Mannen bak filmen – hvem var J. Robert Oppenheimer? -

Med filmlanseringen av «Oppenheimer», regissert av av Christopher Nolan, er det ingen tvil om at mange blir mer nysgjerrige på å vite mer om «atombombens far». J. Robert Oppenheimer er kjent for å være mannen som laget den første atombomben under andre verdenskrig. Fysikeren var direktør for Manhattan-prosjektets hemmelige Los Alamos National Laboratory, som utviklet atombombene som drepte anslagsvis 100 000 til 200 000 mennesker i Hiroshima og Nagasaki i Japan.

Nysgjerrig på å lese mer om Oppenheimer? Klikk videre for å finne ut hva du kanskje ikke visste om den beryktede fysikeren.

© Getty Images

Barndom -

J. Robert Oppenheimer ble født som Julius Robert Oppenheimer, 22. april 1904 i New York City.

© Getty Images

Bakgrunn -

Han var sønn av Julius og Ella Oppenheimer, som begge var sekulære Ashkenazi-jøder, opprinnelig fra Tyskland. Oppenheimer sees her (til venstre i bildet) sammen med broren Frank.

© Getty Images

Han kom fra en rik familie -

Avbildet her sammen med sin far, Familien Oppenheimer fikk formuen fra import av tekstiler til USA.

© Getty Images

Familien hadde en imponerende kunstsamling -

Oppenheimers mor var kunstner (avbildet her med Robert på armen). Familiens kunstsamling inkluderte verk av Pablo Picasso og Édouard Vuillard, og minst tre originaler av Vincent van Gogh.

© Getty Images

Studietiden på Harvard -

Under de første studieårene ved Harvard University, utmerket Oppenheimer seg i latin, gresk, fysikk og kjemi. Han publiserte til og med poesi og studerte østens filosofi.

© Getty Images

Han studerte sanskrit og leste hinduistiske skrifter -

Oppenheimer var veldig interessert i sanskrit, det hellige språket i hinduistiske skrifter. Han studerte språket mens han underviste på Berkeley, og leste Bhagavad Gita på sanskrit. Oppenheimer kunne seks språk.

© Getty Images

Akademikeren -

Oppenheimer tok en bachelorgrad i kjemi fra Harvard-universitetet i 1925, og en doktorgrad i fysikk fra universitetet i Göttingen i Tyskland i 1927. Han er avbildet her på midtre rad, andre fra venstre, i Leiden, Nederland, i 1926.

© Public Domain 

Han var et geni -

Overflødig å nevne kanskje, men Oppenheimer hadde multitalent som akademiker siden ungdommen. Han fullførte tredje og fjerde klasse på ett år, og hoppet over halvparten av åttende klasse.

© Getty Images

Han var den første som foreslo eksistensen av sorte hull -

Etter å ha blitt introdusert for astrofysikk, begynte Oppenheimer å publisere artikler om teoretiserte kosmiske objekter. I 1939 publiserte han en artikkel der han teoretiserte eksistensen av det vi nå kjenner som sorte hull.

© Getty Images

Personlig liv -

Oppenheimer var gift med biolog Katherine «Kitty» Puening (bildet), som han fikk to barn med, Peter og Katherine. Mens han var gift, hadde han en affære med en tidligere kjæreste, Jean Tatlock, som tok sitt eget liv i 1944.

© Getty Images

Han ble direktør for Los Alamos National Laboratory -

Laboratoriet var underlagt Manhattan-prosjektet, et presserende oppdrag fra president Franklin D. Roosevelt, om å utvikle en atombombe før tyskerne.

© Getty Images

Valg av Los Alamos -

I 1942 valgte Oppenheimer Los Alamos Ranch School i New Mexico, som stedet for Manhattan-prosjektets hemmelige laboratorium.

© Getty Images

Hvorfor New Mexico? -

Området tilfredsstilte mange av kravene til prosjektet. I tillegg var New Mexico også et spesielt sted for Oppenheimer, siden han hadde vært der mange ganger siden tenårene.

© Getty Images

Los Alamos og Trinity-testen -

Den 16. juli 1945, samlet Oppenheimer og andre seg på testområdet Trinity sør for Los Alamos for verdens første testsprengning av en kjernefysisk eksplosjon. Testen ble utført i hemmelighet, og den var vellykket.

© Getty Images

Bombing av Japan -

Den 6. og 9. august 1945, slapp USA to av bombene Oppenheimer hadde bidratt til å utvikle over Hiroshima og Nagasaki i Japan. Minst 110 000 mennesker ble drept.

© Getty Images

Oppenheimer angret -

Natten de slapp bomben over Hiroshima, ble Oppenheimer tiljublet av kollegaene, og han beklaget bare at bomben ikke var ferdig i tide til å brukes mot Tyskland.

© Getty Images

Moralsk etterspill -

Mens forskere var begeistret over prestasjonene, ble de også forferdet over tapet av sivile liv ietter bombingen. De var bekymret over at våpnene ville oppmuntre til fremtidig krigføring.

© Getty Images

Oppenheimer forsvarete også Manhattan-prosjektet -

For å forsvare Manhattan-prosjektet og bombene han var med på å bygge, hevdet Oppenheimer at det hadde vært nødvendig å fullt ut forstå mulighetene i kjernefysikken.

© Getty Images

President Harry S. Truman kalte ham en sutrekopp -

To måneder etter bombingen av Japan satte Oppenheimer seg ned med Truman, og diskuterte bekymringer om en mulig fremtidig atomkrig med USSR. Truman husket senere det møtet, og skrev i et brev at atombombens far var en «sutrekopp av en forsker».

© Getty Images

Han ble interessert i kommunisme under den store depresjonen -

Mot slutten av 30-tallet deltok Oppenheimer på arrangementer som støttet venstreorienterte formål, donerte til de antifascistiske republikanerne i den spanske borgerkrigen og abonnerte på den venstreorienterte avisen People's World. Imidlertid var han aldri medlem av det amerikanske kommunistpartiet, i motsetning til sin kone og bror.

© Getty Images

Det ble brukt mot ham -

Etter krigen, brukte motstanderne hans Oppenheimers venstreorienterte tilknytninger, for å stemple ham som en sikkerhetstrussel.

© Getty Images

Han argumenterte for mer kontroll over atomvåpen -

I 1946 opprettet USA Atomic Energy Commission (AEC), for å føre tilsyn med landets atomvåpenprogram. Oppenheimer brukte sin posisjon i denne kommisjonen til å argumentere for mer kontroll over atomvåpen, og han var motstander av utviklingen av hydrogenbomben.

© Getty Images

Det ble avholdt en høring -

Forretningsmannen Lewis Strauss (bildet), som ble styreleder for AEC i 1953, mislikte Oppenheimers motstand mot hydrogenbomben. Det ble holdt en sikkerhetshøring for å etterforske Oppenheimers lojalitet.

© Getty Images

Han ble svartelistet under frykten for kommunisme i USA og mistet sikkerhetsklareringen -

Ved hjelp av FBI, som avlyttet Oppenheimers telefon ulovlig, hevdet AEC at Oppenheimers tilknytning til kommunister gjorde ham til en sikkerhetstrussel. I 1954 fikk han inndratt sikkerhetsklareringen sin av myndighetene.

© Getty Images

Oppenheimer var nominert til Nobelprisen i fysikk -

Nobelkomiteen for fysikk, nominerte Oppenheimer i 1945, 1951 og 1967. Prisen ble imidlertid tildelt kollegaene hans istedenfor.

© Getty Images

Han fikk aldri sikkerhetsklareringen tilbake -

Selv om president John F. Kennedy tildelte Oppenheimer Enrico Fermi-prisen for vitenskapelig prestasjon og lederskap i 1963, fikk Oppenheimer aldri tilbake sikkerhetsklareringen.

© Getty Images

Han fortsatte å jobbe innen sitt felt -

Oppenheimer fortsatte imidlertid å foredra og skrive om fysikk og kjernefysikk resten av livet.

© Getty Images

De siste årene -

Oppenheimer var kjederøyker, og ble diagnostisert med strupekreft i 1965. Etter en mislykket operasjon gjennomgikk han mislykket strålebehandling og kjemoterapi. Han falt i koma og døde noen dager senere hjemme i Princeton, New Jersey, 18. februar 1967. Han ble 62 år gammel.

© Getty Images

Mer enn 50 år etter hans død, frafalt USA avgjørelsen om tilbaketrekningen av sikkerhetsklareringen -

Det var ikke før i desember 2022, at det amerikanske energidepartementet gjenopprettet Oppenheimers sikkerhetsklarering og offisielt erkjente at høringen hans hadde vært urettferdig.

Kilder: (History) (National Geographic) (Live Science)

© Getty Images