© Getty Images

Et grusomt angrep -

Massepåkjørselen i München skjedde 13. februar, da den 24 år gamle afghanske mannen kjørte en Mini Cooper inn i en folkemengde under en fagforeningsdemonstrasjon i nærheten av sentralbanestasjonen.

© Getty Images

Et ekstremistisk motiv -

Myndighetene identifiserte raskt et islamistisk motiv bak angrepet, men de fant ingen direktekoblinger til terrororganisasjoner. Angriperen tilsto senere å ha kjørt på demonstrantene med vilje, og hendelsen har ført til flere politiske debatter om immigrasjon og offentlig sikkerhet.

© Getty Images

Kjøretøy som våpen -

Det å bruke biler til massepåkjørsler involverer bevisst å kjøre en bil, lastebil eller andre kjøretøy inn i menneskemengder med den hensikt å drepe eller skade. Disse angrepene utnytter den enkle tilgangen på kjøretøy, for å gjøre dem om til dødelige våpen med ødeleggende konsekvenser.

© Getty Images

Lavteknologisk terrorisme -

I motsetning til bombeangrep eller masseskytinger, krever massepåkjørsler ingen våpen eller teknisk kunnskap. Dette gjør dem til en favorisert taktikk for ekstremister som mangler tilgang til skytevåpen eller eksplosiver, men som likevel prøver å forårsake frykt og så mye skade som mulig.

© Shutterstock

Fremveksten av terrorisme fra ensomme ulver -

Mange massepåkjørsler gjennomføres bare av én person, ofte radikalisert på nettet eller drevet av personlige hevntokt. Uten behov for kompleks planlegging eller koordinering, kan disse gjerningspersonene slå til uforutsigbart, noe som gjør dem spesielt utfordrende å oppdage før de skjer.

© Shutterstock

Innflytelsen fra ekstremistiske ideologier -

Fra jihadistgrupper som ISIS til høyreekstremister og incels, har radikale ideologier spilt en betydelig som motivasjon bak massepåkjørsler. Gjerningspersonene ser på massedrap som et middel til å fronte egne vrangforestillinger, men det finnes også hendelser som nødvendigvis ikke vurderes som terror. Vi ser nærmere på noen av de massepåkjørslene de siste årene.

© Getty Images

Massakren på julemarkedet -

Den 19. desember i 2016 var det en god julestemning og mye liv ved julemarkedet på Breitscheidplatz i Berlin, da en stjålet lastebil plutselig kjørte gjennom folkemengden. I løpet av sekunder ble den trivelige  atmosfæren erstattet av kaos, skrik og ødeleggelser, da kjøretøyet knuste alt det traff.

© Getty Images

Massakren på julemarkedet -

Angriperen, en ISIS-inspirert ekstremist, hadde kapret lastebilen etter å ha drept den opprinnelige sjåføren, og brukte den deretter som et våpen for å drepe 12 mennesker og skade mange flere. Den mistenkte flyktet fra åstedet, og utløste en internasjonal jakt som endte noen dager senere, da han ble skutt og drept av politiet i Italia.

© Getty Images

Massepåkjørselen i Westminster -

Londons hjerte ble et nytt åsted 22. mars 2017, da en ensom angriper kjørte et kjøretøy inn på Westminster Bridge og dundret inn i fotgjengere i en grufull voldshandling. På bare 82 sekunder drepte han fem mennesker og skadet over 50 før han krasjet med bilen i nærheten av parlamentet.

© Getty Images

Massepåkjørselen i Westminster -

Etter krasjet forlot angriperen kjøretøyet og løp mot portene til parlamentet, hvor han knivstakk og drepte en ubevæpnet politimann. Noen øyeblikk senere ble han skutt av væpnet politi som satte stopper for ytterligere drap. Angrepet ble senere knyttet til jihadistisk ekstremisme.

© Getty Images

Dødelig angrep i Spania -

Barcelonas pulserende gate La Rambla, ble åsted for massedrap den 17. august 2017, da en varebil kjørte i sikksakk nedover den travle gaten og traff intetanende turister og lokalbefolkning. Den 22 år gamle gjerningspersonen drepte 15 mennesker og skadet over 130, og gjorde et av Spanias mest populære turistmål til et sted for redsel og sorg.

© Getty Images

Dødelig angrep i Spania -

Angrepet var en del av et større jihadistkomplott, opprinnelig ment å involvere bombeangrep over hele Barcelona. Noen timer senere forsøkte ytterligere fem gjerningspersoner en ny runde med massepåkjørsler og knivstikking i den spanske byen Cambrils, før de ble skutt og drept av politiet.

© Getty Images

Fortauslakt -

Den 23. april 2018, ble en leid varebil et massedrapsvåpen i Toronto i Canada, da sjåføren med overlegg siktet seg inn på et travelt fortau og kjørte ned fotgjengere langs en strekning på nesten 1,6 km. Det overlagte angrepet førte til at 10 mennesker døde og 16 andre ble såret.

© Getty Images

Fortausslakt -

Gjerningspersonen, som senere ble arrestert uten å motsette seg, hevdet troskap til den kvinnefiendtlige incel-bevegelsen (ufrivillig sølibat), som nærer harme mot kvinner. Han så på angrepet som hevn for å ha blitt avvist av kvinner.

© Getty Images

Halloween-drapene -

Den 31. oktober 2017, ble en kjølig høstdag dødelig, da en leid pickup suste nedover en overfylt sykkelsti i New York City, og kjørte ned syklister og fotgjengere. Åtte personer ble drept, og et dusin flere ble skadet før angriperen krasjet inn i en skolebuss og ble pågrepet av politiet.

© Getty Images

Halloween-drapene -

Angriperen, som senere ble avdekket å ha lovet troskap til ISIS, hadde omhyggelig planlagt angrepet, til og med etterlatt en lapp som erklærte sine ekstremistiske motiver. Hendelsen er fortsatt det dødeligste terrorangrepet i New York City siden 11. september i 2001.

© Getty Images

Massepåkjørsel på den franske nasjonaldagen -

14. juli 2016, samlet tusenvis av mennesker seg på Promenade des Anglais i Nice, for å se på fyrverkeriet på nasjonaldagen. Den feststemte stemningen ble raskt et helvete da en tung lastebil, med en terrorist bak rattet, plutselig akselererte inn i folkemengden og pløyde ned menn, kvinner og barn.

© Getty Images

Massepåkjørsel på den franske nasjonaldagen -

Angrepet tok 86 menneskeliv og skadet over 400 personer, noe som gjør det til en av de mest voldelige massepåkjørslene som noen gang er registrert. Sjåføren, som til slutt ble skutt og drept av politiet, hadde lovet troskap til ISIS, som fremhevet den økende trusselen fra lavteknologisk terrorisme mot byer i Vesten.

© Getty Images

En dag med terror i Sverige -

7. april 2017 ble en kapret ølbil kjørt i høy hastighet nedover en fullpakket gågate i Stockholm sentrum. Gjerningspersonen pløyde ned fotgjengerne før han krasjet inn i et varehus, han drepte fem mennesker og skadet over et dusin andre.

© Getty Images

En dag med terror i Sverige -

Gjerningspersonen, en usbekisk statsborger som ble nektet asyl i Sverige, innrømmet senere å ha utført angrepet til støtte for ISIS. Myndighetene fant eksplosiver i lastebilen, noe som tyder på at han hadde planlagt flere angrep.

© Getty Images

Moskéangrepet -

Den 19. juni 2017 pløyde en varebil med overlegg inn i en gruppe muslimer utenfor Finsbury Park-moskeen i London, og traff folk som nettopp hadde avsluttet kveldsbønnen under Ramadan. Angrepet drepte én mann og skadet 10 andre personer.

© Getty Images

Moskéangrepet -

Gjerningspersonen, motivert av antimuslimsk hat, så på angrepet som hevn for islamistiske terroraksjoner i Storbritannia. Han innrømmet senere at han ønsket å drepe så mange muslimer som mulig. Selv om hendelsen resulterte i relativt små skader, fikk den internasjonal oppmerksomhet, siden den var en sterk påminnelse om at terror ikke har bare én ideologi.

© Getty Images

Kaféangrepet i Münster -

7. april 2018 pløyde en varebil inn på en utekafé i den tyske byen Münster, og drepte tre personer og skadet over 20 andre. Angrepet skjedde i en populær gågate, og gjorde et fredelig område til et åsted for panikk og ødeleggelse.

© Getty Images

Kaféangrepet i Münster -

I motsetning til mange massepåkjørsler, var ikke dette angrepet knyttet til terrorisme. Gjerningsmannen, en 48 år gammel tysk mann med en historikk med psykiske lidelser, handlet alene før han tok sitt eget liv inne i kjøretøyet. Hendelsen gjenopptok debatter om psykisk helse og rollen den utgjør i voldelige handlinger.

© Getty Images

Bulldoserangrep -

Den 2. juli 2008 brøt det ut kaos i Jerusalem, da en anleggsarbeider brukte en bulldoser til et dødelig angrep. Gjerningspersonen kjørte det tunge kjøretøyet inn på Jaffa Road, knuste biler, snudde busser og traff flere fotgjengere før han ble skutt og drept.

© Getty Images

Bulldoserangrep -

Angrepet forårsaket alvorlige skader på andre kjøretøy, som resulterte i tre dødsfall og skader på mer enn 30 andre. Angrepet, som  senere ble klassifisert som en terrorhandling, ble like etter fulgt av tre andre lignende angrep fra forskjellige personer i Øst-Jerusalem.

© Getty Images

Tragedie under Juleparaden -

21. november 2021, ble den årlige juleparaden i Waukesha, i den amerikanske delstaten Wisconsin, knust da en SUV pløyde gjennom artister og tilskuere. Angrepet førte til at seks mennesker døde, inkludert et åtte år gammelt barn og over 60 ble såret.

© Getty Images

Tragedie under Juleparaden -

Sjåføren var på flukt fra en krangel i hjemmet, da han med overlegg kjørte inn i toget. Selv om det ikke var et terrorangrep, var handlingene utført med overlegg og flere døde. Han ble senere dømt for flere tilfeller av forsettlig drap og dømt til livstid i fengsel uten mulighet for prøveløslatelse.

© Getty Images

Den australske massakren -

Den 20. januar 2017 ble Melbournes travle Bourke Street, forvandlet til et skrekkelig åsted da en mann med overlegg kjørte bilen inn i fotgjengerne i gaten. Angrepet, som ble utført på høylys dag, førte til at seks mennesker døde og over 30 ble skadet

© NL Beeld

Den australske massakren -

Etter angrepet ble terror utelukket av myndighetene. Sjåføren, en mann med en historie med voldelig oppførsel og mental ustabilitet, hadde vært på flukt fra politiet etter en episode i hjemmet. De hensynsløse og bevisste handlingene resulterte i et av de dødeligste angrepene i Australias moderne historie.

© Getty Images

Veisperringer -

For å motvirke massepåkjørsler, installeres det veisperringer i mange byer (enten midlertidige eller permanente), som kan forhindre at bilder kommer seg opp på områder der fotgjengere vanligvis ferdes. Disse har vist seg effektive for å forhindre angrep i byer som London og New York. Du finner dem også oppover hele Karl Johan kamuflert som blomsterbed.

© Getty Images

Sikkerhetstiltak under utvikling -

Store begivenheter som maraton, parader og konserter iverksetter nå strengere retningslinjer for kjøretøykontroll. Kontrollpunkter, veistenginger og fysiske barrierer har blitt vanlige virkemidler for å hindre kjøretøy i å nå store folkemengder. Til tross for en rekke sikkerhetsforbedringer, vedvarer trusselen fra massepåkjørsler over hele verden.

Kilder: (The New York Times) (Britannica) (BBC) (CNN) (CISA) (National Institutes of Health)

© Getty Images