© Getty Images

Opprinnelsen til rydding av eksplosiver -

Det å desarmere en bombe og rydde eksplosiver har en lang historie. Vivian Dering Majendie (1836–1898), blir generelt sett på som personen som var banebrytende innen desarmering av bomber. Som offiser i den britiske hæren, tjenestegjorde Majendie som instruktør ved Royal Arsenal i Woolwich.

© Getty Images

Sjefinspektør av eksplosiver -

I 1871, ble han utnevnt til sjefinspektør for eksplosiver (Chief Inspector of Explosives). Det var i denne rollen at Majendie ga råd til regjeringen om ordlyden til den første eksplosivloven. Den ble utarbeidet i 1875 og tok hensyn til produksjon, oppbevaring, salg, frakt og import av krutt, nitroglyserin og andre eksplosive stoffer.

© Getty Images

Feniask terrorbombing -

Majendies ekspertise ble tilkalt under den fenianske bombeterroren i 1881–85. Iscenesatt av irske, republikanske paramilitære grupper i Storbritannia, hadde terroren som mål å avslutte britisk styre i Irland. Jernbanestasjonen Victoria i London og hovedkvarteret til Metropolitan Police (bildet), var blant bygningene som ble sprengt. Majendie desarmerte personlig en rekke bomber, og hans råd under disse angrepene ble offisielt anerkjent for å ha bidratt til å redde liv.

© Getty Images

Sprengninger utført av anarkister i USA -

I forsøket på å bekjempe dynamittbombene som ble brukt av mafiaen for å skremme italienske innvandrere og innbyggere i New York, etablerte byens politiavdeling sin første bombegruppe i 1903. Denne taktiske spesialenheten ble senere kjent som Radical Squad, for responsen på bølgen av bombeangrep utført i 1919 av italiensk-amerikanske anarkister. Bombingen av huset til USAs justisminister Mitchell Palmer i Washington, D.C., var ett av mange slike angrep rettet mot føderale tjenestemenn.

© Public Domain

Masseproduksjon av ammunisjon -

Utbruddet av første verdenskrig førte til masseproduksjon av ammunisjon. Det førte også til at desarmering av bomber ble en formalisert gren av Forsvaret.

© Getty Images

Farene med blindgjengere -

Ettersom det hastet å produsere tusenvis av granater, forårsaket det alle slags produksjonsfeil. En betydelig andel av skuddene avfyrt fra begge sider, endte opp som blindgjengere grunnet defekter.

© Getty Images

Farlig ammunisjon -

Disse blindgjengerne var ekstremt farlige for både militære og sivile. Som svar dedikerte britene en del av Ordnance Examiners fra Royal Army Ordnance Corps, for å løse problemet.

© Getty Images

Brannrør med forsinkelse -

Ikke før britene hadde tatt tak i desarmeringen av blindgjengere, utviklet tyskerne brannrør med forsinket antennelse som på en utspekulert måte etterlignet en blindgjenger.

© Public Domain

Dødelig design -

Slike bomber slippes fra fly og er utviklet for å eksplodere en gang etter sammenstøtet. Korte forsinkelser brukes for at bomben skal trenge gjennom panser og betong før den eksploderer. De med lengre forsinkelse, er ment å forhindre desarmering og andre aktiviteter, de kan forbli i dvale i flere dager og til og med uker.

© Getty Images

Taktisk bruk av bomber med tidsforsinkelse -

Det å ikke vite når en granat kan eksplodere, gjorde jobben med desarmeringen virkelig farlig. På dette bildet står britiske og belgiske offiserer noe nonsjalant ved siden av et udetonert tysk granat i Flandern, under første verdenskrig.

© Public Domain

Udetonerte bomber -

I løpet av 1930-årene satte Nazi-Tyskland i gang et hemmelig kurs for våpenutvikling som resulterte i langt mer sofistikerte bomber med forsinket detonasjon. Disse ble brukt med skremmende suksess under den spanske borgerkrigen og terroriserte  sivilbefolkningen på grunn av usikkerheten rundt når de ville detonere. Oppgaven med desarmering viste seg også langt mer komplisert.

© Getty Images

Moderne metoder for bomberydding -

Starten på moderne bomberydding går tilbake til slaget om Storbritannia og Blitzen i 1940. Omfattende bombeangrep fra tyske Luftwaffe resulterte i tusenvis av bomber med forsinket detonasjon droppet over London og andre britiske byer. Som svar opprettet krigskabinettet egne kompanier som sto for ryddingen, de hadde som oppgave å uskadeliggjøre denne dødelige ammunisjonen.

© Getty Images

Behandles skånsomt -

Tyskerne begynte deretter å utstyre bombene med innretninger som var spesialutviklet for å drepe de som sto for ryddingen, hvis de ble tuklet med.

© Getty Images

Flyteminer -

Flyteminer var vel så farlige. Bombeeksperter måtte ofte trekke i land armerte miner før de startet desarmeringen, og risikere at den detonerte for tidlig.

© Getty Images

The Ordnance Corps -

Britisk ekspertise på desarmering av bomber og miner hadde ikke gått ubemerket hen på den andre siden av Atlanterhavet. USAs krigsdepartement sponset et bomberyddingsprogram som senere ble etablert formelt som en egen skole under tilsyn av Ordnance Corps. Etter angrepet på amerikanske Pearl Harbor i desember 1941, opprettet amerikanerne og deres britiske allierte Naval Mine Disposal School ved Naval Gun Factory i Washington, D.C. (bildet).

© Getty Images

Minedykkere -

Året etter grunnla den amerikanske marinen Underwater Demolition Teams. Dette var spesialiserte minedykkere, som også drev med spesialoperasjoner under vann med dykkerutstyr og miniubåter. Minedykkerne var forgjengerne til marinens SEAL-team som opererer den dag i dag.

© Getty Images

Eksplosivrydding -

De første kompaniene i US Army som drev med eksplosivryddig, ble utplassert i Nord-Afrika og Sicilia i 1943. Avdelingen jobbet med blindgjengere og miner både fra allierte og aksemakten og soldatene ble spesialister på bomberekognosering. Avdelingene ble samlet kjent som Explosive Ordnance Disposal (EOD), et begrep som fortsatt brukes i dag.

© Getty Images

Spesialister -

Etter hvert som konflikten skred frem, økte behovet for flere spesialister til eksplosivrydding. Landminer utgjorde en betydelig trussel, sluppet vilkårlig av både allierte og fienden. Miner fra andre verdenskrig dreper og lemlester fortsatt mennesker i dag. Bildet, fra januar 1945, viser britiske bombeeksperter fra den åttende armé som returnerer til allierte linjer etter å ha uskadeliggjort tyske miner langs kysten av Emilia-Romagna i Italia.

© Getty Images

Oppryddingen -

Den andre verdenskrig etterlot hundretusener av ueksploderte sprenglegemer: granater, miner og bomber i alle mulige varianter, spredt over land og hav over hele verden. Mange lå dypt i bakken og fjerning av det krevde livet til mange modige bombeeksperter. Bildet fra 1950-tallet, viser en bombegruppe som jobber med å fjerne en 907 kilo tung tysk bombe fra nærheten av University College Hospital i London, hvor den hadde ligget siden den ble sluppet i 1941.

© Getty Images

Andre risikoer og farer -

Bortsett fra den alltid tilstedeværende faren for en eksplosjon, er det mange andre risikoer og farer forbundet med udetonert ammunisjon. For eksempel kan korrosjon og skader påført ved støt, gjøre dem umulig å uskadeliggjøre. Og selv om udetonert ammunisjon ikke eksploderer, frigjøres miljøgifter når den brytes ned og forurenser vann og jord over tid.

© Getty Images

Bomberoboter -

På begynnelsen av 1970-tallet utviklet den britiske hæren en bomberobot kjent som Mk3 Wheelbarrow. Den ble brukt av offiserer fra 321 Explosive Ordinance Disposal Squadron (321 EOD), for å uskadeliggjøre bilbomber og rørbomber plantet av den irske republikanske hæren (IRA) under kampene i Nord-Irland.

© Getty Images

Et usannsynlig team -

Tidlige bomberoboter ble kontrollert via tungvinte kontrollkabler. Etter hvert ble imidlertid disse maskinene drevet med fjernkontroll. Ganske ofte måtte likevel en bombeekspert fra hæren inn for å inspisere en mistenkelig gjenstand eller fullføre desarmeringen.

© Getty Images

Bombedraktene kommer på banen -

De første bombedraktene dukket opp i 1967, brukt av politiet som svar på den maoistiske terrortrusselen territoriet sto overfor. Bruken av veibomber og bensinbomber av demonstranter, fikk politiet til å finne måter å etterforske og om nødvendig uskadeliggjøre mistenkte enheter.

© Getty Images

«The long walk» -

Bombedrakter ble mye brukt av  bombeeksperter i den britiske hæren som opererte i Nord-Irland. De gikk ofte som ensomme skikkelser mens de sakte nærmet seg et mistenkelig kjøretøy i sin tunge og tungvinte rustning.

© Public Domain

Lite praktisk -

Bombedrakten beskytter hele kroppen, ettersom en eksplosjon påvirker hele kroppen. Tidlige versjoner av drakten tålte derimot ikke trykket som ble generert av en bombe og eventuelle fragmenter produsert av eksplosjonen.

© Getty Images

Avansert bombedrakt -

Advanced Bomb Suit (ABS) «avansert bombedrakt» ble spesialutviklet for å beskytte EOD-personell mot trusler knyttet til improviserte eksplosive bomber (IED). Hovedkomponenten er kevlar, et kraftig materiale som tåler fragmenter, trykket fra eksplosjonen, slag, varme og flammer.

© Getty Images

Feltarbeid -

Brukeren kan kommunisere med annet personell via samband montert i hjelmen. For bruk i varme strøk, er et valgfritt kjølesystem tilgjengelig. Noen drakter er utstyrt med et selvforsynt pusteapparat.

© Public Domain

Jobbe under vann -

Minedykkere fra US Navy, er opplært til å sikre eksplosiver og desarmere undervannsminer. De kan også håndtere kjemiske, biologiske og radiologiske trusler og er den eneste militære EOD-styrken som både kan hoppe i fallskjerm for å eliminere trusler eller dykke for å desarmere våpen som dette.

© Public Domain

Iron harvest -

I Belgia og Frankrike har de et navn på den årlige innsamlingen som bøndene gjør for å finne udetonert ammunisjon, piggtråd, splinter og kuler som er igjen fra første verdenskrig, den kalles récolte de fer, eller «jerninnhøsting». På bildet er en tysk artillerigranat gravd fram på en åker nær Ypres og venter på deponering.

© Public Domain

Usynlige mordere -

Faktum er at militære konflikter i nyere tid, har etterlatt millioner av udetonerte eksplosiver rundt om i verden. Ifølge FN er det mer enn 100 millioner landminer som  ligger nedgravd i bakken, og truer liv og helse i mer enn 70 land.

Kilder: (Army Historical Foundation) (JSTOR) (Navy Expeditionary Combat Command) (BBC) (The Conversation) (FBI)

© Getty Images