© Getty Images

Fossilt drivstoff -

Fossilt drivstoff er ikke uuttømmelig. Det er heller ingen av de historisk ofte brukte ressursene, som kull og naturgass. Enda viktigere, de er også forferdelige for miljøet.

© Getty Images

Vind- og solkraft -

Vind- og solkraft har gitt mer bærekraftige alternativer til bekymringene den globale energiforsyningen står overfor, men begge påvirkes av værforholdene.

© Getty Images

Kunstig sol -

Prosjektet med en «kunstig sol» er et annet, om enn kontroversielt, alternativ som søker å bidra til en mer bærekraftig energiforsyning.

© Getty Images

Likheter -

Den kunstige solen er ikke en replika av den faktiske solen, vitenskapen ikke har funnet opp en slik løsning, men den har noen likheter som gjør dette til et attraktivt prosjekt.

© Getty Images

Mega kjernefysisk fusjonsenhet -

Det kunstige solprosjektet, er en mega kjernefysisk fusjonsenhet. Den genererer energi gjennom en fusjonsprosess som ligner det som skjer på solen.

© Getty Images

Energi til elektrisitet -

Ved å smelte sammen hydrogenatomer (bildet er en modell) for å lage helium ved hjelp av atomkjerner, genererer den kunstige solen deler av denne energien til elektrisitet.

© Getty Images

Atomkjerner smelter sammen -

Så hvorfor kalles det en kunstig sol? Vel, det som driver solen er atomkjerner som smelter sammen for å skape en enorm energimengde.

© Getty Images

Prosesser som driver stjernene -

I hovedsak replikerer denne prosessen «de energiproduserende prosessene som driver stjernene.» Denne replikasjonen har potensial til å endre hvordan vi produserer energi til forbruk fundamentalt.

© Getty Images

Atomkraftverk -

For atomvåpen og kjernekraftverk skjer det motsatte, der det tunge atomet splittes opp i flere mindre atomer.

© Getty Images

ITER -

Frankrike har allerede investert tungt i et slikt prosjekt, ansett som International Thermonuclear Experimental Reactor (ITER), som tidligere var verdens største kunstige sol.

© Getty Images

Samarbeidsinitiativ -

ITER er et samarbeidsinitiativ som involverer bidrag fra 35 land rundt om i verden. Kina er et av de syv hovedmedlemmene i dette prosjektet.

© Getty Images

Fusjonskraft -

Med en vekt på over 1600 tonn, er det kunstige solprosjektet en karbonfri energikilde som ble designet for å produsere 500 megawatt fusjonskraft fra bare 50 megawatt «varmekraft» i minimum 400 sekunder.

© Getty Images

EAST -

I april 2023, klarte Kinas Experimental Advanced Superconducting Tokamak (EAST), et uavhengig initiativ fra Kina, å betjene sin egen kunstige sol med samme resultater som ITER, men tre sekunder raskere.

© Getty Images

Kinesisk innovasjon -

Faktisk regnes Kina som en av de viktigste bidragsyterne til utviklingen av slik teknologi, som sentrerer innovasjon og mestring av utstyret.

© Getty Images

Ny rekord -

I 2025 brøt Kina sin egen rekord, og klarte å opprettholde plasma i imponerende 1000 sekunder, noe som aldri er sett tidligere.

© Getty Images

Banebrytende teknologi -

Denne banebrytende teknologien er satt til å fullstendig endre hvordan vi forestiller oss å generere energi i fremtiden, i samsvar med bærekraftsmålene.

© Getty Images

Ideologi -

Det er mange ideologiske meninger om bruk av kjernefysisk teknologi til energi, særlig etter en rekke ulykker som har forårsaket ødeleggelser for menneske- og dyreliv, samt naturressurser.

© Getty Images

Opprettholde temperaturer -

Utviklingen av kjernekraft har konsekvent stått overfor utfordringen med å opprettholde en temperatur over lengre tid.

© Getty Images

Prestasjon -

Kinas prestasjon med å ikke bare nå temperaturer godt over 100 millioner grader Celsius, men også i 1000 sekunder, er absolutt spennende for kjernefysisk teknologi.

© Getty Images

Opprettholde reaksjoner -

Selv om teknologien fortsatt må forbedres ytterligere, siden utfordringen med denne teknologien er at reaktoren ikke bare må  skape sin egen energi, men opprettholde reaksjonene, er utviklingen i Kina utvikling et stort fremskritt.

© Getty Images

Lengre plasmasløyfer -

Målet om å opprettholde plasmasløyfer med lenger varighet som kraftreaktor, er det Kina og det internasjonale samfunnet prøver å oppnå.

© Getty Images

Hudretusenvis av tester -

Siden oppstarten av EAST i 2006, har den gjennomgått hundretusenvis av tester, noe som har ført til etableringen av andre eksperimentelle forskningsanlegg i Kina relatert til fusjonsenergi.

© Getty Images

Fordeler med fusjonsenergi -

Det er en rekke fordeler med fusjonsenergi. For det første slipper den ikke ut klimagasser. For det andre er det mindre risikabelt totalt sett når det gjelder potensielle ulykker.

© Getty Images

Skadelige biprodukter -

Aspektet med å ikke produsere noen skadelige biprodukter, er det som gjør fusjonsteknologi så attraktivt for å håndtere den globale energikrisen.

© Getty Images

Ubegrenset mengde ren energi -

Ved å etterligne «solens naturlige reaksjon», håper forskerne at teknologien kan produsere en ubegrenset mengde ren energi.

© Getty Images

Tokamak -

EAST bruker smultringformede maskiner, en fusjonsreaktor kjent som tokamak. Plasmaet som produseres beveger seg i en ringform, som sirkler rundt reaktoren med magneter.

© Getty Images

Tokamak -

Det er gjennom disse kraftige magnetene at plasma og atomkjerner blir tvunget til å smelte sammen. Energien frigjøres deretter i prosessen innenfor veggene av tokamak.

© Getty Images

Kommersiell bruk -

Så hva er det som holder oss tilbake fra kommersiell bruk? Enheten må opprettholde stabil drift i tusenvis av sekunder. Plasmaet må sirkulere på en måte der den opprettholder seg selv.

© Getty Images

Kraftproduksjon -

Det er bare ved å oppnå denne milepælen med kontinuerlig kraftproduksjon, at et fusjonsanlegg vil ha reelt, kommersielt potensial og for alltid kan endre måten vi genererer energi.

Kilder: (NDTV) (Newsweek) (The Telegraph) (Live Science)

© Getty Images