Noen ting er bedre å la være usagt
Tsjernobyl-katastrofen skjedde 26. april i 1986 og resulterte i evakuering av byen Pripyat, men dyrene ble fortsatt værende i området. Etter mer enn 35 år har enkelte arter blomstret, andre har merket konsekvensene betydelig og nye arter har til og med blitt introdusert. Hvordan reagerte dyrene på å bli utsatt for stråling? Hva var effekten av å bo i og rundt eksklusjonssonen ved Tsjernobyl?
Klikk videre for å lese mer om dyrene som lever i området rundt Tsjernobyl.
I 2011 antok forskerne at de ville finne problemer hos ulvene som levde i nærheten av Tsjernobyl. De undersøkte beina til elgene som ulvene jaktet på, som hadde høye strålingsnivåer. Overraskende nok så ulvene helt friske ut.
En studie utført i 2019, har gitt ytterligere bevis som indikerer at den lokale ulvebestanden ikke har interne stråleskader. Fordi dyrene vandrer over lange avstander for å jakte, ender de opp med å ikke spise så mange forurensede byttedyr. Forskningen avslørte også at ulvene ble utsatt for høyere enn forventet nivå av ekstern stråling, selv om virkningen på dyrene fortsatt er usikker.
Bare i 1990, ble det født rundt 400 deformerte husdyr i området. Fire år etter katastrofen ble dyr født med flere misdannelser, inkludert misdannelser av hodet og ekstra lemmer.
Disse misdannelsene påvirket også størrelsen på dyrene og fargen. Det er mulig at disse mutasjonene har forekommet hos andre dyr i området, men tallene er ikke dokumentert.
Effektene etter eksponering av høye strålingsnivåer, manifesterer seg ikke før det har gått noen år. En studie fra 2007 fant at frekvensen av kreft i skjoldbruskkjertelen hos mennesker som bodde i Ukraina, Hviterussland og Russland var 10 ganger høyere enn vanlig, målingene ble foretatt 10 år etter atomulykken. Storfe ble også påvirket.
Effektene på storfe ble påvist allerede fem måneder etter ulykken. Dyr som var innenfor 9,6 km fra ulykkesstedet, viste tegn på skader på skjoldbruskkjertelen.
Et betydelig antall av de som ble tvunget til å forlate hjemmene sine i eksklusjonssonen, valgte å forlate kjæledyrene, noe som resulterte i en bemerkelsesverdig økning i bestanden av løshunder og katter.
Det ble gjort forsøk på å utrydde løshundbestanden i regionen, men organisasjonen Clean Futures, fikk stoppet dette i 2017. Nå reguleres bestanden, med hunder som steriliseres og vaksineres.
Etter atomulykken, undersøkte en studie utført i 2011 hjernestørrelsen til 550 fugler fra 48 arter som lever i området.
En studie oppdaget at fugler utsatt for høyere stråling hadde hjerner som var omtrent 5 % mindre enn gjennomsnittet. Lignende påvirkning har blitt observert hos mennesker utsatt for høye strålingsnivåer.
Effektene av stråling er kanskje ikke åpenbare, men de har en innvirkning på dyr på forskjellige måter. For eksempel opplevde låvesvaler i eksklusjonssonen endringer i fruktbarheten.
En studie avdekket at omtrent 40 % av sædcellene fra låvesvalehanner i Tsjernobyl er defekte. I tillegg oppdaget de kimlinjemutasjoner, en spesifikk type mutasjon som kan oppstå i sædceller (eller egg) og arves av påfølgende generasjoner gjennom gener.
Etter Tsjernobyl-ulykken ble det observert en økning i delvis albinisme blant låvesvaler og andre fuglearter. Disse albinofuglene er vanligvis mindre i størrelse og kan ha et svakere immunsystem.
I 2013 undersøkte en studie 1669 fugler og oppdaget 111 tilfeller av delvis albinisme og 25 svulster.
I følge en studie utført i 2016, har bestanden av fuglearter i regionen gått ned med omtrent 50 % siden atomulykken i 1986.
Funn i studien viser en nedgang på omtrent 66 % i antall individuelle fugler innen hver fugleart.
Atomulykken resulterte i en nedgang i antall insekter og edderkopper i området. Denne nedgangen i insektbestanden har ført til en nedgang i tilgjengelighet på mat for ulike arter som fugler, fisk og noen pattedyr.
I 2009 oppdaget en studie en sammenheng mellom mengden stråling i et område og størrelsen på insektbesetanden. Overraskende nok er insekter like utsatt for stråling som andre arter.
Pollinatorer er avgjørende for økosystemet, ettersom de muliggjør blomstring av rundt 75 % av globale blomster og produksjon av mat fra omtrent 35 % av matavlingene over hele verden.
En nedgang i pollinatorer ble observert i nærheten av Tsjernobyl-katastrofen. I 2020 undersøkte en studie virkningen av strålingsnivåer på bier, ved å gjenskape nivåene som ble opplevd i det berørte området i løpet av den perioden. Funnene avslørte negative effekter på bienes reproduksjon og en reduksjon i kolonivekst.
Atomulykken i Tsjernobyl påvirket også gnagere, de fikk blant annet skade på øynene.
Klatremus i eksklusjonssonen ble oppdaget å ha høye forekomster av grå stær, noe som påvirket både synet og reproduksjonsegenskapene. Hunner med grå stær ble observert å ha mindre kull sammenlignet med friske artsfrender.
Virkningen av Tsjernobyl-katastrofen rammet først og fremst dyr som bodde i eksklusjonssonen. Imidlertid antas det at stråling spredte seg over hele Europa og helt til Sverige og Norge.
I 2017 ble det oppdaget strålingsnivåer 10 ganger høyere enn sikkerhetsgrensen på et villsvin skutt i Sverige. I Norge var det blant annet reinbestanden som fikk målt for høye strålingsnivåer.
Til tross for den skadelige virkningen av stråling, har eksklusjonssonen forvandlet seg til et fristed for visse arter, for eksempel den truede Przewalski-hesten.
Disse hestene ble introdusert i området mellom 1998 og 2004, og ser ut til å ha tilpasset seg ganske godt.
Den store storskrikørnen, en truet art, trives i området, med minst 13 par i eksklusjonssonen rundt Tsjernobyl.
Ikke desto mindre fant en vitenskapelig studie utført i 2016, at det er mangel på bevis som støtter det faktum at dyr som har blitt utsatt for stråling, faktisk er sunne.
I følge anmeldelsen: «Mange organismer har vist en evne til å overleve og reprodusere under lave doser av ioniserende stråling som oppstår fra naturlig bakgrunnsstråling eller fra atomulykker. I en litteraturgjennomgang fant vi totalt 17 antatte tilfeller av tilpasning, hovedsakelig basert på på vanlige hageeksperimenter med organismer som bare stammer fra typisk to eller tre prøvetakingssteder. Vi fant bare en eksperimentell studie som viser bevis på forbedret motstand mot stråling.»
Gjennomgangen konkluderer: «Til slutt undersøkte vi studier for tilstedeværelse av hormesis (dvs. overlegen kondisjon ved lave nivåer av stråling sammenlignet med kontroller og høye nivåer av stråling), men fant ingen bevis som støtter eksistensen. Vi konkluderer med at strenge eksperimenter basert på omfattende prøvetaking fra flere steder er nødvendig».
Kilder: (Grunge)
Radioaktivitet i dyr og arven etter Tsjernobyl
Visste du at strålingen påvirket dyr så langt unna som i Sverige og Norge?
LIVSSTIL Pripyat
Tsjernobyl-katastrofen skjedde 26. april i 1986 og resulterte i evakuering av byen Pripyat, men dyrene ble fortsatt værende i området. Etter mer enn 35 år har enkelte arter blomstret, andre har merket konsekvensene betydelig og nye arter har til og med blitt introdusert. Hvordan reagerte dyrene på å bli utsatt for stråling? Hva var effekten av å bo i og rundt eksklusjonssonen ved Tsjernobyl?
Klikk videre for å lese mer om dyrene som lever i området rundt Tsjernobyl.