© Getty Images

En grunnleggende menneskerettighet -

I 2016 anerkjente FN internettilgang som en grunnleggende menneskerettighet. Likevel har bare to tredjedeler av verdens befolkning tilgang til internett, og selv om mange har tilgang, er sikkerhet og frihet fra sensur langt fra en selvfølge.

© Getty Images

Internettsensur rundt omkring i verden -

I mange land brukes internett som et kontrollverktøy. Myndighetene begrenser hvilke nettsteder befolkningen kan besøke og hva de har tilgang til. Ved å sensurere kritiske stemmer og undertrykke informasjon som kan være "ødeleggende" for styresmaktene, blir internett ofte et maktverktøy heller enn en kanal for frihet og demokrati.

© Getty Images

Hvordan internettforbud kveler revolusjoner -

Blokkering av internett for å forhindre motstand har blitt en velkjent strategi i forbindelse med protester og sivil uro i visse land. Uten tilgang til sosiale medier og kommunikasjonsplattformer mister folk evnen til å organisere seg, dokumentere hendelser og spre meldinger – det er som en brann som kveles uten oksygen.

© Getty Images

Hvordan sensur på nettet påvirker marginaliserte grupper -

Uten tilgang til internett, er det lett å miste kontroll over sosiale og politiske meninger og personlige data. For marginaliserte grupper kan deltakelse i nettfellesskap bli en kamp i oppoverbakke – risikabelt, og i noen tilfeller nesten umulig.

© Getty Images

Metoder for internettsensur -

DNS-blokkering er en av de mest brukte metodene for internettsensur. Her blokkeres brukere fra å få tilgang til enkelte nettsider ved å fjerne domenenavntjenere fra landets tilgjengelige liste. På denne måten kan myndighetene effektivt kontrollere hvilken informasjon innbyggerne har tilgang til.

© Shutterstock

Metoder for internettsensur -

IP-blokkering fungerer på en annen måte enn DNS-blokkering. I stedet for å blokkere hele nettsteder for alle, forhindrer IP-blokkering spesifikke brukere fra å få tilgang til en bestemt type innhold ved å målrette enhetene eller IP-adressene deres.

© Shutterstock

Metoder for internettsensur -

Filtrering av søkeord er en annen sensurmetode hvor visse ord blokkeres i søkemotorer. På denne måten kan myndighetene hindre brukere i å finne innhold som omhandler sensitive eller forbudte emner.

© Shutterstock

Digital frihet i USA -

Selv i USA er digital frihet under press. Overvåking av innbyggere, journalister, politikere og aktivister, samt spredning av feilinformasjon – spesielt i forbindelse med maktskifte – har skapt bekymring for landets digitale frihet.

© Getty Images

Vietnams digitale restriksjoner -

Vietnam er en ettpartistat der bare kommunistpartiet er tillatt. Landet er preget av begrensede sivile og politiske rettigheter. En av hovedmetodene for å opprettholde denne makten er begrensning av digital frihet – både gjennom lovgivning og mer uoffisielle midler.

© Getty Images

Vietnams digitale restriksjoner -

Selv om det ikke er offisielle forbud mot sosiale medier, brukes ofte sensur og forstyrrelser av nettet – spesielt i valgperioder. Kontoer med stor rekkevidde eller innhold som anses å true regjeringens politiske agenda, blir ofte manipulert.

© Getty Images

Vietnams digitale restriksjoner -

Bare i 2020 har ca. 3400 utenlandske nettsteder blitt blokkert for angivelig spredning av "farlig og skadelig informasjon". Samtidig risikerer journalister, aktivister og bloggere fengselsstraff for brudd på landets strenge ytringsfrihetslover.

© Getty Images

Cubas begrensede internettfrihet -

Tilgangen til internett på Cuba er både dyrt og begrenset, noe som betyr at landet har den laveste internettdekningen i hele Latin-Amerika. Minstelønnen i landet tilsvarer ca 890 norske kroner per måned, og derfor har de færreste råd til 3G- eller 4G-tjenester. Og selv der internett er tilgjengelig, bruker staten sensur for å kontrollere informasjon.

© Getty Images

Cubas begrensede internettfrihet -

Kubansk lov tillater regjeringen å blokkere nettsteder, inkludert sosiale medier, hvis de anses å være i strid med statens interesser. En lov fra 2021 gir til og med internettleverandører makt til å sensurere innhold uten behov for juridisk godkjenning eller åpenhet.

© Getty Images

Myanmars digitale mørklegging -

Siden militærkuppet i Myanmar i 2021 har den digitale friheten blitt feid under teppet. Grunnlovsfestede rettigheter som ytringsfrihet er avskaffet, og innbyggerne overvåkes konstant og risikerer fengsel for å uttrykke kritikk – et tydelig bevis på regimets stramme grep om både den fysiske og digitale verdenen.

© Getty Images

Myanmars digitale mørklegging -

Etter kuppet har militærjuntaen brukt landsomfattende sensur av internett for å styrke sin makt. Sosiale medier som Facebook, Twitter og WhatsApp, samt nyhetssider, betalingsløsninger og til og med spillplattformer har blitt systematisk blokkert.

© Getty Images

Irans digitale skille -

Internetthastigheter og dekning har blitt bedre i Iran, men det er fortsatt sterk sensur av innhold, hovedsakelig på grunn av politiske agendaer. Myndighetene svarer på demonstrasjoner og prøver å hindre spredning og mobilisering ved å stenge for utvalgte nettsteder og IP-adresser.

© Getty Images

Irans digitale skille -

I 2020 ble en journalist og grunnlegger av en Telegram-kanal som var kritisk til regjeringen, hengt etter at han ble funnet skyldig i korrupsjon. Saken synliggjør den alvorlige risikoen journalister og nettaktivister står overfor. De risikerer fengsel og i noen tilfeller dødsstraff.

© Shutterstock

Kinas "store brannmur" -

For syvende år på rad er Kina rangert som verdens mest digitalt undertrykkende land. Det kinesiske kommunistpartiet prioriterer sensur fremfor tilgang til informasjon, og bruker det som et viktig verktøy for å holde på makten.

© Getty Images

Kinas "store brannmur" -

Kina har makt til å stenge internettilgang, ikke bare for enkeltpersoner, men for hele provinser hvis regjeringen frykter sivil uro. Både statlig sensur og selvsensur er dypt forankret i landets digitale miljø.

© Getty Images

Kinas "store brannmur" -

I begynnelsen av koronapandemien ble mer enn 2000 søkeord relatert til viruset sensurert på sosiale medier, noe som fjernet millioner av innlegg og kontrollerte informasjonsflyten – både nasjonalt og internasjonalt.

© Getty Images

Brasil: Sosiale medier i søkelyset -

I 2024 innførte Brasil et midlertidig forbud mot den sosiale medieplattformen X (tidligere Twitter) for å ha unnlatt å overholde landets lover mot feilinformasjon. Regjeringen har økt innsatsen for å holde plattformer ansvarlig for det som publiseres hos seg, og moderere falsk informasjon – spesielt når det gjelder valg og folkehelse.

© Getty Images

Brasil: Sosiale medier i søkelyset -

Forbudet mot X er bare ett eksempel på hvordan de brasilianske myndighetene forsøker å regulere sosiale medier og bekjempe feilinformasjon. Selskaper som ikke følger reglene risikerer ytterligere restriksjoner, store bøter og til og med søksmål ettersom regjeringen strammer grepet om plattformenes ansvar.

© Getty Images

Nord-Korea: Kontrollerer internettilgang -

I Nord-Korea er internettilgang ekstremt begrenset og forbeholdt en liten, privilegert elite. Sosiale medier er fullstendig forbudt og staten følger nøye med på all informasjon. Alle som bruker sosiale medier uten tillatelse kan forvente alvorlige straffer.

© Getty Images

Nord-Korea: Kontrollerer internettilgang -

Nord-Koreas lukkede nettverk, Kwangmyong, gir kun tilgang til en svært begrenset og sensurert mengde innhold som er eksklusivt tilgjengelig innenfor landets grenser. Myndighetene overvåker det nøye for å sikre at informasjonen stemmer overens med regimets offisielle agendaer – og for å hindre tilgang til resten av internett.

© Shutterstock

Saudi-Arabia: Sosiale medier under overvåking -

Saudi-Arabia har streng kontroll over sosiale medier og fengsler ofte personer som kritiserer kongefamilien, regjeringens politikk, eller som deler innhold som anses å være i strid med islamske verdier. Selv om plattformer som X og Instagram er tilgjengelige, overvåkes de nøye og myndighetene håndhever strenge regler for å styre den offentlige debatten.

© Getty Images

Tyrkia: Internett under press -

Tyrkia har strammet inn mediasensuren de siste årene og blokkerer jevnlig tilgang til internasjonale nyhetssider og sosiale medier som X, Facebook og YouTube – spesielt i perioder med sivil og politisk uro. En ny lov pålegger selskaper i sosiale medier å utnevne lokale representanter og lagre brukerdata innenfor landets grenser.

© Getty Images

Russland: Staten kontrollerer internett -

Russland har strenge regler for sosiale medieplattformer, som blant annet forventes å lagre brukerdata i landet og fjerne innhold som anses som ulovlig – for eksempel oppfordringer til protester. Disse lovene gir staten sterk kontroll over hva som kan deles og diskuteres på nett.

© Getty Images

Russland: Staten kontrollerer internett -

Med "suverent internett"-loven har den russiske regjeringen fått enda mer makt over landets internettbruk. Loven tillater Russland å koble fra det globale nettverket dersom det anses som nødvendig for å ivareta nasjonal sikkerhet. Resultatet er en enda mer lukket digital infrastruktur.

© Getty Images

Egypt: Overvåking av sosiale medier -

Som svar på politisk uro har Egypt skjerpet kontrollen på sosiale medier og vedtatt lover som gir myndighetene rett til å overvåke og blokkere innhold på nettet. Enkeltpersoner risikerer fengselsstraff for å spre "falske nyheter", oppfordre til protester eller kritisere presidenten. Dette understreker i stor grad den skjøre statusen til ytringsfriheten i landet.

© Getty Images

Digitale rettigheter innstrammes globalt -

Det er urovekkende å se hvordan digital frihet blir mer og mer begrenset rundt omkring i verden. Mens land som Kina, Nord-Korea og Russland lenge har vært kjent for sin strenge mediekontroll, er utviklingen i ellers frie land som Australia, Frankrike, Storbritannia, USA og Tyskland (der  aldersverifisering og lignende restriksjoner blir innført) et bekymringsfullt tegn på at restriksjonene begynner å spre seg til resten av verden.

Kilder: (The Economic Times) (Beyond Identity) (Comparitech) (FreedomHouse)

© Shutterstock