selv om han hadde to brødre og en niese som var foran ham i rekkefølgen til tronen.
Før han ble pensjonist og ble konge, la William ut på en verdensomfattende reise med Royal Navy fra han var 13 år gammel. Ingen av Vilhelm IVs legitime barn overlevde, så han ble etterfulgt av sin niese, dronning Victoria.
Kong Georg III og dronning Charlotte fikk sin første datter i 1766. Kongen var en omsorgsfull far overfor henne og hans andre døtre. Charlotte fikk en enestående utdanning og snakket flere språk.
Det var allment kjent at kongen ikke ønsket at datteren hans, og eventuelle fremtidige søstre, skulle gifte seg. Charlotte trosset imidlertid dette ønsket. Hun giftet seg med enkeprins Fredrik, hertug av Württemberg da hun var 31 år. Ekteparet fikk ingen barn, men de hadde stebarn.
Georg III ble konge av Hannover i 1814, men bodde faktisk ikke i Tyskland. Imidlertid flyttet sønnen prins Edward Augustus dit da han var 18 år gammel. Han tjente som kadett i Hannovers garde. Han returnerte deretter til Storbritannia året etter for å bli med i hæren.
Prins Edward var progressiv for sin tid. Han støttet avskaffelsen av slaveriet, tok til orde for katolikkers religionsfrihet og støttet de amerikanske kolonienes uavhengighet. Han var far til dronning Victoria, men han døde tragisk da hun bare var noen få måneder gammel.
Kong Georg III og dronning Charlotte gledet seg over sitt sjette barn og andre datter, prinsesse Augusta Sophia. I likhet med søsteren sin, Charlotte, fikk også Augusta en utdanning. Hun kunne imidlertid være utfordrende overfor lærerne sine. Det blir fortalt om en gang hun måtte skrive en unnskyldning til en lærer, hvorpå hun signerte med sitt eget blod.
Prinsessen giftet seg aldri selv om det fantes mange kandidater. Det gikk rykter om et forhold til en hærgeneral, men prinsesse Augusta Sophia forble singel til hun døde i 1840, 71 år gammel.
Prinsesse Elisabeth skilte seg ut som den ukonvensjonelle i familien. Hun hadde en utpreget bestemt personlighet som blomstret av kreativitet.
Elisabeth var interessert i kunst, og drev med aktiviteter som å lage papirutklipp, designe dekorativ kunst og selge tegningene sine. Etter farens bortgang fikk hun broren, prinsregentens samtykke, til å gifte seg med prins Friedrich av Hessen-Homburg.
På grunn av kongeriket Hannovers lov mot kvinnelige monarker fikk ikke dronning Victoria overta tronen ved Vilhelm IVs død. Prins Ernest Augustus, hertug av Cumberland ble derfor konge av Hannover, og flyttet til Tyskland.
England skal ha vært lettet over å bli kvitt ham. Hertugen av Cumberland hadde et dårlig rykte. Han ble anklaget for å ha drept kammertjeneren sin og misbrukt en av sine søstre. Han var en stor motstander av lover som tillot katolikker å praktisere troen sin. Ernest Augustus døde i 1851.
Prins Augustus Frederick, hertug av Sussex var kjent for sitt liberale verdenssyn, noe han hadde til felles med sin bror prins Edward. Han tok til orde for å fjerne restriksjoner i borgerrettighetene for jøder i England.
Prins Augustus Frederick var høyt utdannet, likte å lese og var endatil musikalsk. Han giftet seg to ganger og var som en farsfigur for sin niese, den fremtidige dronning Victoria. Han fikk æren av å "gi bort" Victoria på bryllupsdagen hennes.
Prins Adolphus ble ifølge historiske dokumenter sett på som den foretrukne sønnen til kong Georg III og dronning Charlotte. Da prins Adolphus var 12 år gammel, ble han sendt til Hannover hvor han senere fortsatte sine studier mens han også tjenestegjorde i militæret.
I en kamp med Frankrike i 1793 ble hertugen av Cambridge skadet og tatt som fange. Senere ble han reddet. Prins Adolphus var pålitelig, lojal og kjent for sine eksepsjonelle diplomatiske ferdigheter som medlem av kongefamilien.
Prinsesse Mary var familiens omsorgsperson. Hun hjalp en rekke slektninger, og fikk etter hvert ansvar for sin psykisk syke far og sin yngre søster, prinsesse Amelia, som fikk tuberkulose som tenåring.
Prinsesse Mary var 40 år da hun giftet seg med sin fetter, prins William Frederick, hertug av Gloucester og Edinburgh. Mary overlevde alle sine 14 søsken, og døde i 1857.
Prinsesse Sophia hadde et nært forhold til sin mor, dronning Charlotte. Hun levde en ensom tilværelse og forble ugift. Det antas imidlertid at hun ble gravid rundt 1800.
Noen mener at prins Ernest Augustus, hertug av Cumberland kan ha vært faren til barnet. Det gikk rykter om at han forgrep seg på søsteren sin. Beretninger fra andre hold tyder på at forholdet var samtykkende.
Prins Alfred var en av kongefamiliens to barn som døde. Kopper var en livsfarlig sykdom på den tiden, så foreldrene hans medisinerte ham for å beskytte ham.
Prins Alfred led av en hjertefeil og døde like etterpå. Tragisk nok døde han bare en måned før sin andre bursdag.
Prins Octavius var kongefamiliens andre sønn som omkom som barn. Han var kjent for sin vennlige og milde natur. Det blir sagt at var "veldig føyelig og hadde en godhet som var så utpreget at han gledet alle rundt seg".
Prins Octavius fikk koppevaksinen, men han døde da han bare var fire år gammel. Kong Georg III ga uttrykk for sin sorg slik: "På under to dager gikk sønnen min Octavius fra å være helt frisk til å bli dødssyk. Hjertet mitt lider hvis han ikke er i himmelen."
Etter de tragiske dødsfallene til prinsene Alfred og Octavius ble prinsesse Amelia det yngste medlemmet av familien. Prinsesse Amelia fikk, som nevn ovenfor, tuberkulose da hun var 15 år gammel. Hun ble sendt til en badeby for å bli bedre, og det var der hun ble forelsket i ledsageren sin.
Prinsesse Amelia fikk aldri gifte seg med ham. Hun var det tredje barnet (og første datteren) til kong Georg III og dronning Charlotte som gikk bort. Hun døde i 1810, bare 27 år gammel.
Kilder: (Grunge)
Hva skjedde med de 15 barna til kong Georg III og dronning Charlotte?
Historiene bak Storbritannias største kongefamilie
LIVSSTIL Georg iii
Før i tiden var familier ofte større enn de er i dag. Storbritannias kong Georg III og dronning Charlotte tok det til neste nivå og fikk totalt 15 barn! Disse sønnene og døtrene spilte en viktig rolle i utformingen av det britiske monarkiet, og noen av barna forsøkte å sette den britiske kongefamilien på nye spor. Noen av dem arvet også tronen. Fra det første barnet deres ble født i 1762 til det siste gikk bort i 1857, bidrog de til familiens liv på hver sin måte.
Lær mer om denne fascinerende familien ved å klikke videre i galleriet.