© Shutterstock

Enceladus -

Enceladus, er en av Saturns 146 måner og samtidig et av solsystemets mest fascinerende reisemål for vitenskapen. Denne lille, isdekte verdenen skjuler et globalt hav av flytende, saltvann under overflaten.

© NL Beeld

Enceladus -

Forskere ble først oppmerksomme på dette skjulte havet i 2015, da Cassini-sonden observerte geyserlignende jetstråler som sprutet vanndamp og ispartikler ut i verdensrommet fra området rundt månens sørpol.

© NL Beeld

Enceladus -

De geyserlignende skyene som Cassini-sonden oppdaget, ble drevet opp fra havbunnen av hydrotermale skorsteiner. Det mest fascinerende, er at oppdraget bekreftet at havet på Enceladus inneholder de nødvendige kjemiske ingrediensene for å kunne støtte mikrobielt liv.

© Public Domain

Enceladus -

NASAs James Webb romteleskop, gjorde en ny oppdagelse da instrumentene avslørte detaljer om hvordan Enceladus forsyner hele systemet rundt Saturn med vann.

© NL Beeld

Mimas -

Innenfor dette systemet finner vi Mimas, en annen av Saturns måner, som antas å inneholde store vannreserver. Mimas er avbildet mot den kjølige, blåstripete bakgrunnen av Saturns nordlige halvkule.

© Getty Images

Mimas -

Mimas, som også ble fotografert flere ganger av Cassini, har en overflate preget av mange kratere og fremstår utad som geologisk inaktiv. I 2024 avslørte imidlertid forskere ved Paris-observatoriet i Frankrike, data som bekrefter at det finnes et hav under hele den isdekte overflaten på månen.

© Public Domain

Mimas -

Forskerne kom fram til dette ved å studere hvordan rotasjonen til Mimas påvirker banen, forårsaket av små oscillasjoner kjent som librasjoner. Disse egenskapene kan kun forklares ved tilstedeværelsen av et bølgende hav under overflaten. Funnene ble publisert i tidsskriftet Nature, den 8. februar 2024.

© Public Domain

Ceres -

Dvergplaneten Ceres ligger i det indre av hovedasteroidebeltet mellom banene til Mars og Jupiter.

© Public Domain

Ceres -

Forskere tilknyttet romsonden Dawn fra NASA, bekreftet at Ceres har vann som siver opp til overflaten, noe som tyder på at det finnes et eldgammelt underjordisk hav.

© Public Domain

Ceres -

Hvis hypotesen er riktig, har Ceres sannsynligvis en solid kjerne og en kappe av vannis. Om dette bekreftes, vil denne lille planetmassen ha mer vann enn Jorden. Diagrammet viser en mulig intern struktur av Ceres.

© Public Domain

Europa -

Allerede på 1960-tallet fastslo NASA-forskere at Europas overflate i hovedsak består av vannis. Flere tiår senere fortsetter den fjerde største av Jupiters 95 måner å fascinere. Den nylige oppdagelsen av nye typer saltis, kan forklare materialet i de lysebrune sprekkene og stripene som kjennetegner overflaten, samtidig som den gir innsikt i sammensetningen av den isdekte kappen på Europa.

© NL Beeld

Europa -

Europa antas å ha en kjerne av jern, en kappe av stein og et hav av saltvann. Dette enorme væskehavet ligger under et skall av is som trolig er 15 til 25 km tykt, og har en estimert dybde på 60 til 150 km. Kan dette miljøet gi grunnlag for livsformer?

© Public Domain

Europa -

For å svare på det spørsmålet, må en eventuell sonde bore seg gjennom Europas jernharde skall til havet under. Dette er fordi alt materiale som luftes ut fra Europas hav som havner på overflaten blir bombardert av dødelig stråling. Strålingen bryter molekyler fra hverandre og endrer den kjemiske sammensetningen av materialet, og ødelegger muligens eventuelle biosignaturer, eller kjemiske tegn som kan avsløre tilstedeværelse av liv.

© Public Domain

Ganymede -

Ganymedes er Jupiters største måne. Det er også den største satellitten i solsystemet. I 2015 fant romteleskopet Hubble fra NASA de beste bevisene for et underjordisk hav av saltvann.

© NL Beeld

Ganymede -

Seks år senere oppdaget Hubble bevis på vann i månens atmosfære, som et resultat av den termiske flukten av vanndamp fra månens isdekte overflate.

© Getty Images

Ganymede -

Men det som ligger under overflaten, er det som fascinerer forskerne. Ganymedes kan inneholde mer vann enn alle hav på jorden til sammen, men temperaturene der er så lave at vannet på overflaten fryser, og havet ligger omtrent 160 km under skorpen. Bildet viser et tverrsnitt av de mulige interne strukturene til den enorme månen.

© Getty Images

Mars -

Nesten alt vann på Mars i dag eksisterer som polar permafrost. Isen dekker de to polene på den røde planeten, den nordlige polkappen (avbildet) og den sørlige polkappen.

© Getty Images

Mars -

I 2015 ble de mørke, smale stripene på skråningene av Hale Crater, som ble observert av Mars Reconnaissance Orbiter (MRO), tolket som resultatet av sesongbaserte strømmer av vann på overflaten av Mars. Senere bekreftet NASA ivrig, at de hadde bevis for at det faktisk renner flytende vann på overflaten av Mars.

© Getty Images

Mars -

Disse mørke linjene i fjellskråningene kalles recurring slope lineae (RSL). MRO, som bruker et kompakt spektrofotometer, oppdaget hydrerte salter, noe som støtter hypotesen om at stripene dannes av saltlake.

© Getty Images

Mars -

Videre analyse utført av romsonden, som er spesialdesignet for å lete etter vann på Mars, avdekket et tverrsnitt av den underjordiske isen på Mars, som er eksponert i en bratt skråning, sett her med kraftig blåfarge etter fargeforbedring. Romfartøyet, som ble skutt opp i 2005, fortsetter å operere på Mars, langt utover den opprinnelige designlevetiden.

© Public Domain

Mars -

Tidligere, i 2004, studerte marsroveren Opportunity fra NASA, lagene i Burns Cliff-skrenten i Endurance-krateret. Den fotograferte det som senere ble identifisert som gamle elver og grunnvann, satt over det som en gang var en enorm sanddyne.

© Public Domain

Mars -

Det er antatt at Eridania-regionen, i det sørlige høylandet på Mars, en gang hadde en stor innsjø med et vannvolum større enn alle de andre innsjøene på Mars til sammen. De relativt godt bevarte hydrotermale avsetningene på havbunnen i Eridania, er samtidige med de tidligste bevisene for liv på jorden, i potensielt lignende miljøer, for 3,8 milliarder år siden.

© Public Domain

Mars -

Planetens gigantiske Valles Marineris, kan sammenlignes med Grand Canyon på jorden, men er like lang som bredden på USA. En studie utgitt av University of Colorado og NASA 5. desember 2002, teoretiserte at vannet, som kan ha gravd ut kløfter som Valles Marineris, kom fra korte kataklysmiske hendelser forårsaket av asteroider som kolliderte med Mars og smeltet is under bakken.

© Getty Images

Neptun -

Under overflaten, inneholder både Neptun (avbildet) og Uranus omtrent 50 000 ganger mer vann enn det som finnes i havområdene på jorden. Disse planetene er universets isgiganter, men sammensetningen er ikke helt det man skulle forvente.

© Getty Images

Neptun -

Neptun, den åttende og fjerneste kjente planeten fra solen, er den tetteste av de to, selv om den er litt mindre. Det meste av massen (80 % eller mer) består av en varm, tett væske av frossen materie: vann, metan og ammoniakk. På samme måte ligger det under den 4828 km tykke atmosfæren rundt Uranus, et væskerikt lag som ligner på det som finnes på Neptun.

© NL Beeld

Neptun -

Neptun har ikke et klart overflatelag. I stedet går gassen over i en blanding av issørpe og vann. Begge planetene kan ha et hav.

© Getty Images

Kometer -

Kometer inneholder enorme mengder vann. Ikke så rart, egentlig. Disse små himmellegemene er i hovedsak kosmiske snøballer laget av frosne gasser, stein og støv. Bildet viser kometen Hale-Bopp, sett over det forhistoriske monumentet Stonehenge i England den 28. mars 1997.

© NL Beeld

Kometer -

Den karakteristiske halen på en komet, forklares av smelting og fordampning av flyktige stoffer. Vi vet dette takket være en spenstig studie som ble gjennomført i 2014, da romsonden Rosetta landet på kometen 67P/Churyumov-Gerasimenko.

© Getty Images

Kometer -

Rosetta, som ble sendt opp av den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) i 2004, hadde en landingsmodul som het Philae, den landet på kometen og samlet inn detaljerte data fra overflaten. Rosetta avdekket at sammensetningen av vanndamp fra Churyumov–Gerasimenko, var blandet med betydelige mengder formaldehyd og metanol.

© NL Beeld

Kuiperbeltet -

Utenfor Neptuns bane, i et område av verdensrommet hvor Pluto, de fleste andre kjente dvergplaneter og noen kometer holder til, ligger Kuiperbeltet. Denne flate ringen av isete, små himmellegemer, er så fjern fra solen at selv gasser er i fast form. Denne mørke, frosne yttergrensen av solsystemet er enormt, mystisk og lite forstått.

© NL Beeld

Vann utenfor vårt solsystem -

I 2018 identifiserte NASA en stor mengde vann i atmosfæren til en gigantisk eksoplanet kjent som WASP-39b. Forskere brukte romteleskopene Hubble og Spitzer for å finne «fingeravtrykkene» av vann rundt WASP-39b, som ligger 700 lysår fra Jorden. En eksoplanet er forresten en planet som går i bane rundt en stjerne utenfor vårt eget solsystem.

© Public Domain

Kosmisk sky -

En fantastisk oppdagelse, som ble gjort i 2022, sjokkerte og begeistret både astrofysikere og astronomer. Ved å bruke to forskjellige teleskoper, ett på Hawaii og ett i California, identifiserte forskerne den største og eldste vannmassen som noen gang er oppdaget i universet. En gigantisk, 12 milliarder år gammel sky som rommer 140 trillioner ganger mer vann enn alle hav på jorden til sammen.

© Getty Images

Et univers av vann -

Skyen av vanndamp ble observert rundt et supermassivt svart hull kalt en kvasar. Tilstedeværelsen viser at vann har vært utbredt i universet omtrent så lenge det har eksistert, ifølge forskerne.

Kilder: (The Planetary Society) (Nature) (NASA Science) (Space.com) (ESA/Hubble) 

© NL Beeld