© Shutterstock

Høstjevndøgn -

Høstjevndøgn markerer begynnelsen på høsten. Når det er jevndøgn, peker ikke jordens rotasjon mot eller bort fra solen på noen av polene.

© Shutterstock

Lik natt -

Ordet "jevndøgn" har latinsk opprinnelse. Det består av to ord: equi, som betyr lik, og nox, som betyr natt. Dag og natt er omtrent like lange på denne tiden.

© Shutterstock

Himmelekvator -

Når det er høstjevndøgn, ser det ut til at solen passerer det som kalles himmelekvator. Punktet er en tenkt linje på himmelen som strekker seg fra jordens ekvator.

© Shutterstock

Tropisk år -

Jevndøgn kan inntreffe når som helst mellom 21. til 24. september. Dette er fordi solens bevegelser ikke er nøyaktig synkronisert med den gregorianske kalenderen. Solåret, også kjent som det tropiske året, er litt lengre enn kalenderåret.

© Shutterstock

Høstmåne -

Fullmånen som finner sted nærmest høstjevndøgn, er kjent som høstmånen. Høstmånen ser ut til å stige raskere enn vanlig, til samme tid hver kveld, flere netter på rad.

© Shutterstock

Høstmåne -

Når det er høstjevndøgn, er månens bane i en lav vinkel i forhold til jorden. Lysstyrken til måneskinnet kan ha hjulpet arbeiderne som jobbet ute i gamle dager, som holdt på til solen gikk ned.

© Shutterstock

Tradisjoner -

Høstjevndøgn har fått en symbolsk betydning i mange kulturer. Noen steder hadde aktiviteter som var direkte knyttet til jevndøgn, mens andre steder introduserte fester for å markere årstidene.

© Shutterstock

Thesmoforia -

Thesmoforia var en festival i antikkens Hellas som sammenfalt med høstjevndøgn. Festivalen antas å datere til 11 fvt.

© Shutterstock

Thesmoforia -

Thesmoforia ble feiret i tre dager, kun av voksne kvinner. Ritualene som ble praktisert, ble holdt private uten menn. Festivalen ble holdt til ære for gudinnen Demeter og datter hennes Persefone.

© Shutterstock

Demeter og Persefone -

Demeter og Persefone var gudinner som ble assosiert med fruktbarhet og jordbruk. Thesmoforias ritualer før høstingstiden ba disse gudene om å beskytte fruktbarheten til kvinnene.

© Shutterstock

Det gamle Kypros -

I det gamle Kypros ble guden Adonis dyrket. Han symboliserte fruktbarhet og liv, og på høstjevndøgn ble han hedret av kvinner på Kypros.

© Shutterstock

Adonis -

Kypriotiske kvinner pleide å sørge over Adonis før jevndøgn, og late som han var død. Etterpå gjemte eller begravde de potter som symbolsk var fylt med Adonis. Disse pottene var laget av jord og planterester som spiret når de gravde dem opp.

© Shutterstock

Mesopotamia -

Assyrerne i Mesopotamia assosierte jevndøgn med høstingstid og jordbruk. Høstjevndøgn var perioden da det ble sådd bygg.

© Shutterstock

Mesopotamia -

En høstlig nyttårsfestival kalt Akitu ble opprettet for å hedre sjelene til de døde. Den varte i 11 dager, og markerte månens seier over solen etter hvert som nettene ble lengre.

© Shutterstock

Mehregan -

Folket i det før-islamske Iran feiret en jevndøgnsfestival kalt Mehregan. Folk spiste sesongens symbolske frukter som granatepler, druer, epler og pistasjnøtter.

© Shutterstock

Mehregan -

Lokale monarker danset og drakk offentlig iført lilla kostymer og solformede kroner, til glede for folkemengdene. Festivalen er assosiert med zoroastrisk kultur.

© Shutterstock

Japan -

Høstjevndøgn er en offentlig fridag i Japan. Moderne Shunbun no Hi er en sekulær høytid til ære for de dødes ånder.

© Shutterstock

Japan -

Ohigan er navnet på en festival. Den markeres av buddhister i Japan omkring høstjevndøgn. Den feirer syklusen av død og gjenfødelse.

© Shutterstock

Litauen -

Litauen feirer jevndøgn med en festival hvert år. I hovedstaden Vilnius brennes det bål og halmskulpturer for å markere Baltikums foreningsdag ved høstjevndøgn.

© Shutterstock

Månefesten -

Månefesten blir feiret i Kina og Vietnam. Den finner sted ved fullmånen som er nærmest høstjevndøgn. Da er det vanlig å brenne røkelse og ofre til de døde.

© Shutterstock

Månefesten -

Festivalen knytter seg til historien om Chang'e, en kvinne som drakk en livseliksir. Da hun ble udødelig, bestemte hun seg for å flytte til månen. Folk spiser månekaker til ære for henne på månefesten.

© Shutterstock

Pyramiden til Kukulkan -

Tempelet Chichen-Itzá er en populær destinasjon under høstjevndøgn på grunn av fenomenet kalt "lysslangen". Da er solen på linje med templet, ettersom den er plassert rett over ekvator.

© Shutterstock

Pyramiden til Kukulkan -

Da kan man se skyggen av en gigantisk slange på trinnene som går nedover hver trapp, til den ender opp som et slangehode nederst i trappen. Ifølge sagnet velsigner den fjærkledde slangeguden Kukulkan sine tilhengere på vei til underverdenen.

© Shutterstock

Mayaenes feiring -

Mayaprester holder seremonier ved Chichen-Itzá, med forestillinger, mayamat og -musikk, renselsesritualer og yoga.

© Shutterstock

Stonehenge -

Moderne druider møtes ved Stonehenge for å markere høstjevndøgn. De ser solen stå opp over steinene.

© Shutterstock

Mikkelsmess -

Den kristne mikkelsmess holdes omring høstjevndøgn. I middelalderen sammenfalt mikkelsmess med høstingstiden, og hadde mange tradisjoner som fulgte med.

© Shutterstock

Mikkelsmess -

Mikkelsmess er en feiring av erkeengelen Michael, som regnes som den største beskytteren av alle englene mot Satan. Hans festdag er 29. september.

© Shutterstock

Mabon -

Neopaganismen anerkjenner høstjevndøgn som mabon. Navnet ble til på 1970-tallet, oppkalt etter en guddom i walisisk mytologi.

© Shutterstock

Mabon -

Det er ikke full enighet om navnet mabon, men mange paganister feirer jevndøgn med altere, ofringer og ritualer til ære for høstingstiden.

© Shutterstock

Høstingstid -

Jevndøgn er en tid hvor man kan nyte den skiftende årstiden, høsten med sin fargeprakt og innhøstingen av frukt og grønnsaker. Jevndøgn blir observert på forskjellige måter rundt omkring i verden, men felles nøkkelord er takknemlighet og feiring.

Kilder: (Britannica) (Pure Synergy) (Learn Religions) (Grunge) (History) (Bustle) (BBC Sky at Night)

© Shutterstock