Hva er en solstorm? Her er alt du trenger å vite -

Jorden varmes opp, men den står ikke bare overfor trusler fra klimaendringer. Solen opplever også «værforandringer», og en ting du kanskje har hørt om er solutbrudd eller rettere sagt solstormer. Men hva er det egentlig? Vel, vi kan tenke på dem som stormer som finner sted på overflaten av solen. Energi som er bygget opp frigjøres og skaper en magnetisk storm. Svingninger i magnetfeltet kan noen ganger merkes så langt unna som her på jorden! Så, bør vi være bekymret? Alt er avhengig av størrelsen på stormen.

Fascinert? Klikk deg videre for å lese mer om potensielle påvirkninger på jorden fra solstormer.

© Getty Images

Hva er en solstorm? -

En solstorm er et intenst utbrudd av stråling. Det innebærer en stor frigjøring av magnetisk energi, som er assosiert med solflekker.

© Shutterstock

Hva er en solstorm? -

Utbrudd på solen er de største eksplosive hendelsene i hele solsystemet. De kan sees som lyse flekker på solen.

© Shutterstock

Hva er en solstorm? -

Et utbrudd kan vare alt fra noen få minutter til flere timer. En solstorm frigjør fotoner (lyspartikler) ved nesten alle bølgelengder i spekteret.

© Shutterstock

Målinger -

Den primære måten et utbrudd på solen måles, er via røntgenstråler og optisk lys. Steder der partikler (elektroner, protoner og tyngre partikler) akselereres, regnes også som en solstorm.

© Shutterstock

Utbrudd på solen i 2024 -

I februar 2024 hadde solen to utbrudd og sendte ut kraftige flammer. Det første toppet seg klokken 23:07 CET. 21. februar 2024, og den andre nådde toppen klokken 06.32 EST 22. februar 2024.

© Shutterstock

Solar Dynamics Observatory -

NASAs Solar Dynamics Observatory, ser hele tiden på solen. I februar 2024 tok det tok bilder av solflammene under utbruddet.

© Shutterstock

Forstyrrelser -

Solstormer og utbrudd kan påvirke radiokommunikasjon, strømnett og navigasjonssignaler.

© Shutterstock

Forstyrrelser -

Som et resultat, avhengig av styrken på eksplosjonen, kan de utgjøre potensiell risiko for både romfartøy og astronauter.

© Shutterstock

Klassifisering -

Intensiteten til eksplosjonen avgjør hvilken klassifisering utbruddet tilhører. De kraftigste er X-klasse, etterfulgt av M-, C- og B-klasse, utbrudd i A-klasse er de minste.

© Shutterstock

Klassifisering -

Det første utbruddet ble klassifisert som en X1.8. Det andre, ble klassifisert som et X1.7. X-klassen angir de mest intense utbruddene, mens tallet gir mer informasjon om styrken.

© Shutterstock

Energiproduksjon -

I likhet med Richter-skalaen som måler styrken til jordskjelv, representerer hver klassebokstav en 10-dobling i energiproduksjonen.

© Shutterstock

Energiproduksjon -

M-klasse utbrudd er 10 ganger mindre enn X-klasse utbrudd, etterfulgt av C-klasse, B-klasse og til slutt A-klasse. A-klasse utbrudd er for svake til å påvirke jorden i noen særlig grad.

© Shutterstock

Solstorm i 2003 -

En solstorm i 2003 var så kraftig at den overbelastet målesensorene. Før de falt ut, rapporterte sensorene et X28 utbrudd.

© Shutterstock

Geomagnetiske stormer -

Sterke M- og X-klasse utbrudd kan føre til en stor frigjøring av plasma og magnetfelt fra solen. Dette kan resultere i geomagnetiske stormer.

© Shutterstock

Geomagnetiske stormer -

Geomagnetiske stormer kan føre til nordlys nærmere ekvator enn det som er mulig under rolige forhold. I 1989 kunne nordlys sees så langt sør som Florida og Cuba etter et utbrudd på solen.

© Shutterstock

Radiofrekvens -

Under et utbrudd kan M- og X-klasse-utbrudd også forårsake mindre til omfattende radioavbrudd på den siden av jorden som vender mot solen.

© Shutterstock

Solsyklus -

Disse utbruddene er nært knyttet til solsyklusen. Dette er en cirka 11-årig syklus med solaktivitet, drevet av solens magnetfelt.

© Shutterstock

Magnetisk sammenblanding -

Solens overflate er et magnetisk blandet sted. Elektrisk ladede gasser genererer elektriske strømmer. Disse strømmene fungerer deretter som en magnetisk dynamo, og skaper magnetiske felt.

© Shutterstock

Magnetisk sammenblanding -

På grunn av den turbulente naturen til gassene som skaper disse, vrir de magnetiske feltene seg kontinuerlig, floker seg sammen og omorganiserer seg selv.

© Shutterstock

Elektromagnetisk stråling -

Denne ustabile magnetfeltadferden er det som fører til utløsningen av utbrudd på solen, når enorme mengder elektromagnetisk stråling frigjøres fra solens overflate.

© Shutterstock

Elektromagnetisk stråling -

Elektromagnetisk stråling er en form for energi som inkluderer radiobølger, mikrobølger, røntgenstråler, gammastråler og synlig lys.

© Shutterstock

Solflekker -

Solflekker er mørkere, kjøligere deler av soloverflaten der magnetiske felt er spesielt sterke. Solutbrudd har en tendens til å stamme fra disse.

© Shutterstock

Solflekker -

I perioder med lav solaktivitet, når det ikke er noen solflekker tilstede, er det usannsynlig at det vil oppstå en solstorm.

© Shutterstock

Solsyklus 25 -

Vi er for øyeblikket i solsyklus 25, med solmaksimum spådd å inntreffe i 2025. Toppen av solflekkaktivitet faller sammen med solmaksimum.

© Shutterstock

Solstormens hastighet -

Vi har ikke lang tid på oss til å reagere på en solstorm når de oppstår. Strålingen som sendes ut beveger seg med lysets hastighet og kan nå jorden på bare åtte minutter.

© Shutterstock

Solstormens hastighet -

Vår evne til å forutsi romvær har blitt bedre de siste årene, men det er fortsatt en vanskelig oppgave. Flere organisasjoner holder et øye med svingningene i været på solen.

© Shutterstock

Rapportering av solstormer -

Organisasjoner som NASA, NOAA og US Air Force Weather Agency (AFWA) overvåker solen for slike utbrudd.

© Shutterstock

Rapportering av solstormer -

Disse organisasjonene kan sende ut advarsler til teknologisektorer som er sårbare for solfakkelaktivitet, slik at passende forholdsregler kan tas.

© Shutterstock

Forstyrrelser -

Selv om solstormer kan forårsake betydelige teknologiske forstyrrelser, kan ikke energien deres gjøre noen varig skade på selve jorden. Så du trenger ikke bekymre deg!

Kilder: (Space) (NASA) (NCEI) (Deseret News) (Scientific American)

© Shutterstock